Sony NW-E407

Se godt på denne lekre MP3-spilleren. Det er en av de beste flashminne-baserte spillerne på markedet. Likevel har vi vansker med å anbefale den.

Ingen kan beskylde Sony for å lage dårlige produkter. Sony er et av verdens mest kjente selskaper, og "Walkman" er heller ikke langt nede på lista over kjente varemerker. Men Sony har hatt sine markedsmessige utfordringer de siste årene, og det jobbes nå intenst med å vinne tilbake markedsandelene der de en gang dominerte stort; på markedet for håndholdte musikkspillere.

Nylig meldte selskapet om en markedsandel i Japan på 27% blant digitale lommespillere med flash-minne, en aldri så liten opptur for Sony, men den store suksessen lar foreløpig vente på seg i viktige markeder som Europa og USA.

Kom sent, og ikke veldig godt

Grunnene er flere. En av de viktigste er at Sony entret markedet for MP3-spillere lovlig sent. Og da de først dukket opp, var det med spillere uten direkte MP3-støtte; musikken måtte først konverteres til ATRAC-format, Sonys proprietære og kopibeskyttede musikkformat. Det medførte blant annet at eierne av slike spillere måtte bruke et spesielt program i forbindelse med overføringen, OMG Jukebox - senere Sonic Stage.

Gleden blant Sony-fansen var derfor stor da selskapet kom med de første virkelige MP3-kompatible flash- og harddiskbaserte spillerne i fjor. Endelig fikk brukerne det som de ville, trodde de.

Sony NW-E407



Se godt på spilleren over, Sony NW-E407. Det er uten tvil en av de aller beste flashminne-baserte spillerne vi har testet. Den ser bra ut, har god kapasitet (1 GB), god skjerm, bra lyd, utradisjonell men etter hvert enkel betjening, og sist men ikke minst - den har en utrolig god batterilevetid, det antydes 50 timer på fulladet batteri. Lading via USB-porten går dessuten lynkjapt; ett minutt i USB-porten betyr én time fornyet batterilevetid!

Testresultat

Sony NW-E407

Terningkast 4

Lekker design, solid utførelse, ekstremt god batterilevetid, bra lyd

Treg og ressurskrevende Sonic Stage, få ekstrafunksjoner


Spilleren dukker opp som egen stasjon i Windows Utforsker når den er koblet til PCen. Men selv om spilleren støtter MP3-formatet, blir filer som kopieres direkte via utforskeren liggende i et ingenmannsland, fullstendig usynlig for spilleren når du trykker på play-knappen. Du er derfor pent nødt til å installere Sonic Stage, nå i versjon 3.1, for å få kontakt på musikalsk nivå.

Og der starter også problemene. Grensesnittet i Sonic Stage er riktig nok ryddig nok, du kan rippe musikk fra CDer, og programmet presenterer musikken du har liggende på PCen i en oversiktlig trestruktur. Deretter er det bare å "dra og slippe" album og enkeltspor til spillervinduet til høyre.

En tålmodighetsprøve

Men Sonic Stage er sannsynligvis det tregeste av alle jukebox-programmene vi har testet sammen med MP3-spillere de siste årene, noe som merkes ekstra godt dersom du har en stor musikksamling. Dessuten leser ikke alltid programmet taggene i MP3-filene perfekt, noe som kan føre til rotete sortering. Mer irriterende: Programmet bruker laaang tid på å indeksere musikken din. I vårt tilfelle var prosessen så tidkrevende at både vi og Windows XP var sikre på at programmet hadde låst seg. Det tok nærmere 45 minutter å indeksere rundt 12.000 spor, på en relativt kjapp PC med 2,8 GHz prosessor og 1 GB minne.

Overføring av MP3 "direkte" kan du faktisk bare glemme. Sporene pakkes inn og krypteres slik at det blir umulig å dele dem med vennene dine. Det verste er imidlertid at dette tar tid. Nærmere 2 1/2 minutt å overføre ett enkelt album med tretten spor, totalt 52 minutter spilletid. Det betyr bortimot en time på å fylle spilleren helt opp. Da hjelper det fint lite at spilleren støtter USB 2.0 High Speed! I tillegg er programmet temmelig ressurskrevende. I vårt tilfelle merket vi dette godt gjennom "lugging" i andre programmer mens overføringen pågikk.

Verre blir det dersom du ønsker å benytte deg av den innebygde støtten for ATRAC3Plus-formatet. Vi er naturligvis kjempefornøyde med at vi fikk plass til hele 630 spor, men en overføringstid på over 4 timer frister ikke akkurat til gjentakelse.

Og hvorfor i alle dager skal det ta nærmere 15 minutter å slette alle sporene på spilleren via Sonic Stage?

Hadde det ikke vært for Sonic Stage...


Det kan virke som om Sony helt har glemt at stikkord for 99 av 100 kommersielle suksesser er enkelhet. For oss er det komplett uforståelig at Sony ikke for lengst har kastet Sonic Stage på dør. Samtidig har Apple bevist at det går an å kombinere enkelhet med proprietære løsninger, gjennom sin iTunes-programvare og musikkbutikk. Resten av historien kjenner vi.

Nylig lanserte Sony Ericsson sin første Walkman-mobiltelefon. Uten Sonic Stage. Uten behov for eget overføringsprogram. Uten kryptering av MP3-filene dine. Aner vi en endring i kursen fra elektronikkgiganten?