Ether, Ripple, Litecoin, Iota …

Her er de argeste Bitcoin-konkurrentene

Kryptovaluta er langt mer enn bare Bitcoin.

Fra å være et ganske ukjent fenomen for folk flest, har Bitcoin i løpet av det siste året blitt kjent for veldig mange. Bare siden desember 2016, søkes det nå 100 ganger så ofte etter Bitcoin ifølge Google Trends.

Kanskje ikke så rart – i løpet av 2017 steg Bitcoin-verdien kraftig, og pressedekningen likeså. Første januar i fjor var én bitcoin verdt 970 dollar, mens den foreløpige toppnoteringen 18. desember var over 19.000 dollar, eller omtrent en tjuedobling av verdien på et snaut år.

Med andre ord ville du ha vært nesten 20.000 kroner rikere om du kjøpte Bitcoin for en tusenlapp og solgte deg ut igjen 18. desember. Men sånt er jo vanskelig å vite på forhånd – du kunne fort vært en femhundrelapp fattigere også, om kursen hadde gått andre veien.

For enn så lenge ser det ut til at å handle kryptovaluta i stor grad kan sammenlignes med gambling, der kursene går opp og ned daglig. Vårt generelle råd er derfor ikke å bruke mer penger på sånt enn du har råd til å tape. Og selv om man selger med gevinst, kan man rive seg i håret senere – bare sjekk denne tweeten fra 2011:

Vedkommende hadde kjøpt 1600 bitcoins til 6 cent per stykk og angret på å ha solgt dem til 30 cent per stykk, siden kursen hadde steget til åtte dollar. I dag er de verdt rundt 2.000 ganger mer enn det igjen, eller rundt 200 millioner kroner.

Mange alternativer

Bitcoin er dog bare én kryptovaluta, og det finnes en drøss andre.

Nettstedet Coinmarketcap følger kursen på over 1.300 varianter, og på forsiden er de sortert synkende på hvor høy samlet markedsverdi de ulike valutaene har.

Bitcoin troner fortsatt på toppen, der de nesten 17 millioner bitcoins som finnes per nå totalt er verdt 261 millarder dollar, eller over to billioner kroner (i hvert fall det dette skrives; den andre uka i januar 2018 – oppdatert kurs ser du i boksen under). Bitcoin er laget slik at det absolutte taket er 21 millioner bitcoins – når denne grensen er nådd, vil det ikke utvinnes flere av dem.

I videoen under ser du hvordan Bitcoin og den underliggende Blockchain-teknologien fungerer:

Men den økte Bitcoin-verdien har gjort Bitcoin mindre egnet som betalingsmiddel. Transaksjonsavgiftene har blitt vesentlig høyere, og så sent som i desember, valgte Steam ikke lenger å ta betalt i Bitcoins; blant annet fordi transaksjonsavgiften typisk lå på 20 dollar, som ble urimelig høyt når man ville kjøpe et spill til omtrent samme pris. Også Microsoft stoppet nylig muligheten for å betale med Bitcoin; sannsynligvis på grunn av de fluktuerende kursene, ifølge The Next Web.

En annen ulempe er at tiden det tar før en transaksjon er bekreftet også svinger – i verste fall opp til 16 timer, ifølge Coinbase. Mange har også gjort et poeng av at Bitcoin-transaksjoner har begynt å kreve svært mye strøm. Digiconomist har en interessant graf på det, der én transaksjon bruker like mye strøm som en vanlig husstand i USA bruker i løpet av elleve dager.

Dermed er det mange som tror at Bitcoin utvikler seg til å bli et slags «digitalt gull»; egnet til oppbevaring av formue, snarere enn noe du kan bruke for å handle småting med. 1. august i fjor ble Bitcoin splittet i to, der Bitcoin Cash er avarten. Her ble blokkstørrelsen økt betraktelig for å gjøre transaksjonstiden kortere og -avgiften lavere.

Men det finnes også mange andre - her er noen av alternativene:

Etherum / Ether

Den nest største kryptovalutaen er Etherum, eller Ether, som «myntenheten» heter. Den er også basert på blockchain-teknologi.

Men Etherum er langt mer enn en kryptovaluta – det er en plattform som muliggjør desentraliserte applikasjoner og smarte kontrakter, som legger til rette for handel med aksjer og eiendom, gambling, folkefinansiering, abonnementer, produktsporing og mer til. Ether er bare «bensinen» i Etherum-nettverket, men kan også kjøpes for penger.

