VIRTUELLE OG EKTE REISER: Selvkjørende busser er allerede på veiene på Kongsberg, og med VR- og AR-briller kan virkeligheten få nye dimensjoner. Her fra Mercedes sitt utviklingssenter. Foto: Daimler
VIRTUELLE OG EKTE REISER: Selvkjørende busser er allerede på veiene på Kongsberg, og med VR- og AR-briller kan virkeligheten få nye dimensjoner. Her fra Mercedes sitt utviklingssenter. Foto: DaimlerVis mer

Kommentar:

Teknologiåret 2018: Dette gleder og gruer vi oss til

KOMMENTAR: Det meste blir enklere og bedre, men utviklingen fører samtidig til noen nye utfordringer.

Så er nok et år over, og Dinside har i 2017 publisert flere produkttester enn på flere år. Vi i teknologiredaksjonen har testet stort sett alle de mest interessante mobiltelefonene, i tillegg til en rekke modeller i mellomklassen, dusinvis av PC-er og 2-i-1-produkter, nettverksutstyr, TV-er, skrivere, høyttalere, hodetelefoner og mye annet.

Teknologien som imponerte oss aller mest i året som gikk, har vi allerede oppsummert i denne artikkelen.

Elektronikkmessen for de store nyhetene

Om få dager åpner årets CES-messe i Las Vegas dørene, og Dinside er som vanlig på plass for å formidle nyheter om den mest spennende teknologien som kommer i det nye året.

KOMMENTATOR: Dinsides mangeårige dataredaktør Bjørn Eirik Loftås ser inn i krystallkulen nok en gang. Foto: Jamieson Pothecary
KOMMENTATOR: Dinsides mangeårige dataredaktør Bjørn Eirik Loftås ser inn i krystallkulen nok en gang. Foto: Jamieson Pothecary Vis mer

Nok en gang kommer løsningene som vil gjøre hverdagen litt enklere for oss, til å være i fokus på messa. Sentralt i dette står robotene.

2017 skulle bli året da robotene kom for fullt, men de kommer nok til å prege 2018 i mye større grad. Ikke først og fremst i form av pene humanoider som smiler til deg og ruller over gulvet for å hente avisen (selv om de også har fått vind i seilene), men i form av kunstig intelligens som er bakt inn i systemene vi bruker til dagen, som oppslagsverk, kart- og navigasjonsløsninger, kundeservice, musikk- og filmstrømmetjenester: Systemer som lærer å forstå deg, for etter hvert å kunne gi deg nøyaktig den hjelpen eller det innholdet du ønsker og trenger, der og da.

Ikke minst når du er på veien.

Autonome kjøretøy mot fremtiden

Kjøretøy har de siste årene fått en sentral plass under teknologimesser, og her spiller den kunstige intelligensen naturligvis en viktig rolle. Nye biler analyserer allerede i dag kjøremønsteret ditt og advarer deg når du blir trøtt eller er i ferd med å komme for langt ut på veiskulderen, de sørger for at du holder avstanden i køen og bremser opp automatisk når det kommer en hindring i veibanen.

Dette er imidlertid bare som bifunksjoner å regne, i fremtidens helautomatiske bil-hverdag.

Selvkjørende biler var for få år siden science fiction, men allerede nå er teknologien moden for utrulling, og prøveprosjekter med selvkjørende busser testes ut, blant annet på Kongsberg. 2018 vil nok mer sannsynlig by på en evolusjon av dagens løsninger enn en revolusjon, men om få år kommer selvkjørende biler og busser til å dominere fullstendig i trafikkbildet.

I 2018 og noen år framover vil disse farkostene dele veien med vanlige kjøretøyer, men snart kommer hastigheten bli så høy og veikryssene så komplekse at det av kø- og trygghetshensyn kun vil være plass til selvkjørende farkoster på motorveiene. Biler med ratt og pedaler vil bli henvist til side- og småveiene, før de til slutt vil forsvinne helt.

Folk flest vil kjøre kollektivt, for du behøver ikke lenger traske til holdeplassen hvis du ikke ønsker det; du kan fint bli hentet hjemme.

Takstene avhenger nemlig av hvor raskt du ønsker å kommer fram, hvor du vil bli hentet og hvor mange du synes det er greit å dele transportmiddel med. Ønsket transportmiddel bestiller du enkelt via mobilen, og betalingen gjør du naturligvis også via denne.

Betaling uten forsinkelse

Betalingskort vil raskt bli ansett som gammeldags, tror vi. Så spørs det da, om det blir Vipps eller en av de store, internasjonale betalingstjenestene for mobil som kommer til å bli foretrukket betalingsløsning.

I løpet av året har Vipps vippet andre aktører av banen her hjemme, og snart vil vi endelig få pengene inn på konto i samme øyeblikk som den som vippser trykker på Send-knappen. Det skulle egentlig bare mangle i 2018.

Slike forbedringer er dessuten tvingende nødvendig, for snart kommer de virkelig store lokomotivene på banen også her hjemme. Når Apple Pay og Google Pay blir tilgjengelig, snakker vi om langt tøffere motstand på motsatt banehalvdel enn MobilePay og Mcash.

I butikkene blir stadig flere kasser selvbetjente, og trenden forventer vi vil skyte fart i det nye året. Vi klarer det jo på nett, så da bør vi jo også klare det i den fysiske verdenen?

