Foto: Torvald Kvamme
Foto: Torvald KvammeVis mer

Kommentar:MP3 og musikkbransjen - storm i et vannglass?

Det skrives mye om spredningen av musikk i form av såkalte MP3-filer. I følge avisoppslager truer nemlig MP3 både plateselskapene, artistene og komponistene. Dette er neppe særlig riktig.

Det finnes i hovedsak to typer "pirater". Den ene er de man finner utbredt i Russland, enkelte steder i Østen og i mindre grad i vår del av verden, mennesker som selger ulovlig kopierte varer for å tjene penger. Disse representerer en grei sak, juridisk sett, og den rettsoppfatningen som ligger til grunn for at dette blir slått ned på deles av de aller fleste.

Den andre typen, som også kalles "pirater", er de som legger ut musikk pakket i MP3-format på nettstedene sine, til fri nedlasting for alle. Mange mener at disse ikke bør ses på som kriminelle, siden det på ingen måte er snakk om fortjeneste.

Musikkbransjen bekymrer seg selvfølgelig over MP3 fordi de ser på denne spredningen av musikk som tapt salg.

Rettigheter og pekeransvar

Opphavsrettighetsforvalterne, som Tono i Norge, ser på dette som ulovlig musikkbruk. Enhver bruk av musikk i enhver sammenheng skal ifølge internasjonale avtaler betales for, og det å gjøre musikken tilgjengelig faller inn under deres oppgaver. Enhver jazzklubb, klesforretning eller frisørsalong i Norge som spiller musikk -- levende eller innspilt -- må derfor betale en fast avgift til Tono. Ellers blir de anmeldt til politiet.

Husk at Tono representerer norske komponister og tekstforfattere, eies av disse, og ikke er et statlig organ!

Gramart er en tilsvarende forening, men denne tar seg av rettighetene til grammofonartister, og krever inn vederlag der hvor de medvirker

For nettsteder heter det at den som legger ut MP3-filer har et "pekeransvar". Dette innebærer at selv om musikken ikke spilles, så gjøres den tilgjengelig for kopiering og avspilling på en enkel måte. "Pekeransvaret" er ennå ikke et lovfestet juridisk begrep, men har vunnet gehør både internasjonalt og i juridiske forskningsmiljøer. Det er også et sterkt påtrykk om å lage nye lover som skal omfatte dette, både i Europa og USA.

Men hvor stort er egentlig dette problemet? Har situasjonen også andre sider som setter problematikken i et litt annet lys? Hva er det mulig å gjøre?

Storm i et vannglass

Vårt inntrykk av omfanget er at det på ingen måte skjer så stor spredning av musikk som det påstås. Nettstedet MP3.com sies å ha ca. 70.000 oppslag pr dag. For et nettsted som bærer selve navnet på problembarnet er ikke dette overveldende - Dagbladets nettsider har flere daglige treff enn dette.

Spredningen er også begrenset til de som har datamaskin med en rimelig rask forbindelse, lydkort, et musikkanlegg som er tilkoblet PCen og sist, men ikke minst, at de er tilfreds med å sitte ved PCen og høre på musikk. Hvis vi skal telle de som pakker ut MP3-filer til wav-filer og brenner egne CDer, blir tallene på brukere enda mindre.

Altså er det i dag stort sett "nerder" som sysler med dette. Det er rett og slett for klønete for "vanlige musikklyttere" å skulle lide seg gjennom denne prosessen for å høre en låt.

For den folk flest er det faktisk enklere å sette kassettspilleren i opptak når radioen sender VG-lista Topp 20 lørdag klokka 15:10. (Denne "pekeren" står forresten i Dagbladets bilag oversikt over TV- og radioprogrammene for neste uke).

Men her har Tono allerede etablert avtaler om avregning. NRK betaler Tono og Gramart for å sende musikken og i tillegg krever staten inn en avgift på uinnspilte kassetter. En del av kassettavgiften går tilbake til utøverne i form av stipendier og støtteordninger, men mesteparten går rett i statskassa.

Er det fare for at staten vil kreve avgifter på lagringsmedia generelt? Det skal vi ikke se bort fra. Det rasles allerede med sablene når det gjelder CD-R-media, og hva blir det neste? Avgifter på harddisker fordi det er mulig at de kan bli brukt til lagring av musikk?

Når det gjelder å innføre nye avgifter er ingen ting umulig.

Typisk internett-problematikk

Vi ser her en klar konflikt. Entusiaster, som synes det er gøy å spre musikk som de liker, står på den ene siden. Musikkbransjen, som vil ha kontroll over markedet og distribusjonen, står på den andre siden, og de jobber hardt for å alliere seg med statsapparatene for å sikre seg kontrollen.

Det er naturligvis ingen enkel løsning på denne konflikten. I en tidsperiode vil spredningen av musikk som MP3-filer være både til nytte og skade for musikklivet. Fordelingen vil variere, for enkelte artister vil dette fungere som markedsføring, for andre vil det resultere i noe tapt salg.

Det som skjer er at vi ser en helt annen virkelighet utvikle seg rundt verdisetting av mediainnhold. Kanskje vil ikke musikk lenger være en salgsvare, men bli finansiert på en helt annen, mer indirekte måte, kanskje som innholdet på de fleste nettsteder blir finansiert.

Det vil bare fremtiden vise.