ìLife - er det verdt å gå over til Mac for?

iLife er en samling programmer som Apple profilerer sterkt for tiden. De er inkludert med maskinene og har kommet i nye versjoner. Vi sjekker hva de har å by på, og begynner med bilde og videoløsningene.

ìLife - er det verdt å gå over til Mac for?
Publisert
Sist oppdatert

Mac har alltid hatt en sterk profil blant desingere og andre som jobber i grafisk bransje. Dette har Apple nå forsøkt å tilrettelegge for alle typer brukere, uansett fag og bransje. I USA legges det sterkest vekt på den private sfære i markedsføringen av programsuiten iLife, mens i Norge har man lagt minst like stor vekt på å selge inn konseptet til organisasjoner og mindre virksomheter.

Krevende sammenligning

"Som Microsoft Office for ditt kreative liv" står det på Apples norske nettsted. Det er en noe heftig påstand, i hvertfall hvis man skal ta dybden i programmene med i betraktning. En ting er hva Word, Excel, Powerpoint og Access faktisk blir brukt til til hverdags i de millioner av arbeidssituasjoner verden over, men disse programmene er tross alt langt mer avanserte enn iLife. De fleste brukere skraper bare så vidt i overflaten av Office-programmene, og for de aller fleste er å bruke Office å skyte spurver med kanoner.

Sånn sett er iLife av mer relevant kaliber i forhold til de faktiske oppgavene "folk flest" tar høyde for i sitt kreative liv. Det er dessuten inkludert med alle nye Mac'er, og rimelige 449 kroner hvis det må kjøpes til en litt eldre maskin.

iLife består av 5 programmer, som dekker lyd og bilde i forskjellige fremtoninger:

- iPhoto håndterer digitale bilder
- iMovie håndterer digital video
- iDVD er for å brenne DVD
- iTunes tar seg av musikk fra nett til stasjonære og portable maskiner
- Garage Band er for å lage egen musikk

Alle programmene har filformater som kan brukes av hverandre, der det er aktuelt.

Vi har sett på iPhoto og iMovie/iDVD i denne omgang

iPhoto

Programmet er åpent og renslig i designet, det er ikke stort med å forholde seg til enn en browser med verktøylinje. Denne endrer seg etter som hvilket arbeidsmodus du velger.

Importen gjør du fra digitalkamera koblet til med USB, fra minnekort eller fra andre lagringsmedia, som CD.

Vi brukte et minnekort i PCMCIA-spalten på en 17-tommers PowerBook G4, og innlesningen var uproblematisk. Den var likevel ikke spesielt rask sammenlignet med vår bærbare PC.

Det som er stilig er at man kan zoome inn og ut småbilder (thumbnails) fra hundrevis av filer bare ved å dra i en spak, og det skjer øyeblikkelig. Men å bla seg fra bilde til bilde er ikke lynraskt på denne maskinen. Det går raskere etter hvert som du får bladd litt, men det er noen sekunder å vente mellom hvert bilde. Sammenliget med vår favoritt ACDSee på PC så er det langt tregere.

ìLife - er det verdt å gå over til Mac for?


Redigeringsmulighetene er ikke omfattende, men det grøvste tas hånd om med eleganse i kjent Mac-stil. Fjerning av røde øyne etter blitz var svært elegant og effektiv. Den automatiske "forbedreren" var heller ikke dårlig, men på vanskelige bilder med mørke skygger på forgrunnen og lys himmel i bakgrunnen ble bare himmelen forbedret...

ìLife - er det verdt å gå over til Mac for?


Sortering, album og brenning håndteres greit, og programmet er visuelt behagelig med "grafisk fjæring" mellom de store skjermoppdateringene.

Vi ville gi iPhoto en knapp 5'er hvis vi skulle dele ut terningkast, dette skyldes at vi synes det fremdeles ikke er raskt nok. 2-3 sekunder mellom hvert bilde i fullskjerm er for mye. Dette er selvsagt maskinavhengig, med en ny G5 hadde det sikkert blitt mye bedre...

iMovie og iDVD

Vi hadde et 37 minutters DV opptak av en elevkonsert hvor vår håpefulle medvirket. Det er en rekke fiolinsolister som opptrer, og en DVD med hver elev sitt kapittel var målet.

Tilkobling og import var smertefritt, og ved endringer i bildet lages nytt klipp i panelet hvor alt samles.

Overføringen skjer i DV-format, uten kvalitetstap. Men det gjør at du må kode om til MPEG i ettertid når du skal brenne DVD. Og det viste seg å være tidkrevende.

Redigeringen har blitt langt bedre og smartere. Nå er det mulig å gjøre det meste ved å dra i endene av klippene for å justere start og lengde, i midten for å flytte, automatisk klipp ved overlapping osv. Det trengs litt øvelse for å få det til å sitte i hånden, men det er ganske effektivt. Men vi liker mulligheten til å trimme et klipp i et eget vindu, løsrevet fra tidslinjen. Det finner vi ikke her.

ìLife - er det verdt å gå over til Mac for?


Håndteringen av lyd har blitt kraftig forbedret, og lyden kan nå vises som kurvere og låses til tidslinjen.

iDVD har nå fått Autostart, som starter med det samme platen er klar til lesing i DVD-spilleren, og en rekke nye grafiske temaer.

Viktigere er kartfunksjonen, som gir det oversikt over alle elementene og strukturen de henger i, som et flytskjema.

Kapittelmerker er nå på plass, de settes i iMovie og kommer opp i en liste i iDVD. En meget elegant løsning.

Men så er det tid for Den Store Kverningen. Det skal rendres og kodes til DVD-format, og det tar tid. På vår PowerBook tok det halvannen time fra vi satte i gang brenning til DVD-platen kom ut. Hele filimen var som sagt på 37 minutter.

Hadde opptakene blitt kodet til MPEG2 under importen, hadde det tatt langt kortere tid.

Konklusjon

Er iLife så langt en revolusjonerende suite for de kreative? Ikke egentlig det, synes vi. Men den er gjennomført god, selv om det er noen mangler her og der. Sammenligner du med hva en PC-bruker får med på kjøpet når hun kjøper en DVD-brenner og et digitalkamera, så er det ikke en avgrunn i mellom verktøyene.

Apple scorer på eleganse og konsistens i grensesnitt og betjening. Her kan man støte på litt av hvert i PC-verdenen.

Når det gjelder ren funksjonalitet derimot, så kan det bli hipp som happ.

Mer info finner du på Apples nettsted

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer