Luigi’s Mansion

Luigi er Marios mindre kjente bror, og endelig har han fått sitt eget eventyr. Det er derfor litt synd at spillet er over litt for kjapt.

Mario er nok et av de aller mest kjente og kjære dataspillpersonlighetene. Spillene om Mario og hans bror Luigi har kommet til alle Nintendos konsoller, og vil for alltid være et stykke underholdningshistorie. Det som er interessant er at Nintendo valgte å gi Marios bror et eget spill nå ved lanseringen av GameCube. Det er første gangen Luigi må klare seg på egen hånd, men vi synes tross alt han klarer seg temmelig bra.

Luigi’s Mansion

Bakgrunnen for spillet er ikke akkurat verdens mest innviklede. Luigi har vunnet et enormt hus i en konkurranse han aldri deltok i, og avtaler å møte broren sin i dette huset for å feire. Men når Luigi ankommer huset er Mario borte, og huset viser seg å være fullt av spøkelser.

Heldigvis møter Luigi en noe forskrudd professor som utstyrer vår helt med en slags støvsuger, som kan brukes både til å fange spøkelser og skyte ut diverse gjenstander med. Professoren vil forøvrig assistere deg underveis, og sørge for at du ikke går deg vill.

Ukomplisert eventyr

Premissene for videre spill er svært enkle. Du beveger deg fra rom til rom i dette store og skumle huset, løser oppgaver av varierende vanskelighetsgrad og fanger spøkelser. Spillet er fullstendig lineært, med en gang du har tømt et rom for spøkelser, kommer lyset på og du får vite hva neste steg er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spøkelsene du møter underveis er ganske varierte, men oppskriften på å fange dem er enkel. Du må først skremme dem med lommelykten din, for så å sparke i gang ”støvsugeren”, også kjent som Poltergust 3000. Spøkelset vil som regel prøve å vri seg unna Poltergusten, så av og til krever det flere forsøk for å fange de plagsomme gjenferdene.

Med jevne mellomrom vil du møte spøkelser som stiller et par hakk høyere enn de vanlige ”fotsoldatene”, og disse krever at du først oppdager hvordan de skal tas, ved å løse en gåte. Ved avslutning av hvert kapittel møter du også bosser, som både er originale og vanskelige.

Luigi’s Mansion

Det finnes flere motstandere i spillet enn de nevnte spøkelsene. En annen ”rase”, kjent som Boos, dukker opp etter hvert, og det viser seg at det er de som er de virkelige slemmingene. De er heller ikke så enkle å fange, og har det med å stikke av fra rom til rom.

Underveis bør du også passe på å samle mest mulig mynter og andre verdifulle gjenstander, da dette blir talt opp til slutt, og det kan hende du får en premie eller to.

I tillegg til Poltergust 3000 er Luigi også utstyrt med en Game Boy Horror. Denne innretningen har mange funksjoner: Du bruker den til å se omgivelsene i førstepersonsperspektiv, og det er kun da du kan undersøke diverse gjenstander nærmere for å hente nødvendige spor og tips. Du bruker Game Boy Horror også som kartviser, oversikt over hvor mange mynter du har plukket opp, til å kommunisere med professoren og til å søke etter Boos.

Moro å spille?

Det er kanske lett å avfeie Luigi’s Mansion som et spill for barn, men det er nok ikke tilfellet. Vanskelighetsgraden er nok for høy for de yngste, mens mer voksne og erfarne spillere ikke vil ha noen problemer med å runde spillet på noen timer. Vi mistenker likevel mange eldre spillere for å gå til innkjøp av Luigi’s Mansion av ren Mario-nostalgi – det er tross alt karakterer mange av oss vokste opp med.

Spillet er ikke spesielt krevende, det er fort over og kan bli ensforming av og til, men det har så mye sjarm og personlighet at vi rett og slett koste oss med et smil om munnen. Vi tror at du også vil gjøre det.

Fargerik opplevelse

Luigi’s Mansion

Luigi’s Mansion kan på mange måter betraktes som en demonstrasjon av hva GameCube får til grafisk. Spillet er nemlig en estetisk nytelse, med topp animasjon av Luigi og spesielt de mange spøkelsene, varierte og fargerike rom, flotte lys- og spesialeffekter og et meget helhetlig tegneserie preg. Det eneste negative er at teksturene ikke alltid er av høyeste kvalitet.

Spillet imponerer også med sin interaktivitet, du kan nemlig bruke den forvokste støvsugeren på det meste – tepper, gardiner og inventar. Nesten alt som befinner seg i rommene kan og bør sjekkes for mynter eller helse, og det er massevis av små detaljer rundt omkring som gjør huset til et riktig så skummelt sted.

Det er ingen tale i spillet, bortsett fra Luigis rop etter sin bror og professor E. Gadds meningsløse babling, så du må belage deg på å lese all dialogen, men det klarer nok de fleste. Ellers er det mye musikk i spillet, og Luigi nynner konstant på kjenningsmelodien.

Konklusjon

Vi synes Luigi’s første eventyr for det meste er svært underholdende, men skuffende kort og lineært. Vi er ikke sikre på om spillet virkelig er verdt de rundt 600 kronene med mindre du er hardbarket Nintendo-entusiast. Det er nok den virkelige fansen som vil få mest ut av spillet, mens resten av oss bør kanskje vente på for eksempel GameCube-versjonen av Resident Evil.

Vi har også nevnt at grafisk og teknisk sett er dette spillet på mange måter en teknologidemo for den nye konsollen, slik for eksempel Halo var for XBox. Luigi's Mansion viser i alle fall Cuben fra sin beste side, og gir deg god tid til å lære deg å håndtere den nye, flotte kontrolleren. Dette er spillet du skal sette på hvis du vil vise frem din nye spillmaskin til venner på besøk!