Styr datamaskinen med tankene

Den neste datarevolusjonen kan bli at datamaskinene flytter bort fra skrivebordet og inn i oss. Dette er ikke science fiction. Gjennombruddet kom da forskere ved Emory University i USA lyktes i å operere inn kontrollenheten til en datamaskin i hjernen på en sterkt funksjonshemmet mann.

Ulike forskningsprosjekter i USA, både ved universiteter og ved Xerox Palo Alto Research Center, konsentrerer seg om mikroskopisk datateknologi. Hvordan skal man kunne produsere mikroskopiske datasystemer? Hvordan skal datateknologi kunne integreres med menneskets kropp? Hvordan kan DNA brukes for å bygge mekanismer som både er mikroskopiske og som kan fungere sammen med organiske funksjoner?

Glassrør i hjernen

Roy Bakay, forsker ved Emory University i Georgia, USA, har klart å operere inn to små glassrør i hjernen til en 53 år gammel mann som var helt ufør og ute av stand til å snakke.

Glassrørene ble dekket av stoffer fra mannens egne hjernenerver. Mannens egne hjerneceller ble plassert i hvert av glassrørene. Cellene, som fortsatt fungerer som en del av hjernen til mannen, sender ut signaler som glassrørene fanger opp. Glassrørene er i stand til å sende signalene videre til en datamaskin utenfor mannens egen kropp.

Mannen er under trening. Etter de første ukene klarte han å sende ut enkle signaler slik som opp, ned, høyre og venstre. Nylig ble det rapportert at mannen på denne måten klarte å bevege en markør, slik at han kan velge bokstaver, og skrive fulle setninger direkte på skjermen. Og alt styres med tankene hans.

Målene går langt utover dette. Ikke bare er det et mål at han selv skal kunne skru lys av og på, justere sengen, kalle på en sykepleier osv. Det er også et mål at han skal kunne koble seg opp på Internett og sende epost.

Foreløpig er forskningen ved Emory University i sin spede begynnelse. Forskningen som i dag kretser rundt funksjonshemmedes behov, kan snart spre seg videre til funksjonsfriske mennesker.

Nanoteknologi

Nanoteknologi er nok et fremmedord for de fleste av oss. Men teknologien er på full fart inn i vår virkelighet. Nanoteknologi dreier seg om muligheten for å kunne lage produkter direkte på molekylnivå. Dette er det bare naturen som klarer i dag.

Nanoteknologi er gjenstand for omfattende forskning, bl.a. hos Xerox Palo Alto Research Center, hvor man har drevet med teoretisk forskning på nanoteknologi i flere år.

Nobelprisen i kjemi i 1996 gikk til en gruppe forskere for deres arbeid med "nanorør". Nanorør er karbonstrenger med en tykkelse av 1/50.000 av et menneskehår. De er godt egnet til å lede strøm, og er foreløpig trolig det viktigste gjennombruddet for nanoteknologien. Med nanorøret er en av de viktigste byggesteinene i den mikroskopiske datamaskinen allerede på plass.

Nanoteknologien kan innen få år få stor betydning for hvordan vi produserer datamaskiner, og ikke minst for størrelsen deres. Mikroskopiske datastyrte roboter vil være i stand til å gjøre avanserte inngrep i kroppen, og dessuten overvåke kroppens egne funksjoner.

DNA som byggemateriale for datamaskiner

Det siste gjennombruddet ble offentliggjort tidligere i denne måneden. Forskere ved New York University klarte å sette sammen to DNA-strenger, forbundet av en DNA-bro. DNA-strukturen bøyer seg som en hengsel når den påvirkes av et bestemt kjemisk stoff.

Forskerne klarer å få den til å bevege seg likt hver gang. Startpunktet og sluttpunktet er alltid det samme. Men Nadrian C. Seeman, som leder forskningen, vedgår at de fortsatt ikke vet hva som skjer mellom disse to punktene.

Seeman forteller at strukturer som dette kan bli brukt i mikroskopiske roboter. Selv om en nyttig bruk av den kunstig lagde DNA-strengen er langt inn i fremtiden, har gjennombruddet til forskerne ved New York University blitt møtt med svært positiv respons fra andre forskermiljøer i USA.

Etikk?

I USA er den etiske debatten allerede i gang. Skrekkeksempler på hvordan maskinen kan overta, møter vidunderlige visjoner om hvordan sykdommer kan bekjempes og livslengde og livskvalitet økes.

DinSide forsøkte å lokalisere norsk forskning på nanoteknologi, men klarte ikke å lokalisere noe annet enn referanser til forskning som finner sted i USA. Dermed er det naturlig at vi ennå ikke har fått noen etikkdebatt om temaet her hjemme.