Sony A1000

TEST: Med griselekker design og splitter ny programvare lover Sony at MP3-problemer er et tilbakelagt kapittel. Vi har testet splitter nye A1000, og her er vår dom!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sony gir ikke opp kampen om MP3-markedet, og relanserer Walkman-navnet gang på gang. Selskapet har heldigvis lagt bak seg perioden da de i det hele tatt ikke støttet MP3-formatet, og slipper nå pene spillere som ikke er fullspekket med funksjoner, men som gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte.

A1000 er for så vidt intet unntak. Den spiller musikk, og det er det. Ingen radio, kalender, opptaksfunksjoner eller bildevisning – men derimot kan alle Sonys spillere skilte med meget bra batterilevetid – og A1000 skal kunne spille musikk i rundt 20 timer mellom hver gang den må lades. Det gjør den når du plugger den i en ledig USB-port på PCen.

Først og fremst er A1000 overraskende pen. Vi tester 6 GB-utgavet (den noe fysisk større 20 GB-versjonen kommer senere ), og den er både liten og lett, samt interessant utformet. Spilleren har noe avrundede former og en minimalistisk front, med kun tre knapper synlige under skjermen. Den ene av dem er egentlig et hjul som lar deg både bevege deg gjennom menyene og sette på play eller pause. De to andre knappene tar deg tilbake i menyene og åpner en kontekstsensitiv meny.

image: Sony A1000



På sidene av den lille spilleren er det et par flere knapper som styrer volumet, og åpner en funksjon som linker artister sammen - dersom denne informasjonen ligger i id3-taggen.

Skjermen er en stilig, OLED-basert løsning, som viser lyseblå bokstaver på en lilla bakgrunn (spilleren fås også i andre farger). Hovedmenyen har en mobiltelefonaktig løsning, der alle funksjonene vises som ikoner i et rutenett. Derfra finner vi raskt frem til avspilling, søkemulighetene, forskjellige shuffle-varianter, innstillinger og mer.

image: Sony A1000



I og med at spilleren ikke gjør noe annet enn å spille musikk, må den selvfølgelig kompensere med noen spesielle musikkfunksjoner. I dette tilfellet er det shuffle-variantene som er interessante, for eksempel en funksjon som spiller tilfeldige sanger blant de siste 100 låtene du har hørt på i det siste, eller velger musikk fra ett bestemt år. Og den ene dedikerte tasten på utsiden forsøker altså å linke artisten du hører på til lignende musikk du har i biblioteket ditt.

Alt dette fungerer jo meget bra, det spørs bare om du har så dårlig oversikt over musikksamlingen din at du ikke helt vet hva du vil høre på – dette krever nesten en samling som er betydelig større enn de 6 GB spilleren har av lagringsplass, tror vi.

Nytt overføringsprogram

Men hvordan er det så å få musikken over fra datamaskinen til spilleren? Vi legger ikke skjul på at vi aldri har likt overføringsprogramvaren til Sony, kalt SonicStage, spesielt godt. Selskapet har måttet tåle mye kritikk, og derfor lanserte de et helt nytt program sammen med A1000. Det nye programmet har fått navnet Connect (det samme som Sonys musikkbutikk heter, altså), med bibliotekløsning for Atrac3, MP3 og WMA, samt innebygd ripper og handelsløsning (ikke åpnet i Norge ennå).

Dessverre viste det seg at det nye programmet er tungt å dra i gang, det legger beslag på store deler av ressursene i PCen (over 120 MB av internminnet i vår PC i et jafs), og heller ikke særlig elegant i forhold til Windows Media Player og Apple iTunes, synes vi. MP3-filene krypteres fortsatt, de får etternavn ".oma", Connect-programvaren blir dermed et stort drawback i våre øyne.

Overføringen av MP3 er imidlertid blitt langt raskere, vi overførte 10 sanger på 30 sekunder, så den biten er bra.

image: Sony A1000



Lydkvalitet

Neste steg er selvsagt å sjekke ut selve lydkvaliteten. Du kan velge mellom en del forhåndsinnstilte EQ-varianter, samt justere nivåene selv. Men uansett hvordan vi stilte inn, ble aldri bassnivået tilfredsstillende (med de medfølgende ørepluggene, og også våre egne meget gode Creative-øreplugger). Lyden manglet rett og slett trøkk og imponerte ikke nevneverdig. Videre var selve volumet skuffende lavt, selv på høyeste nivå overdøvet den ikke den bråkete Oslo-trafikken.

Konklusjon

Så på den ene siden har vi en utrolig stilig og lett spiller som vil falle i smak blant de motebevisste, på den andre siden skuffende lyd og programvare som ikke er helt på høyden. Det finnes rett og slett bedre spillere å få kjøpt for de 2.200 kronene, som byr på bedre lydkvalitet, flere funksjoner og lettere overføring fra PC.

Testresultat

A1000

Terningkast 4

Lekker design, god skjerm, bra brukervennlighet

Lite "trøkk" i lyden, tung og treg programvare


Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!