Oddworld: Stanger's Wrath

Et western-spill i Oddworld-universet? Kan dette fungere? Vi slår følge med Stranger på et av årets mest spesielle og originale eventyr. Les hvorfor du bør prøve dette spillet!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Uvitende spillinteresserte har ofte tendenser til å avskrive utgivelsene til Electronic Arts fordi de appellerer til massene fremfor mer begrensede kundegrupper. Oddworld: Stranger’s Wrath er spillet som beviser at også EA kan satse på spill som er annerledes og kanskje ikke nødvendigvis potensielle salgsuksesser. Ikke at Oddworld-spillene selger dårlig, serien har mange trofaste tilhengere som fremdeles husker hvor originale og nyskapende de første spillene på den originale PlayStation-maskinen var.

LES OGSÅ:

image: Oddworld: Stanger's Wrath

Oddworld dukket opp igjen på Xbox for noen år siden, men Microsoft har siden valgt å droppe Stranger’s Wrath, som ble raskt plukket opp av EA, og nå er klart i butikkene.

Herlig blanding

Og for en fornøyelse dette spillet er. I korte trekk er det en kombinasjon av første- og tredjepersonsspilling, action og plattform, og alvor og humor. Spillet har en western-tematikk, men er plassert i en verden befolket av monstre og andre merkelige skapninger. Du spiller som Stranger, en Clint Eastwood-aktig skikkelse, som tygger tobakk og har alltid en tøff kommentar på lager. Stranger ser ut som en slags katt i cowboy-boots, og jobber som dusørjeger for å tjene penger til en mystisk operasjon. Vi følger Stranger fra by til by, og i hver av byene finner vi nye oppdrag og slemminger som skal tas døde eller levende.

Stranger’s Wrath har lite å kjøre med tidligere Oddworld-spill, som bestod mest av gåter og lot deg bruke et spesielt språkgrensesnitt for å kommunisere med andre. Nå styrer du Stranger fra enten tredje- eller førstepersonsperspektiv, der tredjepersonsperspektivet egner seg best til plattformelementene, mens i kampøyeblikkene lønner deg seg å bytte til førstepersonsmodus. Det er lite gåter her, det går mest i action – men det er langt fra et typisk FPS-skytespill.

Uvanlig

image: Oddworld: Stanger's Wrath

Først og fremst har du ikke det tradisjonelle utvalget av våpen i Oddworld. I stedet bruker Stranger en armbrøst, som lades med forskjellige typer små dyr, som har diverse egenskaper. Noen tiltrekker seg fiender, noen fungerer som miner, noen eksploderer og noen binder motstanderne fast. Poenget er å ikke drepe motstanderne, men slå de ut og ”suge” dem inn i armbrøstet. Da er de fanget, og du kan kreve å få utbetalt penger.

Den samme strategien brukes på spillets bosser, som selvsagt betaler mest dusør når de fanges levende. Dessverre er det temmelig vanskelig å få til, og ofte har vi vært nødt å ta til takke med mindre utbetaling og kun vise frem et lik.

For å samle inn ammunisjon til armbrøstet plukker du ikke opp typiske ammo-pakker, men må selv fange de små dyrene som utgjør ammunisjonen. Disse finner du gjerne i huler, noen ganger i kasser, og du kan også kjøpe dem i butikker du finner i byene.

image: Oddworld: Stanger's Wrath

Det er heller ingen helsepakker i spillet. Du har to separate målere, en for helse og en for styrke, og når du er skadet, slår du deg selv i brystet for å gjenvinne helsen – men mister styrken samtidig. Styrkemåleren bygges imidlertid fort opp når du står stille.

Det betyr at spillbarheten fungerer helt annerledes enn du er vant til. Stranger tåler lite, og mister helsen fort, derfor en det viktig å lure fiendene frem en og en og fange dem, fremfor å angripe alle samtidig. Du kan ofte bruke omgivelsene til din fordel, for eksempel få kraner eller andre konstruksjoner til å dette ned og drepe de slemme.

I tredjepersonsmodus kan du også kjempe mot fiender, men da er du begrenset til slag, og det er ikke spesielt effektivt. Vi merket at vi prøvde å unngå denne modusen for det meste, da kontrollen ikke sitter fullt så bra – men det er nyttig når du skal hoppe over murer eller kasser.

En fornøyelse hele veien gjennom

Designen på brettene er helt fantastisk – byene du kommer til er fulle av liv og fungerer som sentrum for dine oppdrag. Når du skal ut å fange skurker beveger du deg gjennom fantasifulle daler og skoger og på veien tilbake etter endt oppdrag åpnes alltid nye ruter opp.

Og halvveis gjennom spillet kommer det et stort sjokk. En plot-twist av stor betydning forandrer plutselig spillets dynamikk. Vi skal ikke avsløre noe her, men det blir slutt på dusørjeger-tilværelsen og du får nye oppdrag i områder som ikke lenger er western-inspirerte, men har tungt, industrialisert preg.

image: Oddworld: Stanger's Wrath

Vakkert

Stranger’s Wrath imponerer med den helt nydelige grafikken. Faktisk vil vi påstå at det er et av de aller peneste spillene på Xbox – det er bare å se på de fantastisk vakre, detaljerte og fantasifulle landskapene. Spillet har lang tegneavstand og vanvittig detalj på vegetasjonen og omgivelsene, og karakterene har flott animasjon. Utviklerne har virkelig stått på her og viser hva Xboxen kan prestere teknisk, og at toppen er ikke nådd.

Lyden er også veldig bra, med både flott musikk og stemmeskuespill. Det eneste vi reagerer på er at innbyggerne i de foskjellige byene snakker veldig likt, noe som blir ensformig hvis du tilbringer mer tid der enn nødvendig.

Stranger’s Wrath er et gjennomført originalt, nyskapende og fascinerede spill som fortjener et stort publikum. Det er fullt av humor, oppdragene er kjempekreative og grafikken flytter grenser. I en tid der stadig flere klager over mangelen på kreativitet i spillbransjen beviser Oddworld det motsatte, og nå er det opp til deg å løpe og kjøpe og sørge for at denne perlen ikke blir oversett.

Testresultat

Oddworld: Stranger's Wrath

Terningkast 5

Noe av det gøyeste på lenge, masse humor, nyskapende spillbarhet, fantastisk grafikk

Litt frustrerende vanskelig noen ganger, litt vrien styring i tredjeperson. Vi blir lei av stemmene.