Max Payne

Dette kommer til å gjøre vondt… Et av de mest etterlengtede actionspillene i historien er endelig her. Er det like bra som vi håpet eller en gedigen skuffelse? Les videre.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

De fleste som har mer enn litt interesse for dataspill har nok fått med seg navnet Max Payne en eller annen gang i løpet av de siste par årene. Dette spillet, sammen med Duke Nukem Forever, rakk kanskje å bli et slags symbol for titler som tar evigheter å utvikle, og som forhåpentligvis ikke skuffer når de til slutt dukker opp i butikkene.

Prosjektet begynte i Finland for rundt fire år siden, mer som et teknisk eksperiment enn et ordentlig spill. Ikke rart det, utviklerne Remedy er nok mest kjent for sine benchmark-programmer som Final Reality og spesielt 3DMark-serien, som de har vært med å utvikle.

[Ugjyldig objekt (OPPSUM)]

Etter hvert dukket det opp en del skjermbilder på nettet av et flott spill under utvikling. Disse så riktig så flotte ut, men mange tvilte på om det virkelig skjulte seg et bra spill bak fasaden. Vi fikk så vidt med oss Max på E3-messen i år 2000, men det var først på årets messe at vi virkelig begynte å tro. Det var nemlig da Remedy-guttene overbeviste oss at Max Payne ikke bare var en gimmick, men et fullverdig spill med masse potensiale. Vi tok en rask prat med utviklerne, som med humor bekreftet at spillet ville komme ”when it’s done” - når det er ferdig, men at de faktisk nærmet seg en ferdigstillelse.

Det var i mai. I dag er hele spillverdenen fått en ny helt, og hans navn er Payne.

Inspirasjon

Max Payne er et svært vellykket forsøk på å få et spill til å fungere som et spillefilm. Utviklerne har tydeligvis brukt utallige timer foran TVen, og sett på samtlige John Woo- og Die Hard-filmer for inspirasjon til actionscene, samt Goodfellas og Scarface for bakgrunnshistorien. Noe sier oss at Remedy også har sett litt på en ikke ukjent film fra 1999, med et navn på seks bokstaver som begynner på M, og som vi lover å ikke nevne igjen i løpet av denne artikkelen.

Du kommer til å se mange brutale scener
Du kommer til å se mange brutale scener Vis mer

Historien i spillet blir fortalt på en svært original måte, i form av en tegneserie. Selve bakgrunnshistorien er ikke særlig original i seg selv, Max er en politimann i New York, og på et tidspunkt blir hans kone og lille barn myrdet. Desperat og med ingenting å tape, går Max inn i tunge spaningsoppdrag for å etterforske et nytt stoff, kjent som Valkyr. Kun Alex, hans beste venn og kollega, kjenner hans sanne identitet, og når Alex blir skutt og drept av gangstere, får Max hele NYPD etter seg. I tillegg til resten av den italienske mafiaen og Valkyr-rusa psykopater.
Dette blir tøft.

Remedy har tatt alle actionfilmklisjeer i boken med i denne fortellingen. Gangstere med overdreven italiensk aksent, skitne hoteller, prostituerte, mørke bakgater og pizzarestauranter. Og selve Max da, alene mot verden, tøffere enn de tøffe. Men fortvil ikke – til tross for klisjeene er historien spennende, engasjerende og dramatisk. I løpet av spillet opplever vi flere svært overraskende vendinger og noen meget originale momenter.

Tiden står stille

Etter en lengre introduksjon der du gjenopplever mordet på familien til Max, blir du kastet rett ut i heftig action. Det begynner like før din venn Alex blir drept, på en undergrunnsstasjon. Etter hvert vil du oppsøke en lang rekke lokasjoner rundt omkring i New York, som varehus, leilighetskomplekser, hoteller og fabrikker. Fellestrekket er at alle lokasjonene er nedslitte, møkkete og befolket av svært tvilsomme typer. Det er natt, det er århundrets vinter, og alle er ute etter deg. Paranoia-følelsen er dominerende.

Bedre blir det ikke når du et par ganger får i deg dopet Valkyr. Ting du vil oppleve i rusen skal vi ikke avsløre nå, men det er noen svært spesielle scener.

Max må gjennom mye for å finne sannheten...
Max må gjennom mye for å finne sannheten... Vis mer

Selve spillet er egentlig svært enkelt. Det dreier seg for det meste om å skyte, og løse noen relativt enkle oppgaver. Det er imidlertid ikke problematisk – handlingen er så bra gjennomført at mangelen på utspekulerte gåter ikke plager oss nevneverdig.

