Hitman: Contracts

PS2-SPILLTEST: For tredje gang møter vi vår kjære leiemorder, den skallede mannen med strekkode tatovert i nakken. Det tredje Hitman-spillet forandrer ikke på oppskriften, men er fortsatt uhyre spennende. Les vår anmeldelse!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Testresultat

Hitman: Contracts

Terningkast 5

Åpen spillbarhet, fantastisk stemning, bedre AI

Litt for mye av det samme, litt ujevn grafikk

image: Hitman: Contracts

Danske IO Interactive har virkelig skapt et ikon med Hitman-serien, spesielt ble det andre spillet en skikkelig storselger. Det var da selvsagt ingen stor overraskelse når vi fant ut at et tredje spill var under utvikling.

LES OGSÅ:

Hitman: Contracts beveger seg ikke spesielt langt fra det velkjente konseptet. Det første spillet i serien introduserte karakteren og spillmekanikken, men led av et par store designfeil. Det andre spillet var et stort steg fremover, som fikset på mange av disse problemene. Contracts er en evolusjon, spillestilen er så å si uforandret, men det er likevel nok av nyheter.

Stille og dødelig

La oss se på hva det er som er så spennende med Hitman. For det første har han en utrolig kul personlighet, alltid ikledd mørk dress, taus og mystisk - og ytterst profesjonell. For det andre har han et arsenal av gadgets og våpen, og de er uttalige måter du kan ta knekken på fiender på. Ofte må du drepe i stillhet, og da kommer en sprøyte fylt med beroligende middel godt med, eller kanskje den gode gamle pianostrengen du kan kvele med. Men Hitman går ikke av veien for å dra frem tyngre verktøy, og du får muligheten til å plukke opp alle slags våpen, fra maskinpistoler og hagler til sniperrifler. Fleksibiliteten er stor, du kan ofte drepe dine mål med hjelp av ting du finner liggende underveis (for eksempel avføringsmiddel, som sender offeret ditt på toalettet!).

Akkurat som i tidligere spill er fokuset i de fleste brett å komme seg usett inn i bygninger, hoteller, fabrikker og andre, gjerne noe slitne og ukomfortable lokasjoner. Det er klart at spillet har en langt mer dystrere og mørkere tone enn de forrige titlene, og bakgrunnshistorien er også dramatisk. Agent 47 er dødelig såret, og du gjennoplever hans fortid ved å spille gjennom de 12 brettene. Noen av disse er faktisk hentet fra de forrige spillene, men arrangert på en annen måte. Contracts er en reise i Agent 47s mørke sinn, og det er blodigere og ubehagligere enn noensinne.

image: Hitman: Contracts
image: Hitman: Contracts

Det virker som om snikeaspektet er litt viktigere i dette spillet og designerne vil at vi skal bli flinkere til å drepe usett fremfor å konfrontere fiendene med tunge våpen. Derfor fokuseres det mer på å skifte klær, slik at du ikke blir oppdaget av vakter eller rabiate motorsykkelgjenger.

Design er konge

Brettene er den store stjernen i spillet - det er alltid flere veier til målet, og disse avhenger av din spillemåte. Det er viktig å ta seg tid til å studere det detaljerte kartet, og etter noe prøving og feiling vil du finne den ultimate ruten og kan bevege deg mot personen som skal tas av dage, stille, usett og dødelig. Designen er ofte glimrende, og i tillegg er den kunstige intelligensen temmelig solid. Vaktene er meget mistenksomme, selv om til tider oppfører de seg helt idiotisk. Hvis du er så uheldig og startet en ildutveksling, strømmer vaktene inn fra alle kanter og du kan lett meie dem ned bare du finner et passende sted å skyte fra. Men så lenge du holder deg til snikemetoden, oppfører motstanderne seg veldig realistisk.

Den er ingen nyhet at Hitman krever en god porsjon tålmodighet, og de spillerne som bare skyter rundt seg, misforstår poenget. For å virkelig oppleve det spillet har å by på, må du tenke som en leiemorder, ikke Rambo.

Grafikken

image: Hitman: Contracts

Vi spilte PlayStation 2-versjonen av spillet, og grafikkmessig er Contracts uten tvil vellaget. Vi må klage litt på de lite detaljerte teksturene og litt hakkete animasjon (Agent 47 ser ikke så stilig ut når han løper), men til gjengjeld er det noen virkelig flotte spesialeffekter, refleksjoner og andre små detaljer med i spillet. Alt i alt er ikke den grafiske siden så veldig forskjellig fra Hitman 2, men oppjustert nok til at vi ikke er misfornøyd.

Som vanlig er det Jesper Kyd som har levert den flotte musikken til spillet, og hans spesielle, industrielle beats og surrealistiske komposisjoner slår ikke feil denne gangen heller.

Vi har tro på at Hitman: Contracts vil bli nok en storselger, selv om det ikke er så veldig forskjellig fra Silent Assassin. Spillbarheten er tross alt fremdeles bunnsolid, og alle de tålmodige og kreative spillerne der ute vil virkelig få valuta for pengene. Vi håper bare IO Interactive kommer på noe nytt til neste gang.