Et leksikon for alle, av alle

Kan et nettleksikon som alle kan redigere fungere i praksis? Over 450 000 artikler med stort sett høy kvalitet beviser poenget om at kunnskap er til for å deles.

Nettleksikonet Wikipedia har allerede oppnådd status som et av internettets underverker. Her er det nemlig et fullstendig åpent og gratis leksikon på nettet, og ser du en feil er det bare å rette den opp selv.

Nettleksikon:

Stoler du på Wikipedia? (Avsluttet)
Ja, med så mange redaktører må det bli bra(42%) 128
Jeg stoler bare på mamma(33%) 100
Nei, ingen vet hvem som legger inn informasjonen(26%) 79
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Det er det svært mange som gjør, og i løpet av fire år har wikipedia blitt til verdens største leksikon - målt i både antall artikler, og lengden på disse.

Verdens største leksikon

Til nå er nettsiden oppe i over 472.000 artikler, som får Microsofts Encarta-nettsider til å blekne i sammenligning. Der ligger bare 4.500 artikler åpne, mens Caplex skryter av å ha flere enn 65 000 korte artikler på sine nettsider.

På den internasjonale utgaven er det over 16 000 redaktører, som stadig oppdaterer og raffinerer de mange artiklene - sammen med flere millioner daglige brukere. Dermed er det ikke sagt at det er verdens beste leksikon, siden det ikke følger de etablerte reglene for leksikonproduksjon. Disse sier at det er de fremste ekspertene i sitt felt som skal redigere artiklene, i stedet for hundretusenvis individer som ofte har oppstykkede kunnskaper.

Kjapt på oppdateringer

Et leksikon for alle, av alle


Fordelen med å kunne redigeres av alle ble klar i dagene etter flombølgen i det Sør-indiske havet, da Wikipedias oppslag for Tsunami vokste seg til å bli en liten avhandling. Også sidene om selve katastrofen ble oppdatert så raskt at den fungerte som en av verdens beste nyhetskilder til informasjon om katastrofen. Det gjør den fortsatt.

Wikipedia sine artikler om store temaer er stort sett langt mer utførlige enn dem du finner i andre nettleksika, og er ofte skrevet av flere hundre mennesker over lengre perioder. Derimot er det alltid lurt å ikke ta all informasjonen som god fisk, men i stedet bruke det som en rettesnor - og et utgangspunkt til å finne mer.

Ikke alltid like bra

På amerikanske forhold som geografi og historie, er det uovertruffent: Artikkelen om New York City ville antakelig ha tatt opp alt for mye plass i standard leksikon til å bli trykket i et papirbasert leksikon.

På europeisk og internasjonal historie og geografi er det ikke alltid like sikkert, bortsett fra i store hendelser som for eksempel progromene i andre verdenskrig.

For lett å sabotere?

Den store ideen om å la seg redigere av alle blir ofte satt på prøve, og fører til mange artikler om temaer du ikke finner noe annet sted. I desember 2004 ble det for eksmpel åpnet en artikkel om Sollog, eller Son of Light, Light of God - en selvproklamert synsk avgud. Denne artikkelen førte til en ren redigeringskrig der teksten ble endret fra positiv til negativ hvert minutt, før den til slutt ble stengt og oppsto i dagens form.

Også på norsk

Et leksikon for alle, av alle


Wikipedia er oversatt til over 190 språk, deriblant norsk. Sammen med de lokale versjonene kommer derfor det totale antallet artikler opp i like under to millioner. Men disse sidene inneholder dessverre ofte litt språklig rusk, og er ikke alltid like presise som den internasjonale engelske utgaven.

Grunnen til dette er at det er for få som leser og retter artikkelene, og den norske Wikipedia-delen nyter dermed ikke like godt av den "maurtue"-dynamikken som kommer på de internasjonale sidene, der hundretusener daglig leser de samme artiklene og reagerer på feil og mangler.

Dette har de norske redaktørene bestemt seg for å gjøre noe med, og vil gjerne at flere skal opprette nye artikler og redigere vekk feil.

Så hvis du har store kunnskaper om et område som du gjerne vil dele med andre nordmenn - eller liker å luke ut andres feil - er det bare å sette i gang her.

Den internasjonale utgaven finner du på www.wikipedia.org.