Koffert PC - mobil musikk-server

En bærbar PC har et svært praktisk format, sammenlignet med en stasjonær PC. Men det er visse generelle fordeler med en stasjonær PC, både når det gjelder fleksibilitet og ikke minst pris.Dessuten er det ikke lett å oppgradere en bærbar PC, som regel er det eneste alternativet å kjøpe en ny.

Duger ikke lenger

Vi har i godt over et år brukt en bærbar Dell Latitude, med 850 MHz Pentium III, 256 MB minne og 20 GB harddisk. Den fungerer fremdeles utmerket til det meste, relatert til skriving, nettsurfing og enkel bilde- og videoredigering, men på ett område har den nå kommet sørgelig til kort.

Vi har brukt den som vertsmaskin for virtuelle instrumenter på spillejobber, men de nyeste og kraftigste programmene har den rett og slett ikke klart å håndtere.

Ett instrument av gangen går greit, men ikke avanserte sampling-baserte programmer som leser direkte fra harddisk. Vi hadde store problemer med pianosamplinger, som gikk i kne når vi spilte for mange toner på en gang.

Da vi installerte programmet The Grand, (”flygelet”) som er meget krevende, med lange samplinger direkte fra disk som veksler i sanntid når man bruker pedalen, da var det stopp.

Og muligheten til å bruke to lyder samtidig, spilt med hver sin hånd på to keyboard, var bare å glemme.

Vi måtte rett og slett ha ny maskin.

Moderne bærbar med P4?

Vi prøvde ut vår tidligere testvinner blant bærbare PCer, en Zepto 2002, med 1,8 GHz P4 og 768 MB minne. Det fungerte helt utmerket, maskinen hadde ingen problemer med å håndtere selv de mest komplekse kombinasjoner av flere instrumenter på en gang.

Men den koster jo en del, selv om både denne og andre P4-baserte bærbare blir stadig rimeligere.

En stasjonær bærbar med samme ytelse ville koste langt mindre.

Tenk koffert

Vi gikk i tenkeboksen, og fant ut at en kompakt PC bygget med vanlige komponenter ville være et helt kurant alternativ. Men et vanlig kabinett var ikke spesielt godt egnet.

Hva med å bygge PCen inn i en metallkoffert?

Vi sjekket rundt og fant en glimrende koffert hos Clas Ohlson. Det finnes flere utgaver, men den vi valgte er egentlig beregnet på CDer.

Det betyr at den er høy nok til en vanlig ATX-strømforsyning, og kofferten var også dyp nok til å romme et hovedkort på tvers.

Komponenter

Prosessoren skulle være en AMD Athlon XP2000+ siden denne gir best kombinasjon av pris og ytelse akkurat nå.

Vi ville dessuten ha et hovedkort med integrert grafikk, siden grafikkytelse ikke var prioritert, og for å spare både plass og penger. Valget var dermed begrenset med hensyn til brikkesett, det måtte bli et nForce fra nVidia.

Denne typen hovedkort finnes tilgjengelig fra flere fabrikanter, og vi var i utgangspunktet interessert i et lite kort i microATX format, et Asus A7N266-VM. Vi hadde jo ikke behov for mange kortplasser.

Dette var imidlertid ikke på lager, og ikke tilgjengelig på en god stund da vi begynte på prosjektet, så vi måtte bruke et vanlig ATX-kort fra MSI i stedet – K7N420PRO.

Siden dette kortet støtter doble minnekanaler, kjøpte vi to stk standard 256 MB DDR-DIMMer.

Harddisken var en 100 GB WD1000BB fra Western Digital, diskettstasjon var ikke med i bildet (bortsett fra ved eventuell BIOS-oppdatering, hvor den kobles til og fra igjen), og planen var at CD-ROM kobles til etter behov i felten via USB eller FireWire, eller direkte hvis det er snakk om service.

Sandwich i aluminium

Vi fant ut at det ikke ville være lurt å montere hovedkortet fast i selve kofferten. Først tenkte vi å montere det på en ramme opphengt i fjærer, men det ville resultere i vel mye bevegelse. Siden kofferten er polstret innvendig, fant vi ut at ved å montere hovedkortet mellom to 2 mm aluminiumsplater, og la det ligge løst, ville det få god beskyttelse. Vi skar til platene slik at det var noen få millimeters klaring til veggen i kofferten.

