Over til digital speilrefleks?

Vi har fått låne Canon EOS 300d et par dager, for å forsøke å danne oss et inntrykk av hva denne kameratypen har å by på. Har du brukt kompakt digitalkamera, og blitt frustrert over oppførselen i en del sammenhenger? Digital speilrefleks åpner en helt ny verden, men er det verdt det? Vi er i ferd med å bestemme oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De fleste virkelige fotoentusiastene har sverget til filmbaserte speilreflekskameraer av mange grunner. En ting er at bildekvaliteten på film har vært bedre, men minst like viktig er den direkte opplevelsen av kontroll som digitalkameraer i kompakt format mangler.
Mange ønsker seg bare et enkelt kamera, som ikke krever mer enn en kikk i søkeren og et trykk på knappen. Muligens med zoom, så man slipper å løpe frem og tilbake.

Men mange vokser fra denne typen kameraer, de vil ha mer kontroll, både når de skal velge motiv og for kontroll av lys og dybde i bildet. Vi regner oss selv til denne gruppen, og vår erfaring med filmbasert speilrefleks var kortvarig og ligger langt tilbake i tid. Det ble sjekket ut md lånt utstyr, men var for kostbart og komplisert som hobby, når vi regnet inn mørkeromsutstyr og "hele pakka".

Hittil har de realistiske mulighetene for denne type brukere vært begrenset til mer avanserte kompakte digitalkameraer, som Nikons 5xxx-serie, Canon G-serie, Sony Cybershot, Olympus Camedia osv. Dette skyldes at spranget i pris opp til digital speilrefleks har vært alt for stort.

Mens de avanserte kompaktkameraene har falt i pris til mellom 7 - 10 000 kroner, har digital speilrefleks ligget i et prisleie på rundt 20 000 kroner uten optikk, og et godt stykke oppover. I det siste har prisene på de rimeligste modellene falt ned mot 16 000, som fremdeles er over smertegrensen for de fleste entusiastene.

Men nå har altså Canon sluppet sin EOS 300d, som er priset til under 10 000 for bare kamerahuset og i overkant av 11 500 for en pakkeløsning med 18-55 mm zoom, tilsvarende 28-90 på 35mm film.

Og vi fikk altså prøve vidunderet et par dager.

Frustrasjoner med G-1

Vi har vært en fornøyd eier av Canon G1 i noen år. Bildekvaliteten har vært utmerket, og de kreative mulighetene har også vært rimelig gode, bortsett fra noen etter hvert stadig viktigere innvendinger.

image: Over til digital speilrefleks?

Det er tregt, LCD-søkeren fungerer dårlig i sollys og den optiske søkeren er i mange situasjoner misvisende. Optikken er begrenset, selv om det er mulig å bruke tele eller vidvinkeladapter (men denne sperrer for den optiske søkeren...).


Nyere modeller i G-serien har fått høyere oppløsning og er noe raskere, men det er ikke grensesprengende. Det samme gjelder kameraer fra andre produsenter.

Dermed har vi måttet forsone oss med at digitalfotografering har vært mer eller mindre begrenset til motiver som står stille eller beveger seg langsomt. Alt annet blir som å fange fluer – det er ren flaks hvis det lykkes.

Men så fikk vi 300d i hendene.

En befrielse

Det første vi registrerte var at 300d var mer kompakt enn vi hadde trodd. Selv om det er klart større enn vår G1, var det helt greit å håndtere. Vi har så vidt prøvd forløperen til 300d, det semiproffe Canon 10d, tidligere, og her opplevde vi både vekt og omfang som vesentlig større.

Men det som var virkelig befriende var den direkte følelsen når man bruker kameraet. For de som aldri har brukt speilrefleks med zoom, så vil vi bare påpeke de to viktigste og mest påtagelige forskjellene.

I stedet for en zoom med knapper som styrer en motor, som ”aldri” stopper der du vil, så dreier du bare på den brede ringen på objektivet. Responsen er umiddelbar. Det er ingen motor, men kraften fra dine egne fingre som styrer en kompleks utveksling av bevegelige linse-elementer inne i objektivet. Det er rett og slett en herlig følelse av kontroll, som er den samme på 300d og andre digitale speilreflekskameraer som på filmbasert speilrefleks.

Når du trykker inn utløseren på 300d, så er det ingen forsinkelse før bildet faktisk blir tatt. I tillegg er autofokusen utrolig mye raskere enn på G1 og de aller fleste digitale kompaktkameraer. Dette gjør at du endelig kan ta bilder av ting i bevegelse, uten at det blir helt tilfeldig hva som faktisk kommer med på bildet. At det i tillegg er mulig å ta 4 bilder i serie med 2,5 bilder i sekunder gjør at du kan fange det meste.

Fin kombinasjon

For vår egen del har vi bestemt oss for å satse på en 300d i tillegg til vår G1. Det er fremdeles en del situasjoner hvor G1 har fortrinn, på grunn av kompakt format og den geniale LCD-søkeren som kan vippes og vris i alle retninger.

Dessuten passer både vår eksterne blitz 420EX og minnekortene om hverandre, til og med batteriet er det samme som i G1.

image: Over til digital speilrefleks?


Det enorme utvalget av objektiver og tilleggsutstyr til Canon EOS-serien gjør at alle muligheter står åpne, skulle lysten og behovet melde seg.

Konkurrenter?

Det vil helt sikkert dukke opp tilsvarende kameraer fra konkurrentene i løpet av overskuelig framtid, f.eks. fra Nikon. Dessuten vil det sikkert kommer rimeligere og bedre modeller fra Canon til neste år, slik det skjedde med G-serien.

For noen vil det føles riktigere å vente, for kanskje å få enda mer igjen for pengene. Men da må man vente på gleden.

Vi har derfor bestemt oss – vi orker ikke å vente, men satser på en 300d.