No One Lives Forever

No One Lives Forever har allerede vært i butikkene en stund. Det spiller imidlertid liten rolle for oss når et spill er så genialt som dette. Les hvorfor du ikke kan gå glipp av denne perlen.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

2000 har vært et godt år for spillelskere. Det har kommet mange gode og solide titler, spesielt innen actionsjangeren. Vi har merket hvordan markedet har forandret seg den siste tiden – for et år tilbake ville alle spille på nettet, og Quake III og Unreal Tournament var kongene på haugen.

Vi påstår ikke at flerspillerspill har blitt mindre populære, men det virker som spill med en spennende historie og innhold for tiden får en renessanse. I fjor så vi blant annet DeusEx, et fascinerende eventyr som blandet action- og rollespillelementer, mens FAKK 2 hadde en tynn historie, men rikelig med enkeltspillermoro, og - ikke minst - Alice, som vi kommer tilbake til i løpet av de kommende ukene.

Men det spillet som utmerket seg kanskje mest var nettopp No One Lives Forever. Første gang vi hørte om dette spillet var på E3-messen i Los Angeles i sommer, og da fanget det ikke vår interesse. Ting ble imidlertid mer spennende noen måneder senere, da en demo dukket opp og viste at dette spillet hadde stort potensiale.

Nå som vi har tatt oss tid til å spille gjennom hele spillet, kan vi ikke annet enn utrope NOLF til fjorårets viktigste actionspill. Hva er vår begrunnelse?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mitt navn er Archer, Cate Archer

Møt Cate Archer
Møt Cate Archer Vis mer

No One Lives Forever er utviklet av Monolith, med monstrenes konge Jason Hall i spissen. Dette selskapet har tidligere fått mye kritikk for sine titler, som inkluderer Blood 2 og Shogo: MAD. NOLF var derfor selskapets store sjanse til å gjøre det godt igjen. Teknologien spillet bygger på er Monoliths egne Lithtech 2.5-motor, en videreutvikling av en kode de har jobbet med lenge.

Som mange kanskje allerede har fått med seg, er premissene for spillet ganske originalt. Du er en vakker, kvinnelig spion, og ditt oppdrag er å stoppe en terrororganisasjon som kaller seg H.A.R.M. Handlingen foregår på 60-tallet, og er kraftig inspirert av spionfilmer fra denne perioden – med en svært humoristisk og ironisk vri. Her får du fargerike, psykedeliske klær, lavalamper, ondskapsfulle skurker, sære tyske nattklubber og eksklusive herskapshus. Alt krydret med enorme dose humor.

Vi skal ikke gjenfortelle hele plottet, men alt blir forklart gjennom flotte filmklipp som bruker spillmotoren. Du kan uansett vente deg flere overraskelser underveis.

Half-Life-nivå

No One Lives Forever

Det er en tittel fra 1998 som fremdeles står som et eksempel på at et spill kan være et fantastisk medium til å fortelle en god historie, og gi deg følelsen av å være en fullverdig del av den. Dette spillet er selvsagt Half-Life, og vi kan trygt si at NOLF er minst på samme nivået – om ikke bedre.

Oppdragene du får har spesifikke mål, som å ta bilder av bestemte dokumenter, finne bevis på spionaktivitet eller ta kontakt med en støttespiller. Du farer nesten jorden rundt for å samle spor, og oppsøker noen svært eksotiske og noen tilsynelatende hverdagslige steder.

For å oppnå målene er det ofte svært viktig å snike deg rundt og ikke bli sett. I noen brett er det opp til deg om du vil fullføre oppdraget i stillhet eller om helvete skal bryte løs, mens i enkelte av brettene er det et absolutt krav om at du ikke skal bli sett og ikke drepe noen.

Derfor får du også mange hjelpemidler utenom våpen. Giftig parfyme, solbriller med zoom-funksjon og en mekanisk hund (!) er blant ”gadgets” du vil kunne leke med. Q ville vært stolt.

Hvis det oppstår en direkte konfrontasjon, vil du oppdage at den kunstige intelligensen til motstanderne er på et høyt nivå. De vil gjemme seg, dukke og hente forsterkninger. I kampens hete kan du ofte bruke andre objekter som bord eller dører som beskyttelse, og du har et rikt arsenal av våpen å velge mellom.

Gjennomført på alle områder

No One Lives Forever

Det er ikke bare selve spillbarheten som gjør NOLF til en opplevelse. Det er også presentasjonen. For det første er grafikkmotoren meget bra, selv om den kanskje ikke er helt på høyde med Quake III-teknologien. Brettene er svært fargerike, og Lithtech-motoren klarer fint å tegne store avstander, utendørsarealer og trange ganger. Noen av objektene er til tider ganske firkantet, men det distraherer ikke fra opplevelsen. Et område utviklerne jobbet mye med, er spillermodellene – deres animasjoner og ansiktsuttrykk er blant de aller beste vi har sett.

Ikke minst lyden har det blitt jobbet mye med. Faktisk mye mer enn tilfellet er med de fleste spillene… Musikken står i stil med utseendet og er i groovy 60-talls stil, i tillegg til at den dynamisk endrer seg i takt med tempoet i spillet.

Det er også mye dialog i NOLF, og heldigvis er den av like høy kvalitet som musikken. Både innholdet (til tider hysterisk morsomt) og fremføringen er fantastisk.

Det svakeste leddet i NOLF er flerspillermulighetene. Ikke fordi de er dårlige, men fordi det er for få av dem – du får to spillemoduser og en håndfull brett. Men Monolith har allerede sluppet nye flerspiller brett til nedlastning, og flere kommer etter hvert.

Konklusjon

Det finnes nesten ikke negative sider med No One Lives Forever. Bortsett fra nedprioritert flerspillermodus, har utviklerne gjort en formidabel jobb, og skapt et av de morsomste og mest interessante actionspillene i de siste årene. Vi ser derfor ingen grunn til at du skulle la være å kjøpe NOLF, selv om du i utgangspunktet ikke har sansen for actionspill. Dette ene kan du unne deg.