SoundBlaster Audigy

SoundBlaster er overalt. Det er det du ser i butikkene, hører mest om og det sitter som standard i de fleste PCene som selges som multimedia-maskiner - det er det nærmeste man kommer en standard. Vil det nye Audigy-kortet heve denne standarden?

SoundBlaster Live! i alle sine varianter forsøkte å tilfredsstille alle slags behov for lyd på PC. Spillentusiastene fikk EAX for avanserte lydeffekter og miljøer, DVD-entusiastene fikk 5.1 lyd, og hobbymusikerne fikk litt effekter og en del problemer.

Spillentusiastene har først og fremst vært opptatt av det visuelle, og responsen i spillet. Lyden har kommet på en klar tredjeplass. SBLive! Har fungert bra i disse sammenhengene, og levert mer enn de fleste har forventet av lyd.

DVD-entusiastene har ikke omfavnet SBLive! i samme grad, her stilles større krav. De som krever kvalitet anskaffer seg heller et dedikert anlegg enn å streve med ustabile og støyende PCer.

Det største problemet for hobbymusikere var at SBLive! bare jobbet med 48 KHz samplearate, mens all musikkproduksjon i det vesentlige foregår på 44,1 KHz. Utstrakt bruk av resampling plaget mange, ikke alltid pga lydkvaliteten, som var bra nok for de aller fleste, men pga manglende kompatibilitet eller dårlig funksjonalitet sammen med annen programvare.

Hva har skjedd?

Vi har allerede skrevet en forhåndsomtale av Audigy, som du kan lese i denne artikkelen. Nå har vi mottatt den enkleste utgaven, Audigy Player, og installerte kortet i vår testPC som tidligere huset et SoundBlasterLive!

Game/MIDI-porten sitter nå på egen brakett med flatkabel til hovedkortet. Bruker du ikke MIDI-keyboard eller har spillutstyr med USB, er den overflødig og du sparer en plass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SoundBlaster Audigy

På selve kortet finner vi forskjellige digitale og analoge innganger som de færreste har bruk for. CDer rippes jo nå i sanntid når du spiller vanlige musikkCDer, den interne konverteren brukes ikke lenger i Windows. Den digitale inngangen er derfor også overflødig. Har du et TV-kort kan det være praktisk med intern kobling fra lydutgangen fra dette inn på lydkortet, men her rår kabelforvirringen. Sjansen til å finne en kabel som passer mellom kortene er svært liten. Det er enklere å koble eksternt med stereo minijack som dessuten vanligvis følger med TV-kortene

SoundBlaster Audigy

På braketten finner vi de to stereo utgangene, mikrofon og linke inn og den siste minijacken som kan være enten digital ut og ekstra stereo ut for 5.1 lyd for hjemmekino.

I tillegg finner vi en FireWire kontakt.

Installasjonen gikk helt smertefritt både i Windows 2000 og i Windows Me.

Sterk effektdel

EAX Goldmine. spilldemoen som skulle vise hva den siste versjonen av EAX er god for, ville ikke kjøre i Windows 2000. I Windows Me fungerte den utmerket og vi fikk en omfattende demo av hva slags lydeffekter og miljøer som er tilgjengelig.

Dette er den delen av kortet som har fått kraftigst boost. Nå støttes fire samtidige lydmiljøer, mot tidligere bare ett. Dette kan gi en dramatisk forbedring av dramaverdien i totallyden, med klar forskjell i karakter mellom nære, fjerne og mer eller mindre skjulte lyder.

Her gir vi full pott til Creative, etter demoen å dømme leverer de det som trengs. Så er det bare opp til spillutviklerne å utnytte resursene.

Vi må likevel tillate oss å bemerke, at denne type lydeffekter ikke lenger er så krevende at det er nødvendig med egen maskinvare til dette. Har du en PC på over 1 GHz, uansett prosessortype, er det ikke mye strev for prosessoren å ta seg av denne effektjobben selv, samtidig som de kjører krevende spill.

Når vi neste år passerer 2 GHz som standard, blir det enda mer lettbent å sørge for gode lydeffekter, selv om det kjøres andre tunge programmer samtidig.

Foreløpig er Creatives EAX i maskinvare bedre enn effektdelen i Microsofts DirectX som bruker CPU. Men vi kan jo bare gjette oss til hva slags ambisjoner Microsoft har på dette feltet. Var det noen som nevnte dominans?

Lydavspilling

Nå er det mulig å endre hastigheten på musikken, uten å endre tonehøyden, og lage festlige effekter som slenger forskjellige deler av lydbildet rundt mellom fire høyttalere. Det er også mulig å fjerne klikk og støy fra eldre vinylopptak.

Ingen ting av dette imponerte oss. Det er praktisk å senke tempo for hobbymusikere som skal lære seg låter, men den store underholdningsverdien ser vi ikke.

Effektene er også for spesielt interesserte i denne sammenhengen. Svært spesielt, vil vi tro.

I hjemmestudio

Endelig har det kommet offisielle ASIO-drivere, det er ikke lenger nødvendig med et hack for å bruke EMU APS ASIO-drivere, slik som mange gjorde med SBLive!

Men vi ble svært skuffet da det fremdeles bare finnes én eneste tilgjengelig samplingfrekvens, og den er som på gamle SBLive! på 48 KHz.

Latency (forsinkelse fra anslag på MIDI-keyboard til lyden kommer) fikk vi ned til 96 samples på vår 850 MHZ Pentium III uten støy og spraking. Det er 2 millisekunder, noe som er fantastisk bra, like bra som de mest avanserte spesialkortene for profesjonelt studiobruk. Latency med DirectX driverene er til sammenligning på "hele" 10 ms, som også er høyst brukbart.

For øvrig er det ikke noe vesentlig nytt i denne delen. Effektene har de samme begrensningene som tidligere, og er vanskelig å få glede av i praksis, siden de ikke lar seg integrere i andre programmer.

Det er langt mer effektivt, fleksibelt og brukervennlig å bruke plug-inn effekter som du finner i alle moderne musikkprogrammer. De legger riktignok beslag på CPU, men det er ikke lenger et ressursproblem for musikkprogrammer på moderne PCer på 1 GHz eller mer. Spesielt ikke til hobbybruk.

Oppsummering så langt

Det eneste vi ble imponert over er spillytelsen. For avspilling av musikk klarer du deg med langt rimeligere kort, gjerne et SoundBlaster Live! Player 5.1 som nå koster helt nede i 450 kroner. For musikkbruk anbefaler vi heller å bruke pengene på et rent lydkort med gode konvertere og uten dikkedarier, og en kraftigere prosessor.