Oppløsning

Oppløsningen på et digital kamera angir hvor mange bildepunkter CCD-brikken er i stand til å registrere. Høyere antall bildepunkter gir bedre registrering av vanskelige detaljer. Oppløsningen oppgis på to måter. Den oppløsningen CCD-brikken faktisk er i stand til å registrere (antall lysfølsomme elementer på brikken), og den oppløsningen som kommer ut fra kameraet. F. eks. kan toppkameraet Pro70 fra Canon registrere 1,68 mill. bildepunkter, mens bildene som kommer ut har en oppløsning på 1.536 x 1.024 som er 1.572.864 bildepunkter effektivt. Selv om antallet punkter reduseres i kameraet, gir høyere oppløsning på bildebrikken bedre detaljer.

De førte digitalkameraene hadde en oppløsning på 640 (i bredden) x 480 (i høyden) = 307.200 bildepunkter. (typisk 350.000 på selve CCD-brikken)

Neste steg var 1024 x 768 = 786.432 bildepunkter. (typisk 850.000 bildepunkter på selve CCD-brikken)

Nå er det vanlig med 1280 x 960, 1280 x 1024 eller noe i det området. Disse kameraene har fått betegnelsen megapixel, fordi de har mer enn 1 mill. bildepunkter.

I 99 blir det også lansert en rekke kameraer med 2 mill. bildepunkter.

For å matche 35-mm-film, er det anslått at det er behov for ca. 20 mill. bildepunkter.