Intel lanserer 1000 MHz prosessor

Prosessoren blir ikke å få tak i med det første, men Intel vil gjerne fortelle markedet om sine planer på tampen inn i det neste årtusen. Det har blitt kjent at utviklingen av 64-bits arkitekturen ikke går helt etter planen, og Intel har i den senere tiden møtt sterk konkurranse fra AMD.

Prosessoren har fått kodenavnet Foster og viser en noe annerledes tankegang fra Intels side. Tidligere har Merced vært lansert som fremtidens arkitektur, en ren 64-bits prosessor. Med Foster, og den nære slektningen Willamette, satser Intel også i det neste årtusenet på 32-bits arkitektur.

Det er mange grunner til at Intel fortsatt satser på å videreutvikle sine 32-bits prosessorer. Det er en enorm mengde med eksisterende programvare som ikke vil bli videreutviklet eller skrevet om til 64-bits. Dessuten vil det være rikelig med andre flaskehalser i form av harddisker, skjermkort og rimelige minneløsninger. For det vi i dag og i nær fremtid kaller ”alminnelig” bruk vil 32-bits arkitektur gi mer enn tilstrekkelig ytelse.

Ufattelig store dimensjoner

Spranget til rene 64-bits datamaskiner fra dagens 16/32-bits er faktisk så enormt at det er nesten ufattelig. Det er ikke slik at 64-bits gir ”dobbelt så mye som” 32-bits. Det er faktisk slik at du ved å gå opp til 64-bits dobler hele 32 ganger. Dette gjelder både adresseområdet og størrelsen på tallene eller strukturene som bearbeides, så konsekvensene kan bli ganske dramatiske. For eksempel er et 64-bits adresseområde hele 16 (seksten) milliarder gigabyte.

Det er ganske uvisst om Windows NT kommer i 64-bits utgave samtidig som Intel er klare med sine nye prosessorer. Sannsynligheten for at det blir Unix i en eller flere varianter som vil dominere er ganske stor, siden det i første rekke er servere og tunge arbeidsstasjoner som vil dra nytte av en heftigere 64-bits arkitektur. Her ser Microsoft en enorm utfordring.

Ufattelig små dimensjoner

De nye prosessorene vil bli produsert med banebredde på 0,13 mikrometer. Dette er så vidt over halvparten av dimensjonene i de mest moderne Intel-prosessorer, som opererer med en banebredde på 0,25 mikrometer. Dette gjør at spenninger og varmeutvikling blir lavere, at klokkefrekvensen kan økes og setter enorme krav til produksjonsutstyret.

Intel satser på å levere prosessorer basert på denne teknikken i slutten av 2000 eller i begynnelsen av 2001.

Integrert hurtigminne

Hurtigminnet vil være integrert i selve brikken på fremtidige prosessorer. Dette var en av de faktorene som gjorde at PentiumPro var overlegen i forhold til Pentium. Mellomløsningen med prosessormodul med separate brikker for hurtigminne ser ut til å være på vei ut i og med at Pentium II forsvinner i sin nåværende form i løpet av neste år. Vi ser allerede tegn på hva som kommer i de siste versjonene av Celeron.

Wilamette, som har blitt annonsert tidligere i høst, vil i følge Intel være beregnet på trykksaksproduksjon og enklere konstruksjonsjobber – DAK. Foster vil være beregnet på mer krevende bruk innen de samme områdene.

Forskjellen mellom Foster og Willamette vil både være forbedringer av hvordan instruksjonene fordeler seg i prosessorarkitekturen og nye teknikker for bedre utnyttelse av hurtigminnet.