Partisjonering og formatering

Endelig har du fått satt inn din nye harddisk. Den er skrudd fast og koblet til. Hva gjør du nå? Hvordan oppretter du stasjonene D: E: og F:? Skal du bruke FAT16 eller FAT32? Vi gir deg en enkel innføring i det kryptiske FDISK-programmet.

Når du skal ta i bruk en ny disk, er det flere ting du må bestemme deg for. Skal disken være den eneste i PCen slik at du bytter ut den gamle, eller skal den nye disken komme i tillegg til den gamle?

LES OGSÅ:

Hva er en partisjon?

Du må uansett bestemme deg for hvordan du skal dele opp den nye disken. Skal den benytte en stor eller mange små partisjoner? Men først litt om hva en partisjon egentlig er?

En partisjon er en logisk stasjon som har sin egen stasjonsbokstav. Alle stasjoner som C: D: eller E: er en partisjon. En partisjon kan fylle hele den fysiske disken eller bare en bit av den. Det finnes flere partisjonstyper i tillegg til flere forskjellige filsystemer.

Vi vil i denne artikkelen konsentrere oss om primære, utvidede og logiske partisjoner med filsystemene FAT16 og FAT32. Vi forutsetter Windows 95 eller Windows 98, men beskrivelsen passer også godt på DOS og Windows 3.x.

En primær partisjon kan enten fylle hele disken eller bare en andel. Den ligger for seg selv, kan gjøres aktiv og dermed oppstartbar (eng. bootable) En utvidet partisjon er ikke en stasjon alene, men må deles opp i en eller flere logiske partisjoner.

Hva er FAT?


StørrelseFAT16FAT32
Under 128 MB2 KB-
Under 256 MB4 KB-
Under 512 MB8 KB-
Under 1 GB16 KB4 KB
Under 2 GB32 KB4 KB
Under 4 GB64 KB*)4 KB
Under 8 GB-4 KB
Under 16 GB-8 KB
Under 32 GB-16 KB
Under 64 GB-32 KB
FAT står for fil allokerings tabell. Når du formaterer en partisjon, deles disken opp i tildelingsenheter (eng. clusters). Alle disse tildelingsenhetene får et nummer og hver sin plass i FAT-tabellen. Problemet med FAT16 er at FAT-tabellen ikke kan ha mer enn 65.536 tildelingsenheter. Derfor blir tildelingsenhetene større og større etterhvert som diskstørrelsen øker. Problemet med det er at alle filene består av et helt antall tildelingsenheter. På en 2 GB disk er hver tildelingsenhet hele 32 KB og vi sløser i gjennomsnitt bort en halv tildelingsenhet pr. fil. På en harddisk med 5000 filer blir det hele 80 MB. Hvis du har mange små filer kan det bli enda mere slakk.

Det er nettopp FAT16 og FAT32 du vil møte i Windows 95 og Windows 98. FAT16 er det gamle filsystemet vi har benyttet i DOS og Windows. Det har endret seg lite siden DOS 4 med unntak av støtten for lange filnavn i Windows 95 (også kalt VFAT).

Den siste versjonen av Windows 95 (OSR2) som bare er tillatt solgt sammen med nye PCer, har også støtte for FAT32. Likevel er det først i Windows 98 at FAT32 blir støttet fullt ut for alle siden Windows 98 er i stand til å gjøre om eksisterende FAT16-partisjoner til FAT32.

*) Bare Windows NT4 har støtte for 4 GB FAT16-partisjoner.

Merk: Windows NT 4 støtter ikke FAT32. Denne støtten kommer først i NT 5.

Slik bruker du FDISK

FDISK-alternativer

Gjeldende harddisk: 2

Velg ett av disse alternativene:

  1. Opprett DOS-partisjon eller logisk DOS-stasjon
  2. Angi aktiv partisjon
  3. Slett partisjon eller logisk DOS-stasjon
  4. Vis partisjonsinformasjon
  5. Endre gjeldende harddisk

Skriv inn valg: [ ]

Trykk Esc for å avslutte FDISK

For å kunne partisjonere en harddisk, bruker du programmet FDISK. FDISK er et DOS-program, og må enten startes fra kommandolinjen i et DOS-vindu, eller ved å bruke "Kjør" på start-menyen Skriv inn navnet på programet, som er FDISK, og trykk enter.

ADVARSEL: FDISK kan både opprette og slette partisjoner. Hvis du benytter FDISK på feil maskin eller harddisk, risikerer du å slette hele harddisken!

Hvis du starter FDISK på en maskin som støtter FAT32, vil du få opp et ekstra bilde før du kommer til hovedmenyen. Her blir du spurt om du vil aktivere støtte for FAT32. I praksis betyr det at alle partisjoner over 512 MB blir FAT32 hvis du svarer ja. Hvis du ønsker å opprette en FAT16-partisjon på 1 eller 2 GB må du svare nei. Du må gjerne gå ut og inn og svare ja og nei om hverandre hvis du vil blande store FAT16- og FAT32-partisjoner.

