Regler for gode websider

Det syndes mye mot reglene for bra design med websider. Mange lar seg beruse av mulighetene som Internett gir, og resultatet blir ofte dårlig kommunikasjon. Her er noen tommelfingerregler som sparer deg for merarbeid og som er god medisin mot dårlige websider.

Standard er best

Selv om det er mange spennende løsninger for hvordan websider skal se ut, viser det seg ofte at de ikke alltid er like effektive. Standardløsninger derimot, som bygger på omtrent samme oppsett som andre websider, kan ofte være en god garanti mot misforståelser.

Standardsiden har tre felter:

Overskrift – fordi du ønsker å være sikker på at alle får med seg at de er på din webtjeneste. En overskrift kan være grafisk, eller bare ren tekst. Vær forsiktig med de grafiske effektene, og velg skrifttype som både er lett å lese og som står i stil til temaet på websidene dine.

Meny – som skal være logisk organisert og godt synlig. Undersøkelser viser at menyer er mest effektive når de faktisk bare er tekst. Grafisk avanserte menyer kan fort skape forvirring. Det er også en god regel å legge menyen til venstre på siden din. Dette er de aller fleste lesere vant til, og gjør derfor terskelen for å finne stoff på websidene dine lavere.

Innhold – som normalt bare vil bestå av tekst og bilder. Her er det en del viktige ting å huske på. Du bør ikke lage for lange tekster, nettbrukere er utålmodige mennesker. Del heller teksten opp på flere sider. Unngå å bruke store bokstaver, uthevet skrift, underlinjert skrift og uthevet skrift. Disse teksteffektene må bare brukes unntaksvis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvert avsnitt må skilles godt, enten ved dobbelt linjeskift eller ved innrykk for ny linje. Avsnitt blir dessuten mer behagelige å lese hvis de ikke inneholder mer enn tre setninger. Mellomtitler vil også være til hjelp for å gjøre sidene dine lettere å lese.

Mange synes ikke det er spesielt behagelig å lese tekst på dataskjermen, men de fleste vil foretrekke skrifttyper som enkle og klare. I utgangspunktet er det bare to skrfttyper du kan bruke for å være helt sikker på at leseren får siden frem helt riktig: Times (TimesNewRoman i Windows) og Helvetica (Arial i Windows). Vi anbefaler å bruke Arial, siden dette gir klarest skrift på alle skjermer, uansett oppløsning og fargedybde.

Typografene bruker vanligvis Times i brødtekst (mengdeteksten) og en eller annen Helvetica-type i overskriftene. I følge teorien er lesehastigheten raskere hvis du bruker Times i brødtekst, men på web blir dette litt annerledes fordi du ikke kan kontrollere hvilke skjermer leserne dine har, og skjermer er generelt dårlig egnet til å vise Times.

Og for all del, aldri sentrer noe annet enn overskrifter og sitater.

Ofte vil bilder på sidene bli penere hvis du sørger for å lage luft mellom bildene og teksten. Samtidig bør det ikke bli for mye luft. Bilder med tekst som flyter rundt (mellom 5 og 8 piksler), blir ofte pent og budskapet ditt blir dessuten bedre hvis tekst og bilder samarbeider.

Komprimer grafikk

DinSide skrev i januar om hvor mye tregere Internett er fordi grafikken som vises er dårlig etterbehandlet. Ettersom grafikk for Internett kan lages i ganske mange ulike formater, risikerer du raskt at du får mye tomrom i filene dine.

Dette tomrommet fjernes ved valg av riktig format og god komprimering.

Hvis du er nybegynnner, kan god komprimering bety at websidene dine lastes ned radikalt mye raskere. Eller, hvis du vil, kan du ha langt mer grafikk på sidene dine, uten at det går tregere. Sjekk artikkelen Bedre og raskere bilder på Internett for mer informasjon om hvordan du bør gå frem.

Vær forsiktig med effekter

GIF-animasjoner brukes ofte ukritisk av nybegynnere. Det kan være fristende å legge inn bevegelse på websidene dine, men hvis dette ikke passes godt inn sammen med resten av innholdet, blir det fort rotete og lite estetisk tiltalende.

Vi anbefaler at du dropper GIF-animasjoner helt med mindre hensikten er helt klar, f.eks. hvis du skal illustrere hvordan bensinen løper gjennom en motor eller lignende. Og for all del, ikke legg inn animasjonen med den lille mannen med spaden selv om siden din ikke er helt ferdig ("under-construction"). Vent heller med å legge ut linken til siden til den her helt ferdig.

Du bør vite mye om ditt publikum før du legger inn Java, RealVideo, Vivo, Director eller noen av de andre mulitmediaformatene som er tilgjengelig. Alle disse kan være meget nyttige, men de krever ofte mye datakraft, og kan være tidkrevende å overføre over et vanlig modem. Dessuten er ingen av disse formatene skikkelig etablert som standarder.

Effekter i JavaScript og Flash bør være trygge. Disse effektene er små og kraftige, og støttes av de fleste nettbrukere. Dessuten har begge disse teknologiene gode løsninger for alle de brukerne som har for dårlig utstyr til å vise slike effekter.

Nyere nettlesere som Microsoft Internet Explorer 4.0+ og Netscape Communicator 4.0+ har mange spennende nye muligheter. DHTML, StyleSheets og Dynamic Fonts er viktige fremskritt for Internett. Men husk at det er mange ulikheter mellom nettlesere, og disse effektene vil ofte kreve mye tid og innsats før du får ting til å se godt ut for mange brukere. Sjekk artikkelen [Hva HTML-editorer kan gjøre for deg] for mer informasjon om dette.

Sjekk med din gamle nettleser

Første gangen du ser websidene dine på en annen maskin enn din egen, kan det hende at du får sjokk. Det er mange ulikheter avhengig av om maskinen er en Mac, PC eller et annet operativsystem. Det blir også store utslag av at noen maskiner har store skjermer, mens andre ikke.

Og sist, men ikke minst, er de mange ulike programmene for å vise websider ofte svært ulike. Hvis du ikke allerede visste det, så er Microsoft Internet Explorer 3.0 og 4.0 svært forskjellige programmer.

Derfor må alle, unntatt de mest erfarne ekspertene (da snakker vi om en håndfull personer i Norge!), alltid sjekke websidene sine på flest mulig ulike datamaskiner. Aller helst bør du ha flere nettlesere på din egen maskin. Netscape 3 og 4.5, samt Microsoft Internet Explorer 4 bør faktisk være minimum.