Kabler og holderen til lokket skulle også hjelpe til med å holde "sandwichen" på plass under transport.

Kortet ble montert på bunnplaten med sekskantede avstandsbolter, tilsvarende hylser ble montert oppå disse, og topplaten ble festet med muttere.

Vi måtte skjære ut plass til kjøler og vifte i den øvre aluminiumsplaten, og laget også en plass til de fire ekstra USB-portene.

Harddisken monterte vi i topplaten.

Strømforsyningen festet vi i de fire standard skruehullene, etter å ha skåret ut en åpning i siden av kofferten.

Kjøling

Den første kjøleren og viften vi kjøpte var en svært rimelig løsning fra Titan. De oppgitte 29 dBa viste seg i praksis som nærmere 70, og var helt ubrukelig. Men man får gjerne det man betaler for.

Derfor kontaktet vi Microplex for å finne en bedre løsning. De anbefalte en Swiftech MCX462U kombinert med en Papst 8412N2GML.

Denne kjøleren er basert på en massiv kobberplate og en mengde skruer i aluminium. Dette skal gi en svært effektiv kjøleeffekt, sammen med Papst-viften som er meget stillegående, oppgitt til 19 dB.

En annen fordel med denne kjøleren er at den festes i selve hovedkortet med gjennomgående skruer, ikke med stramme klips i sokkelen. Det er betryggende, siden kjøleren veier godt over 400 gram.

Løsningen ble meget vellykket, vi har aldri observert høyere temperatur enn 41 grader på prosessoren.

Dessuten ble støyen meget svak, harddisken (Western Digital WD1000) og strømforsyningen (en Enlight som vi hadde liggende) overdøver prosessorviften fullstendig med koffertlokket åpent.

USB-problemer og løsninger

Etter at vi hadde installert Windows XP og koblet til vårt Midisport 2x2 MIDI-interface og Emagic EMI 2|6 lyd-interface via USB-portene, gikk vi i gang med å sjekke systemet med musikkprogrammene.

Av en eller annen merkelig grunn opplevde vi konsekvent ”knitring” i lyden, uansett hvilken av de 6 interne USB-portene vi koblet lyd-interfacet til.

Her snakker vi ikke om problemer med latency, eller forsinkelse i lyden, den var helt uproblematisk på 6 millisekunder. Det var rett og slett knitring, som kunne minne om det man hører hvis en åpen signalledning ligger borti chassiset på en forsterker.

Vi testet derfor med et annet PCI kombinasjonskort vi hadde liggende, med både USB og FireWire. Da forsvant problemet.

Foreløpig har vi måttet lage en åpning til dette kortet i den øvre topplaten, men vurderer en annen løsning med et vinkeladapter for horisontal montering.

Skjerm eller server?

Vi hadde opprinnelig tenkt å bruke en flatskjerm, montert i lokket.
Men alternativet er å bruke vår bærbare, og fjernstyre koffertPCen med Remote Desktop Connection. Da kan kofferten bygges slik at den kan være lukket i bruk, og bare kobles til strøm, USB og nettverk, nærmest som en Virtual-Instrument-server.

Fjernstyringsproblemer

Her har vi foreløpig støtt på et alvorlig problem, nemlig at Cubase VST, programmet som er vertskapsprogram for de virtuelle instrumentene, ikke vil starte på kommando fra den andre PCen. Det vil bare starte fra den PCen det faktisk kjører på, ellers får vi en feilmelding om at vi ikke har stor nok fargedybde på skjermen (og det har vi på begge maskinene og spesifisert i kontroll-oppsettet).

Vi sjekker derfor ut andre vertsprogrammer for tiden, blant annet Cubase SX.

Noe arbeid gjenstår...

Det som gjenstår er å legge ut paneler med kontakter for nettverk og USB, slik at disse kan kobles til selv med kofferten lukket.

Da må vi også lage et par åpninger for luft inn til prosessoren og sannsynligvis montere en utblåsningsvifte.

Fungerer utmerket

Vi har likevel testet maskinen på to spillejobber i helga, for anledningen med medbrakt flatskjerm, tastatur og mus.

Og den fungerte helt prikkfritt begge kveldene!