Opphavsrett på Internett

Nye internettregler godkjent i EU-parlamentet

EU-parlamentet trosset motstanden og sa ja til EUs kontroversielle nye direktiv om opphavsrett på nettet.

FLERTALL: EU-parlamentet har stemt for de omstridte internettreglene. Foto: Pe3k/Shutterstock/NTB scanpix
FLERTALL: EU-parlamentet har stemt for de omstridte internettreglene. Foto: Pe3k/Shutterstock/NTB scanpixVis mer

Det offisielle målet med de nye reglene er å styrke rettighetene til journalister, medier, fotografer, filmskapere, forfattere, musikere, kunstnere, forskere og andre som laster opp opphavsrettsbeskyttet innhold på nettet.

Problemet, lyder advarselen, er at internettgigantene i dag tjener seg søkkrike på å spre andres innhold, mens de som står bak innholdet, bare får en brøkdel av pengene de fortjener.

– Dette er et oppgjør med verdenshistoriens største kunsttyveri, begått av de store teknologigigantene, som ikke betaler skatt, sa danske Jens Rohde fra Radikale Venstre.

– Uten en sterk kreativ industri blir vi både økonomisk fattigere og åndelig fattigere, advarte han.

Artikkel 13

I sluttfasen er det spesielt ett punkt i direktivet som har møtt motstand: artikkel 13, nå omdøpt til artikkel 17. Denne artikkelen gir sosiale medier som Facebook og YouTube større ansvar for innhold som lastes opp av brukerne.

Bekymringen har vært at dette i praksis vil tvinge store internettselskaper til å utvikle teknologi for gjenkjenning av det innholdet brukere laster opp, slik at innhold som er beskyttet av opphavsretten, automatisk filtreres vekk.

EU-kommisjonen har på sin side avfeid bekymringen ved å vise til at slik filtrering allerede skjer i dag.

Høy temperatur

Da de folkevalgte debatterte direktivet i forkant av avstemningen, var temperaturen høy.

Saksordfører Axel Voss fra tyske CDU oppfordret de folkevalgte til å stå opp mot internettgigantenes massive lobbyisme.

– Google, Facebook og YouTube har introdusert styring ved shitstorm. De har ført en desinformasjonskampanje og brukt store pengesummer på å påvirke offentligheten, sa Voss.

Han fikk støtte fra Nicola Danti fra italienske PD. Ifølge ham er Europa blitt utsatt for et bombardement av falske nyheter om det nye direktivet, orkestrert av næringslivsinteresser som vil ha «vill vest» på internett.

– Dette direktivet vil ikke føre til sensur. Det vil ikke føre til at friheten på nettet knebles, insisterte Danti.

Frykt for tillitskrise

Julia Reda fra Piratpartiet i Tyskland har vært den kanskje mest framtredende motstanderen av direktivet.

Ifølge henne er det simpelthen ikke riktig at motstanden bare er et resultat av kynisk lobbyisme fra teknologibransjens side.

Reda viste til at hundretusener nylig demonstrerte mot de nye reglene, og at fem millioner mennesker har skrevet under på et opprop mot direktivet.

Samtidig, advarte Reda, har store forlag og mediehus – de som tjener på direktivet – stått bak sin egen lobbykampanje på motsatt side.

– Det tragiske med denne saken er at en ny generasjon europeere, som i år vil stemme i EU-valget for første gang, nå lærer at det ikke nytter å protestere, sa Reda.

– Dette vil ødelegge en hel generasjons tillit til politikken, fortsatte hun.

Direktivet fikk støtte fra et flertall på 348 mot 274 representanter da det kom opp til endelig avstemning i plenum i EU-parlamentet i Strasbourg tirsdag ettermiddag.

Dermed gjenstår bare formell godkjenning i EUs ministerråd før reglene kan tre i kraft. Vedtaket kommer etter en bitter lobbykampanje der anklagene om desinformasjon har sittet løst.

Det nye direktivet skal etter planen også gjelde i Norge.