Og på nett blir det enklere å handle enn noen gang. Komplett har for eksempel nettopp annonsert handel med ett eneste klikk. Du finner varen din i butikken, trykker Kjøp nå - og dagen etter har du varen i hende. Flere vil komme etter med lignende konsepter. Vi tror det vil skape en enorm vekst i netthandelen når alle får til å betale, hver eneste gang.

Så kan man selvsagt spørre seg om hvilken rolle bankene skal ha i kjøpsprosessen. På sidelinjen står nemlig Bitcoin, Ethereum og andre desentraliserte kryptovalutaer klare til å revolusjonere måten vi tenker transaksjoner på, helt uten banken som mellomledd.

Det siste året har interessen (og kursene) eksplodert, og stadig flere investerer nå i kryptovaluta, både privatpersoner og selskaper.

Spørsmålet er bare om bankene har tatt fenomenet inn over seg i tilstrekkelig grad, og om hvorvidt de kommer til å spille på lag med utviklingen i stedet for å bekjempe den. Sistnevnte har ført til mange store fall under tidligere historiske paradigmeskifter.

Mobilen fortsatt dingsen over alle dingser

Om det blir noen store paradigmeskifter innen mobiltelefoni i 2018, slik vi så for ti år siden da Apple lanserte sin første iPhone, er heller tvilsomt. Rent fysisk forventer at flere produsenter kommer til å pensjonere fingeravtrykkleseren og hjem-knappen, og i stedet fokusere på ansiktsgjenkjenning - ikke bare for å logge på telefonen, men etter hvert også som sikkerhet når du skal logge deg inn i nettjenester og bekrefte betalinger.

På datasiden kommer det imidlertid et paradigmeskifte rundt år 2020. Da forventer markedet at utrullingen av femte generasjon mobile datanett (5G) vil starte, med inntil 100 ganger høyere hastighet enn 4G og enormt mye større kapasitet.

Sannsynligvis vil introduksjonen tvinge fram fri data-pakker fra teleoperatørene, slik våre naboland allerede har hatt i lang tid. Da er det ikke lenger mange gode grunner igjen for å beholde det tradisjonelle bredbåndet i heimen.

Mange spår dessuten at 5G og senere generasjoner mobilnett kommer til å erstatte gammel infrastruktur og bli hovedbærer for både TV- og radiosignaler, i tillegg til tradisjonell mobildata og telefoni.

I en slik verden vil endelig TV- og radiokanalene få like nøyaktige statistikker som nettaviser og strømmetjenester har i dag, noe som er umulig med tradisjonell kringkasting.

Hva vi skal med DAB-nettet i et slikt scenario, kan man selvfølgelig undre seg over; en løsning mange forventer knapt vil bli ofret en parantes i teknologihistorien.

Slutt for sim-kortet?

Lenge før DAB-nettet erstattes av mobilnettet, kan vi sannsynligvis endelig vinke farvel til det fysiske sim-kortet i telefonene våre. Det er det største hinderet for fritt bytte av mobilleverandør i dag.

Med digitale sim-kort (e-sim) kan du derimot bytte leverandør på sekunder via en app , eller være knyttet til flere aktører samtidig, og enkelt veksle mellom dem etter behov via skjermen. Nylig annonserte Telenor at de er på ballen, og vil lansere de første e-sim-løsningene allerede i 2018.

Vanskeligere å oppdage juks

Vi kan ikke slippe mobiltelefonen helt uten å kommentere det mange bruker den mest til: Dokumentere og dele øyeblikk fra dagliglivet. Vi slutter aldri å bli forbauset over hvilke store sprang bilde- og videokvaliteten har gjort den siste tiden.

Takket være svært kraftig maskinvare kan de fysiske begrensningene i optikken nå langt på vei omgås ved å bruke digitale filtre og ved å sy sammen en rekke eksponeringer, gjerne fra flere objektiver. Alt gjort i løpet av brøkdelen av et sekund.

Spesielt portrettmoduser, med kunstig uskarping og sømløse utskiftinger av bakgrunner, kunstig belysning og annet som simulerer utstyr i mange-tusen-kronersklassen, imponerer oss, og vil neppe imponere oss mindre når Apple, Samsung og de andre er på banen med neste generasjon mobiler i 2018.

Disse nyvinningene innebærer samtidig at vi må være ekstra på vakt for ting som ikke helt er slik som de fremstår. Et bilde eller video er ikke nødvendigvis en korrekt fremstilling av virkeligheten, og de teknologiske nyvinningene gjør at denne formen for fake news blir stadig vanskeligere å avsløre.

Juks kan også være bra!

Juks kan være så mangt, og noen ganger er den både tilsiktet fra avsender og kjent for mottaker. Vi tenker selvfølgelig på kunstig virkelighet og blandet virkelighet (VR og AR).

Brukt på riktig måte, er slike løsninger helt suverene: Du kan for eksempel besøke steder og overvære konserter virtuelt gjennom VR-briller, og skoleelever og studenter kan betrakte virtuelle gjenstander som tilsynelatende er plassert midt i klasserommet - gjennom mobilskjermen og fra alle vinkler. Vi forventer å se mange slike løsninger i 2018.

Bare teknologien brukes riktig, er det knapt noen grense for hvor nyttig den kan være. La det stå igjen som en ledesnor for det nye teknologiåret.

Vi lover uansett å være på ballen, og skal fortsatt fortelle deg om alt det spennende som skjer - og hva teknologien betyr for deg - hver eneste dag også i 2018

Da gjenstår det bare å ønske alle våre lesere et riktig godt nytt teknologiår!