Skyte vil du i alle fall gjøre nok av – gangstere kommer mot deg fra alle kanter, og er tungt utstyrt med all slags våpen. Det er her den kanskje mest interessante innovasjonen kommer godt med. Den heter Bullet-time, og lar deg med ett tastetrykk bremse ned tiden slik at du kan sikte og skyte uforstyrret. Bullet-time er rett og slett genialt, til tross for at det til å begynne med kan virke som et gimmick. Faktumet er at ved å bruke det, blir kampene så mye mer spennende, og du vil stadig vekk gratulere deg selv etter å ha utført et halsbrekkende stup forbi fem karer, samtidig som du tømmer magasinene i begge Ingram-maskinpistolene.

Flere ganger spilte vi kampsekvensene om igjen, bare for å kunne finne på mer kreative måter å utrydde folk på. Uten Bullet-time ville det også vært umulig å vinne spillet, ettersom våpnene til fiendene i utgangspunktet er like kraftige som dine – du kan dø av ett skudd på kloss hold.

De heftigste action-scenene blir ofte spilt av i sakte film, mens kameraet zoomer inn på offeret, for å ytterligere forsterke stemningen og filmfølelsen.

For å oppsummere: Det er vanvittig spennende å spille Max Payne. Selv om spillet er lineært og ukomplisert, er det så intenst og involverende at det er knapt mulig å legge det fra seg. Det er også akkurat passe vanskelig til enhver tid, i og med at Remedy har utviklet et dynamisk system som justerer vanskelighetsgraden ut fra dine prestasjoner. Det fungerer faktisk perfekt…

Mørket senker seg

Max Payne

Utviklerne har lagt enormt mye tid i den grafiske delen av Max Payne. En egenutviklet 3D-motor byr på de mest realistiske bildene vi har sett i et actionspill hittil. Fotorealistiske, høyoppløselige teksturer gjør innendørs-scenene virkelige, og de svært avanserte partikkel- og lyseffektene forsterker inntrykket. Ikke nok med det: Detaljnivået er helt utrolig, du kan skru på og åpne det meste, og tilsynelatende lite betydelige ting som skuddhull i veggene ser bedre ut i Max Payne enn i noe annet spill.

Ulempen er at all denne grafikken krever betraktelig med maskinkraft. Vi anbefaler en 1 GHz-prosessor, 256 MB minne og et GeForce 3-grafikkort for å utnytte motorens muligheter 100%. Slik er det bare, skal utviklerne bestandig ta hensyn til eiere av trege datamaskiner, vil det bremse de teknologiske fremskrittene.

Så var det lyden da. Audio-delen er minst like bra som grafikken. Med surround-høyttalere vil du oppleve fantastisk, detaljert og klar lyd fra alle kanter. I tillegg er stemmene til skuespillerne meget bra, og låter for en gang skyld riktig profesjonelle ut.

Mer er det egentlig ikke å si. Max Payne er det mest teknisk gjennomførte vi har sett på veldig lenge.

Se fremover

Det eneste halvveis negative vi har å si om spillet er at det er noe kort. Max Payne består av tre deler, og hver av de har rundt ti kapitler. Det tar ikke lang tid å spille gjennom alt sammen, men det er kanskje like greit. Skulle spillet vært lengre, ville det trengt mer variasjon i spillestilen.
Etter å ha spilt gjennom spillet for første gang, får du tilgang til flere nye moduser, som øker vanskelighetsgraden eller setter tidsbegrensning på hvor raskt du skal spille gjennom brettet. Dessverre ingen flerspillermuligheter, men dette var nok svært vanskelig å gjennomføre grunnet spillets natur.

Avslutningen av spillet hinter i retning av en oppfølger, og vi gleder oss. Vi får ikke nok Max.

Kjøp. I dag.

Vi har sett mange flotte actionspill i år. Cilve Barker’s Undying og No Onle Lives Forever kommer til å bli husket som høydepunktene, og Max Payne føyer seg glatt inn i denne rekken.

Det til tross for at Max Payne ikke er et nyskapende spill, slik mange hevder. Det meste er blitt gjort før, til og med sakte film-effekten har vi til en viss grad sett i et par andre spill. Tingen er at Max gjør alt sammen så riktig at det blir perfekt.

Vi anbefaler dette spillet uten nøling – hvis du liker dataspill, bør du ha Max Payne i din samling, punktum. Selv om du er hardbarket sanntidsstrategi- eller flysimulatorentusiast, bør du gi Max en sjanse. Med mindre du har problemer med å takle fiktiv vold da.