Need for Speed: Most Wanted

SPILLTEST: Pimp my Ride for tredje året på rad, men nå med politi. Er det fortsatt relevant, og er det fortsatt gøy? Vi sjekker.

Need for Speed er jo uten tvil et kjært bilspill for mange. Hot Pursuit og Porsche Unleashed er navn som fremdeles vekker minner. For to år siden tok imidlertid serien en ny retning, og kastet seg over gatebilbølgen, med fete felger, neonlys, spoilere og NOS, samt mengder av ulovlige, nattlige gateløp.

LES OGSÅ:

Konseptet passet ideelt i tiden, og solgte som varmt hvetebrød. I fjor fortsatte Underground-serien med samme ide, men en mer åpen spillverden, med en hel by tilgjengelig for dine føtter.

Most Wanted fortsetter delvis i samme bane (det handler fremdeles om bilmodifisering og gateløp), men tar flere grep for å oppgradere innholdet. For det første tar vi steget fra mørk neonjungel ut i dagslys, for det andre må vi nå også rømme fra politi.

Fortsatt frihet

Også i denne omgang følger spillet i stor grad en lignende struktur som i fjor. Vi blir altså plassert i en stor by som består av tre deler, der bare det første området er tilgjengelig til å begynne med, mens de to andre låses opp etter hvert. Rundt omkring er det plassert ikoner som viser hvor vi kan kjøpe nye biler, oppgradere de vi allerede har, delta i løp og gjemme oss i trygge hus. Du behøver imidlertid ikke å kjøre spesielt mye rundt for å finne dem, om du ikke ønsker – snarveier til de fleste løpene finner du i de trygge husene.

Need for Speed: Most Wanted

Premissen er enkel: I byen kjører det rundt femten slemme gatebileiere, og hver av de befinner seg på din hatliste. Hver enkel av de må du konkurrere mot for å hevde deg i miljøet.

Før du kan ta sjansen mot hver av disse femten, må du imidlertid oppfylle en del krav. Det innebærer en rekke konkurranser som må vinnes – klarer du det, får du lov å utfordre nestemann på listen.

Konkurransene består av relativt ukompliserte varianter av løp vi kjenner fra Need for Speed Underground-spillene (drag racing, vanlige løp mot en rekke motstandere, eliminator, tidsbegrensede løp og flere). Underholdende, ja, men litt ensformig – vi har gjort mye av dette før.

Med snuten i hælene

Politijaktaspektet gir imidlertid en ny dimensjon til spillet. I tillegg til å vinne disse tradisjonelle løpene, må du oppfylle en del krav versus politifolkene, som innebærer at du klarer å unngå dem en viss periode, dytte dem ut av veien, og utføre andre ulovlige aktiviteter.

Kombinasjonen av å vinne løp mot andre motstandere og katt og mus-lek med politiet gjør deg altså beryktet nok i byen til å kappkjøre mot de femten gatebilmesterne.

Need for Speed: Most Wanted

Politijaktmekanismen er interessant. Når som helst kan du få loven i hælene, og det gjelder enten å unngå dem lenge nok, slik at de mister sporet, eller bruke et av de mange stedene på kartet som lar deg skjule deg fra politibilene. Har de mistet deg, er du nødt til å hvile deg noen sekunder, slik at de kutter ut jakten fullstendig.

Og ja, forfølgelsesaspektet er ofte moro, men like ofte virker det bare masete. Alt for ofte kjørte vi rundt i fred og ro på utkikk etter en bilbutikk, bare for å plutselig bli nedrent av aggressive politifolk som forsøkte å bure oss inn, noe som selvsagt resulterer i flere minutters jakt. Det avbrøt rett og slett vår egne, personlige spillflyt. Men andre ganger er jaktene glimrende innbakt i løp, og fungerer akkurat som de skal.

Så er det selvsagt oppgraderingsdelen av Most Wanted. Som før kan du fikse din fete importbil med felger, spoilere, vinyl, klistremerker og det hele. Samtidig er det essensielt å oppgradere det som finnes under panseret for at doningen skal være konkurransedyktig (riktignok er det ikke så mye dybde som i det forrige spillet). Det er imidlertid for lett å konsentrere seg om å optimalisere én bestemt bil, mens andre, i utgangspunktet kraftigere maskiner, allerede er tilgjengelige i butikken. På et tidspunkt blir din aktuelle bil alltid for gammel, og vi skulle ønske spillet gav oss klarere beskjed når det var lønnsomt å forkaste den, og kjøpe en ny.

Resultatet er definitivt et fengende bilspill, men samtidig ett som i våre øyne har sine mangler. Bilhåndteringen for eksempel, er ikke ideell på de tidlige kjøretøyene, og du må jobbe ganske lenge for å virkelig få en følelse av fart og kraft. Progresjonen har også tendenser til å bli repetitiv, da for mange av banene er rett og slett like.

Need for Speed: Most Wanted

Hipt eller krampehipt?

Det som kanskje plager oss mest i Most Wanted er utelukkende subjektivt og personlig – vi føler rett og slett at gatebilkonseptet er nå litt oppbrukt, tredje året på rad. Ikke misforstå, vi digger fete biler, men nå er vi litt lei av den samme innstillingen enda en gang. De krampe-hippe innslagene mellom kjøresekvensene er også bare slitsomme. Vi er hundre prosent for hipt når det gjøres riktig (se SSX on Tour), men her blir det egentlig mest plagsomt. Vi ser at Most Wanted prøver å ta spillet i en ny retning, og vi støtter det – men vi har nå lyst å se noe helt nytt.

Vi prøvekjørte spillet både på en vanlig Xbox og Xbox 360, og her er det faktisk en god del forbedring å hente ved å spille på 360. Grafikken er ikke banebrytende, men med langt mer imponerende lyseffekter, tydeligere teksturer og generell skarphet enn på dagens generasjon. Det ser alt i alt flott ut, byen er både omfattende og detaljert, bilene fine og menyene rene. Ikke mye å si på det visuelle, selv om når det gjelder bilspill er det fremdeles PGR3 som er den ubestridte kongen.

Vi får altså litt blandet smak i munnen av Most Wanted. Det er et morsomt spill, og kombinerer elementene fra de bestselgende titlene i Need for Speeds historie. Men vi er klare for noe nytt, og om det skal resirkuleres, hvorfor ikke hente inspirasjon fra den fabelaktige Porsche Unleashed?

Need for Speed eller PGR3, om du har en 360? Vi stemmer på PGR3, bilfølelsen og dybden der er det få som kan måle seg med i dag. Men er du sulten på mer gatebil-modifisering, kjøp deg Need for Speed i tillegg.

Testresultat

Need for Speed: Most Wanted

Terningkast 4

Nå i dagslys, stor, flott by, mye heftig racing, pen grafikk

Masete politijakter, irriterende mellomsekvenser, noe repetitivt