Til og med omslaget kan kopieres ned til minste detalj ved å laste ned bilder fra arkiver på nettet.
Til og med omslaget kan kopieres ned til minste detalj ved å laste ned bilder fra arkiver på nettet.Vis mer

Komplette kopier av musikk-CDer via nettet

Det har vært mye rabalder rundt Napster og andre lignende "pirattjenester" i det siste. Vi har undersøkt saken, og rekonstruert to kommersielle CDer med cover og det hele, kun ved hjelp av Internett, blekkskriver og CD-brenner. Her er våre erfaringer og meninger.

KOMMENTAR: Målsettingen med denne artikkelen er ikke å gi en "forbryteroppskrift", men å finne ut hvor reelt problemet med kopiering av musikk-CDer via Internett egentlig er. Hvor mye tid går med på å rekonstruere en komplett musikk-CD? Blir kvaliteten akseptabel? Er dette en trussel mot platebransjen?

Til og med omslaget

Til vår overraskelse er fenomenet med kopiering av musikk så velutviklet at det også finnes omfattende databaser med CD-omslag du kan laste ned. Et eksempel er CDCoverCentral som har et omfattende utvalg med slike bilder.

Disse databasene inneholder en søkemotor som leder frem til et JPEG-bilde med omslaget. Disponerer du en OK blekkskriver til et par tusen kroner, er det nesten ikke mulig å se forskjell på kopi og original. På en lang rekke av platene er til og med etiketten på selve CDen skannet, slik at du kan sette merkelapper på selve platen.

Vi brukte to forholdsvis kjente artister for å teste dette ut (Fiona Apple og Alanis Morissette), og hadde ingen problemer med å lage helt tro kopier av omslagene på disse platene.

Ufattelig enkelt å finne musikken

For å finne de enkelte låtene på albumene, begynte vi på nettbutikken CDNow. Denne butikken er amerikansk, og har et fantastisk utvalg av CDer. Men i stedet for å klikke "order now", brukte vi listen over låter på de enkelte platene som utgangspunkt for å søke i Napster og Scour.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med dette som utgangspunkt, er det nesten ufattelig enkelt å rekonstruere et album. Søkene i Napster ga uten problemer tilslag på alle låtene vi trengte til platene vi hadde plukket ut.

Brennerprogrammet konverterer automatisk

For å rekonstruere MP3-filene tilbake til en vanlig musikk-CD som kan brukes i bilen og stereoen i stuen, brukte vi programmet Nero Burning Rom. Dette programmet har egne funksjoner for å pakke ut MP3-filer, og det eneste vi trengte å gjøre, var å dra MP3-filene inn i et vindu i rett rekkefølge. Nero gjør resten.

Snart kommer ADSL...

For å finne alle låtene til et album, skrive ut omslaget og starte brenningen, brukte vi cirka en time pr. plate med de virkemidlene som er beskrevet i denne artikkelen.

I redaksjonen i DinSide har vi en fast linje til Internett med en kapasitet på 512 Kbit som deles av alle ansatte. Dette er ca. en fjerdedel av det raskeste ADSL-alternativet som Telenor lanserer til høsten. Med litt søketrening og en ADSL-linje, er det ikke noe problem å få hele prosessen ned i under en halvtime.

Men hva med kvaliteten?

Dette er et spørsmål som faktisk krever egne artikler og tester for å bli besvart på en komplett måte. Det er imidlertid helt klart at det er stor forskjell på kvaliteten på en vanlig musikk-CD fra butikken og en som er laget på denne måten.

Faktorer som spiller inn på kvaliteten er både hvilken algoritme avsenderen har benyttet når MP3-filen ble laget, og hvilken kompresjonsgrad som er brukt. Da vi søkte etter filer i Napster, så vi en rekke filer med 192 Kbit i stedet for de vanlige 128. Filene med 192 Kbit er betydelig større, men gir bedre kvalitet.