I vårt eksempel har vi to harddisker, og det er den andre vi skal partisjonere. Menyvalg 5, som bare vises når du har to disker, lar deg bytte mellom diskene. Over menyen vises det om det er disk 1 eller 2 som er aktiv. Vær svært nøye med å velge riktig disk.

Tips: Moderne PCer har støtte for inntil fire disker. FDISK har dessverre bare støtte for de to første. Hvis du skal partisjonere en tredje eller fjerde disk, er du faktisk nødt til å koble fra en av de andre slik at den nye disken blir disk 2. Etterpå kan du koble alle sammen opp igjen.

Opprett DOS-partisjon eller logisk DOS-stasjon

Gjeldende harddisk: 2

Velg ett av disse alternativene:

  1. Opprett primær DOS-partisjon
  2. Opprett utvidet DOS-partisjon
  3. Opprett logisk(e) DOS-stasjon(er)
    på den utvidede DOS-partisjonen

Skriv inn valg: [ ]

Trykk Esc for å avslutte FDISK

For å opprette nye partisjoner velger du menyvalg 1:

Her kan du velge hva slags partisjonstype du skal opprette. Siden dette er en tilleggsdisk og hoveddisken bare har en primær partisjon, spiller det egentlig ingen rolle om vi oppretter en primær eller utvidet partisjon. Hvis du skal ha flere partisjoner kan du opprette en av hver.

Tips: Hvis du oppretter en primær partisjon på tilleggsdisken, og du har flere partisjoner også på hoveddisken, kan det skape problemer. Grunnen til det er at primærpartisjonene på alle diskene får tildelt stasjonsbokstaven først. C: blir primær på disk 1 og D: blir primær på disk 2. Deretter kommer alle de logiske partisjonene i den utvidede partisjonen på disk 1, så disk 2 osv. Det kan skape store problemer for installert programvare hvis det plutselig dukker opp en ny disk mellom C: og D:. Programvaren på D: som nå blir E: kan slutte å virke.

Vi vil anbefale å opprette én stor partisjon som dekker hele disken hvis du har støtte for FAT32. Vi anbefaler ikke partisjoner over 1 GB med FAT16.

Tips: Husk at hvis du partisjonerer en disk 2 i en eksisterende PC som er beregnet som disk 1 i en annen maskin, får du ikke gjort den oppstartbar før du har satt den til aktiv. FDISK vil ikke sette andre disker enn disk 1 til aktiv. Derfor må du uansett ha en oppstartsdiskett med FDISK til den andre maskinen. Menyvalg 2 i hovedmenyen setter en primærpartisjon til aktiv.

Tips: Hvis du benytter FAT16 og skal lage mange små partisjoner på en disk, må du være forsiktig med angivelsen av størrelsen. Hvis du skulle risikere å lage en 1025 MB partisjon, vil du nemlig få samme størrelse på tildelingsenhetene (32 KB) som om disken var nesten 2 GB. Det skyldes at store disker deler seg selv opp i enda større enheter enn tildelingsenhetene og en partisjon må benytte et helt antall. FDISK runder oppover til nærmeste hele slik enhet. Hvis du holder deg til 1000 MB for å være under 1 GB som er 1024 MB, vil du være temmelig sikker.

Når du er ferdig i FDISK, avsluttes den ved å trykke Esc. Nå er det viktig at du tar en omstart på maskinen så den oppfatter de nye stasjonsbokstavene du har lagt til.

Formatere de nye partisjonene

Etter at maskinen har startet på nytt, vil du kunne se de nye stasjonsbokstavene i utforsker eller "Min datamaskin". Disse partisjonene er ennå ikke brukbare siden de ikke er formatert.

Du kan formatere de nye partisjonene på to måter: enten ved å benytte format fra kommandolinjen, eller høyreklikke på stasjonen og velge formater fra objekt-menyen.

Viktig: Du må være meget nøye med å velge riktig stasjon. All informasjon på en eksisterende stasjon går nemlig tapt ved en formatering.

Formatkommandoen fra DOS-kommandolinjen for stasjon D: ser slik ut:

C:>FORMAT D: /U

Parameteren /U betyr at den ikke skal ta hensyn til tidligere formatering. Siden disken er ny, er det ikke noe tidligere format og vi sparer tid nå det ikke kontrolleres. Hvis den skal være oppstartbar, kan du legge til /S.

 Foto: Erik Andersen
Foto: Erik Andersen Vis mer

Det er enda lettere å formatere fra det grafiske brukergrensesnittet i Windows. Start opp "Min datamaskin", høyreklikk på den aktuelle stasjonen og velg formatter fra objekt-menyen. Bildet under vil dukke opp.

Kryss av for fullstendig og skriv evt. inn et volumnavn før du velger OK. Det går faktisk mye raskere å formatere her enn fra kommandolinjen.

Når formateringen er ferdig, er stasjonen klar til bruk, men du oppnår ikke full ytelse før du har tatt enda en omstart på maskinen. Først da vil disk-cachen og DMA-støtten slå til.

Vi vil komme tilbake til de forskjellige filsystemene og gå i detalj i en senere artikkel.