Olympus Camedia E-20P

Da jeg testet forgjengeren, E-10, ble jeg så begeistret at jeg kalte det "mitt drømme-Camedia". Nå er altså etterfølgeren her, og jeg har allerede bestemt meg for å oppgradere til E-20.

Olympus Camedia E-20P
[Ugjyldig objekt (OPPSUM)]
Olympus Camedia E-20P

I løpet av det året som har gått siden min begeistring løp løpsk, har markedet flommet over av nye, spennende modeller, med såvel 4 som 5 megapixels. Forventningene til E-20 var derfor store, og her får dere min vurdering av kameraet.

LES OGSÅ:

Konstruksjon

Camedia E-20P har en utforming som passer meg utmerket. Det er passe stort og tungt, det ligger godt i hånden, det har alle de betjeningsorganene jeg verdsetter på et profesjonelt kamera og plassert akkurat der jeg forventer å finne dem. Selv om objektivet er en 4x fast zoom, er Camedia E-20P fortsatt et profesjonelt kamera, synes jeg.

Søkeren har ekte speilreflekskonstruksjon med øyekorreksjon, med tilnærmet eksakt bildedekning og mattskive for konvensjonell fokusering. At objektivet har manuelle ringer for zoom og fokus, setter jeg også pris på. Dessuten virker kameraet solid i alle sammenhenger, også deksler, betjeningsorganer og stativfestet.

Valg mellom SmartMedia og CompactFlash Type II gir jeg også plusspoeng for. Jeg liker også at LCD-skjermen kan vippes oppover og nedover, men den burde hatt antirefleksbelegg, slik at den hadde vært lettere å bruke i sollys. At strølys fra søkeren kan påvirke bildet, er en av de få konstruksjonsfeilene, etter min mening.

Egenskaper

Det rikholdige utvalget av manuelle innstillinger gir kameraet det profesjonelle preget Olympus har tilstrebet. Lysmåleren er også fenomenal og utvalget av TIFF, RAW og mylderet av valg for JPEG-komprimeringer, understreker den profesjonelle profilen. Derimot vitner ikke ISO 360 som høyeste lysfølsomhet om profesjonell tilpasning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Objektivet, med F2-2,4 i lysstyrke og 4x zoom dekker de fleste behov, men kunne gjerne hatt bedre makroegenskaper. Jeg er ellers skuffet over at den innebygde blitzen ikke har bedre spredning. Her har Olympus all verdens plass til rådighet, men ender opp med en blitz som ikke engang dekker 35 mm vidvinkel. Det er for dårlig.

Blitzsko med sokkelkontakter og vanlig blitzkontakt, gir jeg stort pluss for. Pluss gir jeg også for den raske autofokusen og rask utløser. Skår i gleden er det imidlertid at kameraet er langsomt i oppstarten og lagringen til kortet, samt at du ikke kan se søkerbildet på LCD-skjermen før bufferminnet er tømt. Jeg avslutter kritikken av ellers mangfoldige egenskaper med at jeg savner et "live" histogram. Det hadde kameraet fortjent.

Optikk

Objektivet er sylskarpt og har ingen svakheter av betydning, med unntak av mangelfull makro. Fortegningen på full vidvinkel er godt innenfor det akseptable og på tele er det absolutt ingen fortegning å spore. Den kromatiske feilbrytningen var imidlertid noe større enn forventet.

Autofokusen, som har både aktiv og passiv måling, fungerte lytefritt. Selv i totalt mørke klarer den å fokusere, takket være den infrarøde aktive målingen.

Bildekvalitet

Olympus Camedia E-20P

Et kamera i denne pris/kvalitetsklassen fortjener et mer kritisk blikk enn et kompaktkamera for amatørbruk.

For å starte med det negative, oppviste bildene noe mer støy enn forventet. Særlig ved ISO 320, men også i skyggepartier ved ISO 80 var det synlig støy.

Med unntak av automatisk hvitbalanse i kunstig belysning, klarte E-20P seg særdeles bra under de testede lysforhold og den låsbare manuelle hvitbalansen er eksemplarisk. Fargegjengivelsen var tilnærmet eksakt ved riktig innstilt hvitbalanse og eksponeringene "satt" hver gang.

E-20 er tilpasset profesjonelle fotografer, som selv ønsker å foreta den siste finpussen. Slapp kontrast sikrer tegning i høylyset, som kan være avgjørende for en kresen fotograf. For andre som sverger til helautomatikk, kan derfor enkelte bilder tatt med E-20 virke tamme og kontrastfattige.

Jeg har kritisert blitzen for mangelfull spredning og jeg legger til at blitzbildene også har en tendens til å få et kjølig, grønt fargestikk.

Et kamera i denne pris/kvalitetsklassen fortjener et mer kritisk blikk enn et kompaktkamera for amatørbruk. Jeg mener fortsatt at kameraet har meget høy bildekvalitet, men perfekt er den altså ikke.

Høy brukerkomfort

Jeg gir full score for den fysiske brukerkomforten på E-20P. Utformingen er ergonomisk perfekt, med betjeningsorganene plassert akkurat der de skal være.

Menyene er også brukervennlige, med tydelige markeringer og logisk oppbygging. At du må stille kameraet til nedlasting for å få tilgang til oppsettsmenyen, er ulogisk, men greit nok når du vet om det.

At LCD-skjermen kan vippes er bra, men den burde hatt et antirefleks-belegg for bedre lesbarhet i solskinn. Søkeren er bortimot perfekt.

Endelig oppladbare batterier

Olympus skal ha ros for at trådløs fjernkontroll er inkludert i prisen (selv om jeg ennå ikke har brukt den etter et år med E-10). Ros skal de også ha for at de omsider har bestemt seg for å inkludere oppladbare batterier og lader.

Programpakken, derimot, er nokså mager for et profesjonelt kamera. Grunnen er antakelig at Olympus regner med at kundene allerede har et skikkelig program for bildebehandling, som Adobe Photoshop eller Jasc Paint Shop Pro.

Olympus Norge antyder en veiledende utsalgspris på 22.890 kroner for E-20. Med dagens konkurranse antar jeg at du i tillegg lett kan prute noen tusenlapper.

Konklusjon

Forbedringene i E-20 er kjærkomne. Fem megapixels utvider bruksområdet, naturligvis, men særlig vil jeg verdsette at tiden for bildevisning på LCD-skjermen er blitt kortere. Ytelsene er svært bra, brukerkomforten er perfekt og kameraet gir den allsidigheten jeg trenger.

På tross av visse svakheter, har Camedia E-20P overtatt som mitt "drømme-Camedia" etter E-10. Jeg er blitt så glad i kameraet at jeg neppe vil skifte til noe annet med det første. Prisen er godt under hva du må gi for et digitalt systemkamera og jeg ser ingen grunn til å bla opp mer penger enn nødvendig.

Les mer om dette kameraet og se bilder tatt med det hos DigIT

(Testen er utarbeidet for DinSide Data av Kai Thon)