I løpet av det siste året har Ether-kursen steget kraftig – fra drøye åtte dollar 1. januar i fjor til over 1200 dollar nå. En tusenlapp investert for et år siden ville med andre ord ha vært verdt rundt 150.000 kroner nå.

Etherum er begrenset til 18 millioner nye Ether hvert år. Den minste valøren er en «wei», som er en trilliondel av en Ether (0,000000000000000001). Transaksjoner tar i størrelsesorden 20 sekunder og gjennomsnittlig transaksjonsavgift («gas») er rundt to dollar. Typisk for slike valutaer er at det går raskere å få transaksjonen gjennomført jo mer du legger til i transaksjonsavgift, som går til de som gjør de nødvendige utregningene for å bekrefte transaksjonen.

Mer om Etherum på https://www.ethereum.org/

Ripple / XRP

Ripple er en ganske spesiell kryptovaluta fordi den ikke baserer seg på en desentralisert blockchain, men en som eies av et privat firma ved samme navn.

Teknologien ble opprinnelig laget som et supplement til det internasjonale finanssystemet, der overføring av verdier kunne gjøres på få sekunder snarere enn dager, som typisk er tilfellet om du prøver å betale til en bankkonto i et annet land via Swift-nettverket.

Selve valutaen, XRP, kom senere og er begrenset oppad til 100 millarder enheter, der nesten 40 millarder av dem allerede er i omløp. Verdien lå på rundt 0,006 dollar for et år siden, eller da rundt 5 øre, men ligger nå på rundt tre dollar. Med andre ord hadde tusenlappen i fjor blitt til en halv million kroner i dag – kursen har tidoblet seg bare den siste måneden.

Mer om Ripple på https://ripple.com/

En annen kryptovaluta, Stellar, er tuftet på Ripple med mange av de samme egenskapene, men er basert på åpen kildekode og desentralisert. Det er en valuta som har skutt i været de siste ukene, og som nå ligger på 8. plass på Coinmarketcaps liste.

Cardano / Ada

På 5. plass på Coinmarketcap-lista finner vi Cardano, som er en relativt ny kryptovaluta, lansert for bare noen få måneder siden.

Den er fortsatt under utvikling, der man i løpet av de neste månedene får støtte for smarte kontrakter som hos Etherum. Cardano er utviklet av akademikere og ingeniører siden 2015, og skaperne mener at dette den første Blockchain-teknologien som er utviklet fra et vitenskapelig ståsted.

Sentralt står også Ouroboros-algoritmen, som fungerer som en slags loddtrekning om hvem som skal forme den neste blokken i kjeden, slik at transaksjoner vil kreve mindre energi enn hva tilfellet er for Bitcoin. Ifølge nettsidene skal teknologien også balansere brukernes behov med behovet til regulerende myndigheter.

Siden 1. oktober har kursen steget fra 0,021 dollar til 0,84 dollar per i dag; altså en 40-dobling. 31 millarder av maksimalt 45 milliarder ADA er i omløp.

Mer om Cardano på https://www.cardanohub.org/

Litecoin / LTC

Litecoin har noen år på baken og hadde en opptur på tampen av 2013, der den steg fra rundt to dollar til 40 dollar bare i løpet av en måned.

Dernest gikk det nedover, og helt frem til mars i fjor ble den liggende på 3-4 dollar. Siden den gang har den steget igjen og omsettes i disse dager for rundt 250 dollar.

Som navnet tilsier, er dette en «lettere» variant av Bitcoin – lettere i forstand at det kreves mindre ressurser for å gjennomføre en transaksjon, slik at transaksjonstiden er vesentlig lavere. Ellers har de to mye til felles, der Litecoin har et tak på 84 millioner enheter.

Mer om Litecoin på https://litecoin.com/

Iota / Miota

Den siste valutaen vi tar med er Iota, der nordmannen David Sønstebø er blant grunnleggerne.

Iota er laget spesielt for maskin-til-maskin-betaling innenfor IoT (tingenes internett). Sentralt i systemet er The Tangle, som er en blokkløs hovedbok, og en spennende vri her er at transaksjonskostnadene er null - med Iota fungerer det nemlig slik at den som vil gjennomføre en transaksjon må bruke prosesssorkraft på å validere to andre transaksjoner.

Dermed er systemet godt rigget også for veldig små transaksjoner og samtidig veldig skalerbart. Iota åpnet for handel i fjor sommer og de siste par månedene har kursen steget ganske kraftig.

Mer om Iota på https://iota.org/