Lexmark Z33

Hva kan du forvente av en blekkskriver til 1200 kroner? Ganske mye, i følge Lexmark. Vi har sett nærmere på Z33, den nest minste modellen i selskapets nye Z-serie.

Lexmark Z33
[Ugjyldig objekt (OPPSUM)]
Skriverprogramvaren er blitt svært oversiktlig og brukervennlig
Skriverprogramvaren er blitt svært oversiktlig og brukervennlig Vis mer
Blekkassettene er halvert i størrelse, og byttes svært enkelt.
Blekkassettene er halvert i størrelse, og byttes svært enkelt. Vis mer

Ifølge reklamebrosjyrene skulle man tro at Z33 var en langt dyrere skriver. Den har en maksimal oppløsning på 2400x1200 punkter, og det er det samme som dagens toppmodeller. Dessuten skal den klare inntil 9 sider pr minutt i raskeste modus, noe som også er forbausende raskt.

LES OGSÅ:

Lover for mye?

Dette er den klart billigste skriveren vi har testet så langt, og vi tok den med på grunn av løftene fra Lexmark. Men kan den virkelig konkurrere med langt dyrere modeller fra HP, Canon og Epson?

Lexmark Z33 er den første rene USB-skriveren vi har testet. Den leveres ikke med parallelltilkobling, noe som nok gjør den noe rimeligere å produsere. Blekkpatronene er også helt nye, og er omtrent halvparten så store som i modeller vi har testet tidligere. Ifølge Lexmark inneholder de likevel omtrent like mye blekk.

Utseendemessig skiller den seg klart ut fra tidligere modeller fra Lexmark. Skriveren er normalt bred, men den er lav og smal. Papirmateren står nesten loddrett når den brettes ut, slik at den opptar relativt liten plass på skrivebordet. Arkmottaket er vi ikke fullt så imponert over. Det heller noe nedover, og har ikke en ordentlig stopper, noe som kan føre til at utskriftene havner på gulvet. Dette kan likevel unngås ved å plassere skriveren godt inne på bordet, og legge noe under mottakeren.

Pedagogisk, lekkert og stabilt

Installasjonen forløp uten komplikasjoner i Windows Me, og vi ble umiddelbart oppmerksom på Lexmarks nye driversystem, som blant annet innbefatter et totalt omskrevet styreprogram. Det er svært pedagogisk og lekkert, og du blir ”holdt i hånden” under skriveprosessen. En kvinnestemme forteller deg hva som skjer, så her er det ingen grunn til å ringe support. Morsomt å se at Lexmark leverer med drivere til både Linux og MacOS 10.

Skriveren er også utstyrt med avanserte strømsparefunksjoner. Den slår seg automatisk på når du sender en utskrift, og slår seg automatisk av når du skrur av PCen. Nyttig og behagelig.

Som et hvert dataprogram med respekt for seg selv, har styreprogrammet fra Lexmark støtte for ”skins”. Likevel ingen grunn til å bytte ut standardutseendet, er vår mening.

Totalt sett virker driverne mer stabile enn vi noen gang har opplevd fra Lexmark. Men under vår kostnadstest begynte utskriftene å bli matte og fargeløse lenge før vi ble gjort oppmerksom på at patronene begynte å bli tomme, så rom for forbedringer finnes fortsatt.

Kjapp start, men …

Vi ble overrasket over at skriveren reagerte lynkjapt på utskriftskommandoer, og satte i gang tunge utskrifter umiddelbart. Kanselleringer ble også utført på kort varsel. Dessuten var skriveren forbausende stillegående, noe som ofte kjennetegner langt dyrere modeller.

Rask start til tross, når det gjelder hastighet ble vi ikke alltid like imponert. Skriverhodene beveger seg raskt, men skriver kun en vei og relativt smalt hver gang. I kladdemodus klarte vi å oppnå fire sider pr minutt ved utskrift av sort tekst, mindre enn halvparten så raskt som vi var lovet. Vår mening er uansett at denne hastigheten er til å leve med for de aller fleste i målgruppen.

På blandet tekst/grafikk-utskrifter klarte den seg bare brukbart med hensyn til hastighet, og det var store kvalitetsforskjeller på kladd og normalmodus. Tre websider ble skrevet ut på akseptable halvannet minutt i kladdemodus, mens den brukte nesten fire minutter på de samme sidene i normalmodus. Det er etter vår mening litt vel lenge å vente. Hvis du i tillegg ønsker å bruke det innebygde filteret for å jevne ut kantete lavoppløselig grafikk, kan du forvente enda lengre utskriftstid.

Ikke for fotoentusiaster

Vi prøvde også å skrive ut våre vanlige testfotografier i beste kvalitet. Vi skynder oss å legge til at du ikke bør kjøpe denne skriveren hvis du primært skal skrive ut fotografier. På våre testfotografier viser Z33 mange av de svakhetene som ofte har vist seg blant firepatronsskrivere (spesielt på eldre modeller), for eksempel at hudfarger har en tendens til enten å bli for røde eller grå og livløse. Vi opplevde også noen ujevnheter og raster her og der, og de sedvanlige merkene etter inntrekkmekanismen (kun synlig på fotopapir).

Men på tekst og blandet tekst/grafikk derimot, var det lite som skilte kvaliteten fra de andre skriverne vi har testet, selv på billigste kopipapir. Det eneste måtte være at grafikk ble noe lys og teksten ble noe grå på blandede kladdeutskrifter. Vi gjør oppmerksom på at teksten ble grå fordi Z33 skaper ”sort” ved hjelp av fargepatronen i dette moduset. Sort patron forblir urørt for at hastigheten skal være optimal.

Fort tomt?

Vår kostnadstest baserer seg på utskrifter av fotografier i høyeste oppløsning på fotopapir, og selv om dette er en skriver som ikke er optimalisert for denne type utskrift, gir den likevel en pekepinn på hvordan kostnadsnivået er i forhold til de andre skriverne vi har testet. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen.

Z33 klarte bare 32 fotosider før alle tre fargekamrene var gått tomme, mens sort patron så å si ikke var brukt. Det gir en sidekostnad på rundt 11 kroner, noe som plasserer Z33 blant de dyreste vi har testet. Det er likevel viktig å understreke at dette dreier seg om fotoutskrifter, og at kostnadene ved blandet bruk vil være langt lavere.

Konklusjon

Det er først og fremst brukervennligheten vi vil huske etter å ha testet Z33. Men også kvalitetsmessig er det lite å utsette på tekst og blandet tekst/grafikk.

Z33 er en skriver som retter seg mot deg som er ute etter å kjøpe deg en skriver for første gang. Da er brukervennligheten et langt viktigere poeng enn hastigheten.

I så måte behøver ikke denne skriveren være et dumt valg.