Torvald Kvamme er redaktør for DinSide Data
Torvald Kvamme er redaktør for DinSide DataVis mer

Skandaløst dårlig datateknologi?

UKENS KOMMENTAR: Vi får en lang rekke henvendelser til vår faste spalte "Datadoktoren". Mange av feilene som beskrives er av en slik karakter at man, i dataverdenen, kan føle seg hensatt til den tiden da bilen var ny og spennende, men fremdeles hadde dekk som punkterte hver femte kilometer.

Vi er midt oppe i en stor teknologisk overgangsfase som kan forandre velferd og atferd for svært mange mennesker. Det som er problemet i slike overganger, er at vi som sliter med detaljene gjerne ikke er i stand til å se de store utviklingstrekkene. Men ikke la deg lure. Dagens datateknologi er skandaløst primitiv, uansett hva Microsoft og Intel vil ha deg til å tro.

Tenk bare på dette eksempelet: Når bilen en gang for lenge siden ble oppfunnet, ble hestekjerren brukt som modell. Det var ikke luft i dekkene, og "bilvognen" ble styrt med en slags pinne på midten. Når ballongdekket endelig kom, var det et stort fremskritt, selv om sjåføren måtte bruke lappesakene hver femte kilometer fordi gummikvalitet og teknikk var alt for dårlig. Menneskene synes likevel at bilen var fantastisk, og utstyrte seg med de lappesakene som skulle til for å komme seg fra A til B.

Slik er PC-teknologien i dag. Mange "digitale ballongdekk" er svært primitive og uferdige. Vi synes likevel at det hele er fantastisk, fordi vi uansett kan utrette svært mye med datamaskinene våre, og dessuten har vi ikke sett noe annet.

Noen vil ikke oppleve problemer med datamaskiner i det hele tatt, og synes at teknologien er ferdig utviklet (og vel så det). Men det blir å sammenligne med de som bruker bilen til å kjøre et par kilometer på god vei for å handle melk en gang i uken. De som vil bruke bilen for å reise verden rundt - over alle mulige og umulige fjellpass - trenger noe helt annet.

Windows-skandalen

Et eksempel på hvor skandaløst dårlig teknologien er, finner du i den innerste kjernen i Windows. Saken er nemlig den, at når du installerer et program, gir du i regelen programutvikleren lov til å gripe inn i operativsystemets innerste vesen og modifisere det som passer.

Forklaringen på dette finnes i Windows' barndom, hvor harddiskplass og minnekapasitet var svært dyrt. Da tenkte noen i Microsoft at det ville være fint med et felles sted på harddisken for alle felles rutiner som skulle brukes av alle programmer (systemkatalogen). Filene som legges der er gjerne felles biblioteker (dll-filer). Dette ville spare plass, tenkte man da.

Problemet er at dette ikke fungerer i det hele tatt, men Microsoft kan ikke snu på grunn av hensynet til eldre programmer som fremdeles er i bruk (og som trenger denne metodikken). Slik som dette er satt opp, blir det som å slippe inn enhver dårlig håndverker i kjeller og loft. Noen rydder opp etter seg, andre ødelegger mer enn de reparerer og noen ganske få gjør jobben. Nå kan du riktignok ansette en arbeidsleder (f.eks. programmet CleanSweep som rydder opp installasjoner). Men hvilken garanti har du for at arbeidslederen har nok erfaring?

Programmer laget av mindre kompetente utviklere kan altså herje vilt med PCen din, og ødelegge selve fundamentet som holder PCens programmer sammen. Feilmeldingene dukker gjerne opp som blå skjermer med usedvanlig kryptisk informasjon som ikke en gang Bill & Co. skjønner filla av.

Jeg har en mistanke om at det vil gå svært lang tid før feilmeldingene virkelig gir nyttig informasjon som kan løse problemer. I mellomtiden er det bare å installere Windows helt på nytt med jevne mellomrom, for å renske ut søpla i kjelleren. Det er nemlig ikke mulig å rydde der manuelt, siden det ikke eksisterer noen ”lysbryter”. Å famle i mørket i systemkatalog og registerfil er kun for de utvalgte som ofrer svært mye tid på å bli kjent der.

Maskinvareskandalen

Nå har Microsoft fått sitt pass påskrevet i denne kommentaren, men det er ikke vanskelig å fortsette på samme vis med maskinvaren. I DinSide Data har vi testet et stort antall "datadingser" av alle mulige slag, og svært mange av disse dingsene bærer tydelig preg av at fabrikkene har det fryktelig travelt med å komme først på markedet med noe som er litt kjappere eller litt fiksere.

Vi har f.eks. sett digitale kameraer som bare tar halve bilder, og deretter låser seg slik at batteriene må tas ut for å få det i gang igjen. Da kan ikke leverandøren skylde på brukeren, for brukeren kan bare trykke på utløseren, ingenting annet.

Eller hva med PCen som hadde en litt dårlig vifte på prosessoren? Det førte til at Windows ga de underligste feilmeldinger. Ingen i AMD eller Intel har tenkt på å lage en rutine som kan melde fra til deg som bruker, hvis det er prosessoren det er noe galt med og ikke Windows (for en gangs skyld). Nå har det riktignok begynt å bli standard med temperaturmålere som skal avverge de verste katastrofene, men eksempelet er gjeldende for svært mange brukere enda.

Fryktelig moro likevel

Nå er det kanskje noen som mistenker meg for å mislike datateknologi på det sterkeste. Men det er faktisk tvert om. Jeg synes datateknologi er usedvanlig morsomt, men det er svært viktig å sette den i sin rette sammenheng.

Jeg vet at det er vanskelig å holde optimismen oppe når maskinen krasjer for 29. gang, men det er da man skal sende de stakkars sjåførene, som måtte lappe dekker i allslags vær tidlig i forrige århundre, en vennlig tanke. Vi er de digitale pionerene, og det er bedring i sikte. Og i fremtiden er det vi som holder ut nå som vil mestre teknologien til fulle. Datadoktoren er forhåpentligvis en del av dine "digitale lappesaker".

Klikk her for å sjekke spørsmålene Datadoktoren har besvart så langt.