Medal of Honor: Frontline

Det er liten tvil om at Medal of Honor-spillene har gitt oss innblikk i hvordan det var å kjempe under annen verdenskrig. Spørsmålet er - lever det nye PS2-kapittelet opp til seriens rykte?

Medal of Honor-spillene dukket først opp på den originale PlayStation-maskinen, men det er først etter den svært suksessfulle PC-utgaven (Medal of Honor: Allied Assault), som kom ut tidligere i år, at serien virkelig er blitt et hett navn. Nå kommer Medal of Honor til PlayStation 2, med like intens action som vi opplevde med PC-utgaven.

Medal of Honor: Frontline

For de uinnvidde: Medal of Honor-spillene er historisk korrekte fortellinger fra annen verdenskrig, og både i PC- og PS2-utgaven spiller du en amerikansk soldat som får en rekke oppdrag som egentlig har lite sammenheng med hverandre, men har variasjon nok til å holde på oppmerksomheten. Du vil måtte snike deg rundt i tyske baser, sprenge tanks, skjule deg i ubåter og eskortere andre soldater. Og ja, det berømte Omaha Beach-brettet er også med i PS2-versjonen.

En variert opplevelse

Ikke misforstå: Medal of Honor til PS2 er ingen direkte port av PC-spillet. Det er imidlertid svært mange likheter, siden konseptet praktisk talt er det samme. Mange av brettene i PS2-utgaven er variasjoner av oppdragene fra PC-spillet, men de er forskjellige nok til at innholdet ikke gjentar seg for mye.

Det hele begynner eksplosivt med Omaha Beach-landingen, og det storslåtte brettet er like intenst og tøft som vi husker det fra Allied Assault. Vår venn Jimmy Patterson må kjempe seg gjennom sperringer, hjelpe medsoldater i nød og komme seg inn i de tyske bunkersene. Det blir mye skriking, løping og eksplosjoner, og vi koser oss.

Medal of Honor: Frontline

Spillet fortsetter videre, og tar deg til flere slagmarker rundt om i Europa. Dessverre er det, i likhet med Allied Assault, ingen virkelig involverende og sammenhengende historie. Du blir oppdatert på krigens utvikling ved hjelp av autentiske opptak, men vi savner en mer personlig historie som binder oppdragene sammen.

Følelsen av å være en del av en større konflikt er tilstede takket være skriptede sekvenser – det løper soldater rundt og kjemper sine egne små slag, fly slipper bomber over nærliggende landsbyer. Det er et moment vi liker svært godt, men den ikke-skriptede oppførselen til tyske soldater er ikke alltid like genial. Flere ganger opplevde vi total mangel på reaksjon fra motstandere, selv om vi hadde akkurat sprengt en granat som fjernet deres venner fra jordas overflate. Andre ganger er den kunstige intelligansen tilfredstillende, så det hele etterlater en noe blandet smak i etterkant.

Medal of Honor: Frontline

Totalt sett byr Frontline på mye underholdning av høy kvalitet, takket være de varierte brettene og mange små detaljer som rett og slett får deg til å føle at du er midt i en verdenskrig. Dessverre er det noen problemer som hindrer spillet fra å være den optimale opplevelsen.

Hvor er jeg?!

Det aller mest irriterende med Frontline er den høyst unøyaktige kontrollen. Du bruker den ene analoge stikken til å bevege deg frem og tilbake og til sidene, mens den andre brukes til å bevege hodet. Hodebevegelsene er for det meste lite nøyaktige, det går rett og slett for fort. Det blir nesten umulig å finsikte, og vi døde altfor ofte rett og slett fordi vi ikke klarte å treffe nazistene. Det hadde vært ypperlig hvis det gikk an å stille følsomheten til stikkene, men det er altså ikke mulig.

Visuelt middels

Medal of Honor: Frontline

Den grafiske delen av spillet er fornøyelig og samtidig skuffende. La oss forklare – det generelle utseendet til brettene er flott. Designerne har klart å gjenskape følelsen av å være der, spesielt når du beveger deg rundt i utbombede landsbyer. Alle landene du besøker i løpet av spillet – Frankrike, Tyskland, Nederland – har sitt spesielle preg og utseende. Generelt sett ser altså spillet bra ut, men når du ser litt nøye etter merker du at det er langt fra perfekt. Teksturene er noe av det mest utvaska vi har sett på lenge, og arkitekturen er svært lite komplisert. Selv om PS2-maskinvaren er for lite avansert til å gjenskape den høye kvaliteten fra PC-versjonen, mener vi at grafikken i Frontline kunne vært bedre.

Heldigvis er lyden i Frontline svært imponerende, med flott orkestermusikk og realistiske våpen- og eksplosjonslyder.

Konklusjon

Etter å ha sett hvor bra førstepersonsspill kan være på en konsoll (Halo til XBox), blir Medal of Honor: Frontline en liten nedtur. Dette er absolutt ikke et dårlig spill, men vi ser at det kunne vært enda bedre, om utviklerne hadde jobbet litt med kontrollen, oppførselen til motstandere, og kanskje gjort brettene litt mindre lineære. Slik det er står i dag, er Frontline det ypperste innen stemningsfulle krigsspill, men sammenlignet med andre førstepersonsspill generelt er det ikke av like høy kvalitet.