Da vi prøvespilte platene vi laget, konkluderte vi med at kvaliteten ikke var imponerende, men grei nok til mange slags bruk (platene vi laget var utelukkende med 128 Kbit lydstrømmer). Resultatet egner seg ikke for lytteopplevelser med Beethoven og Chopin, men er helt OK hvis musikken skal brukes som tapet på en fest.

Verst for tyvene?

Etter at vi nå har gjort jobben selv, drister vi oss til å konkludere med at denne kopiprosessen er uaktuell for en rekke brukere. Har du f.eks. litt penger i banken og en forkjærlighet for klassisk musikk, vil det ikke være interessant å lage CDer på denne måten. For det første verdsetter du antakeligvis din egen tid til mer enn 150 kroner timen, og for det andre er kvaliteten ikke god nok. I tillegg krever hele prosessen at du har litt teknisk innsikt, og det også utelukker en stor gruppe som kjøper musikk i dag.

Dette reduserer nedslagsfeltet til den gruppen som synes at kvaliteten er grei, har stor teknisk innsikt, og at 150 kroner timen er grei betaling. Da tenker vi på ungdommer og andre som har tilgang til bredbånd og som gjerne har litt dårligere økonomi (siden de er studenter).

Hvis du synes dette er logisk så langt, så er det heller ikke vanskelig å tenke seg fortsettelsen. Sett at et plateselskap skal vurdere en utgivelse som er rettet mot ungdommer. Hvis denne gruppen nærmest har sluttet å kjøpe musikk fordi det er så enkelt å kopiere, så er det heller ikke vanskelig å tenke seg at plateselskapene dropper å gi ut plater til denne gruppen i det hele tatt. Plateselskapene driver nemlig med profittmaksimering, ikke veldedighet.

Gjett hvem som sitter med svarteper da...

Eller kanskje ikke?

I denne artikkelen er målet å undersøke om det er mulig å rekonstruere en CD helt komplett. Dette kan jo pr. definisjon skade platebransjen hvis det er enkelt og mulig, eller?

Hva er f.eks. forskjellen i markedspåvirkning på gratis musikk via omfattende radiospilling og via spredning på nettet? Det viser seg at de som kopierer mest også kjøper mest - kanskje det hele til syvende og sist er i plateselskapenes favør?

Da dreier det seg kanskje mer om at brukerne heller vil velge selv hva slags musikk de vil høre ved å bruke nettet, i stedet for å høre på hva andre velger ut for dem på radio.

De aller fleste som aktivt samler MP3-filer for moro skyld, har ikke økonomi til å kjøpe så mange CDer. "Tapt salg" kan derfor være rent tøv.

Et siste argument er at vi har det samme kopieringsproblemet for programvare, med enda flere penger spart for "piraten". Likevel fungerer programvareindustrien rimelig greit...

Databransjens dobbeltmoral

Den amerikanske platebransjen går til sak mot Napster, men det er flere aktører i dette spillet som bør hentes frem i lyset.

For noen dager siden skrev vi om HPs nye CD-brennere som blir lansert i høst. Pressemeldingen som denne nyheten er skrevet rundt, tar til orde for at HP satser tungt på at du skal kunne brenne musikk (MP3-filer) til dine egne CD-plater. I en liten fotnote er det poengtert at HP tar avstand fra kopiering av lisensiert musikk. Har du hørt på maken? HP vet nok at de fleste laster ned det de har lyst på, og benytter anledningen til å profitere på det.

Nøyaktig den samme dobbeltmoralen finner du hos Ahead (som lager Nero) og Adaptec (som lager Easy CD Creator). Hva er vitsen med en funksjon i programmet som automatisk konverterer MP3-filer tilbake til vanlig musikk-CD hvis det ikke var for å laste ned lisensierte MP3-filer fra nettet? Skal du kopiere din egen musikk, trenger du ikke å konvertere til MP3 i det hele tatt. Da vil du selvsagt beholde den gode kvaliteten fra originalen.

Noen vil selvsagt hevde at det er mye gratis musikk på nettet, men alle vet jo også at dette er blåbær, og ikke nok til at giganter som HP omformulerer pressemeldingene sine.

Har du meninger om innholdet i denne artikkelen? Delta i debatten under.