SoundBlaster Live! del 2

DinSide har nå testet SoundBlaster Live! sammen med forskjellige musikkprogrammer. Er kortet et godt valg også for de som ønsker å lage musikk? Vi gir deg våre synspunkter på det.

Et lydkort kan være så mangt, og SoundBlaster Live! er svært så omfattende. Sammen med forskjellige programmer kan det bli kjernen i et hjemmestudio. Det eneste du strengt tatt trenger er en bra mikrofon, hvis du skal synge eller spille inn et akustisk instrument. Et MIDI-instrument er også praktisk for å spille inn musikk i et sequenserprogram.

Vi har testet mange forskjellige musikkprogrammer, både de som følger med og noen profesjonelle programmer. Av audio-sequencerprogrammer (hvor du kan jobbe både med lyd- og MIDI-opptak) har vi testet både Cubase VST 3.55, Logic Audio Platinum og Musicator Win 3. Av andre programmer har vi testet Acid, som er et program som jobber med looper (korte lydbiter og rytmefigurer som gjentas og danner de forskjellige mønstre i en sang) og ReBirth RB-338, som har virtuelle versjoner av gamle trommemaskiner og bass-bokser fra Roland, som brukes mye i teknomusikk.

Rikt utvalg av drivere

Vi fant ut at kortet fungerte utmerket sammen med alle disse programmene. SoundBlaster Live! har både ”gamle” MME-drivere, som alle musikkprogrammer kan bruke, DirectSound-drivere som bare de mest moderne programmer bruker og ASIO-driver (Audio Stream In/Out) som er Steinbergs egen drivertype som blant annet brukes i Cubase VST.

Stabiliteten i MME-driveren er ikke helt optimal. Det vil si at sampleraten som rapporteres til musikkprogrammet ikke er helt stabil. Dette betyr ikke at det er noe galt med lydkvaliteten, men at driveren ikke forteller nøyaktig nok hvor i en lydfil avspillingen er til enhver tid. Dermed kan det bli vanskelig å synkronisere MIDI og Wav-filer. Noe som kan resultere i at lydbildet blir upresist. Særlig hvis musikken er veldig stram rytmisk, som moderne dansemusikk alltid er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Musicator kan kjøre en kalibreringsrutine for å registrere den virkelige sampleraten i systemet, og gi tilbakemelding til Windows om posisjonen i lydfilene. Her tok det over 34 minutter før kalibreringen var ferdig. Til sammenligning tar et annet populært lydkort, Gina (og Darla) fra Event, bare 52 sekunder. Det gamle AWE32 tar i underkant av 44:52 minutter og Pinnacle fra Turtle Beach tar 8:45 minutter.

Hvor mye dette spiller inn avhenger også av hvilket program som brukes, og hvordan dette kommuniserer med driveren og lydkortet. Dessuten avhenger det av det musikalske materialet. Mange korte lydbiter fungerer bedre enn få og lange spor. Vi opplevde ikke noen store problemer på det materialet vi brukte, som stort sett besto av middels korte og korte segmenter.

MIDI og SoundFonts

Creative har helt siden AWE32 hatt muligheten til å laste ned egne lyder til MIDI-delen. I AWE32 var det vanlige SIMM’er som satt på kortet, og du kunne sette i 2 stk. 16 MB SIMMer, men bare 28 av de 32 MB kunne brukes. I AWE64 var det spesielle (og dyrere) minnemoduler som ble brukt, mens i SoundBlaster Live! er det bare systemets minne (i selve PCen) som brukes. Det er klart den billigste og beste løsningen, men krever at kortet sitter på PCI-bussen. ISA blir for tregt.

Filformatet for de alternative lydene heter SoundFonts, og parallellen til fonter, eller skrifttyper på norsk, er åpenbar. Microsoft og MIDI Manufacturers Assosiation (MMA) har definert et alternativt format, som heter DownLoadable Sounds (DLS). Dette er heldigvis ikke noe stort problem, verken på kort eller lang sikt. Det finnes nemlig et rimelig svensk shareware-program som heter Awave, som konverterer elegant mellom disse formatene. Dessuten har alle involverte parter nå blitt enige om et nytt format som faller inn under MPEG-4. Dette blir det nye mediaformatet med undervarianter, som ser ut til å dekke absolutt alt innen mediaformater.

Redigering av egne samplinger

SoundBlaster Live! del 2

Med redigeringsprogrammet Vienna, som kan lastes ned fra Creatives nettsted, kan du lage egne SoundFonts. Her kan du laste inn Wav-filer, og fordele disse utover MIDI-tangentene, og justere filtre og andre parametre som bestemmer lydens karakter.

Vi testet ut dette med en samling samplinger av et gammelt Hammond B-3, (et klassisk jazz-orgel) som vi har brukt i mange forskjellige sampling-baserte instrumenter. Disse lydene ble i sin tid tatt opp på DAT, overført til en Mac, og redigert i forskjellige redigeringsprogrammer til bruk i det profesjonelle samplerkortet SampleCell. Senere har lydene blitt overført til Akai-samplere, Alesis Quadrasynth, Kurzweil K2000/2500 og nå også SoundBlaster Live!

Vi kan bare konstatere at kortet på ingen måte gjorde skam på samplingene. Responsen var utmerket (ingen merkbar forsinkelse av anslaget) og det var bra trøkk i lyden.

Hva mangler?

Det er faktisk ikke mye som mangeler, det eneste ankepunktet er effektdelen. Med den prosessorkraften som Creative Labs skryter av, bure det være mulig å kunne få til flere samtidige effekter enn de to som tilbys, romklang og chorus. Det er mulig å redigere mange parametre i disse effektene, men det er for lite med bare én klang og én chorus.

Her er det rom for oppgraderinger, men det er ikke annonsert noe konkret på dette området.

Når det gjelder lydspor er det mulig å løse problemet med plugg-inn effekter, som det etter hvert finnes mengder av i både Microsofts DirectX og Steinbergs VST-formater. På MIDI-lydene er det ikke mulig på bruke denne type løsninger, der må effektene lages i maskinvare, siden spille-responsen må være på plass. Ved avspilling av lydfiler brukes det buffere, slik at det er tid til å bearbeide dataene i tidsrommet mellom lesing fra harddisk og avspilling ut av lydkortet. På MIDI-lydene er det ikke tid til dette, siden lydene trigges i sann-tid, enten fra det intstrumentet som det spilles på eller fra sequencerprogrammet.