Foto: bel
Foto: belVis mer

DVD-lyd med bedre kvalitet

Etter et par års interne diskusjoner har bransjeorganisasjonene kommet til enighet om nye lyd-formater på DVD-plater. Er lista lagt for høyt, eller vil DVD-audio overta for CD?

Hi-Fi debatten er ikke død - den tar bare andre former. I denne runden er det nye digitale formater som har blitt diskutert, og bransjen har endelig kommet til enighet med seg selv.

Bedre lydkvalitet!

Veien fremover for nye lagrings- og distribusjonsmedia i denne omgang er både å øke kapasiteten og å forbedre lydkvaliteten. Spørsmålet er om markedet er villig til å akseptere dette og bruke penger på nyinvesteringer i alle komponentledd.

De nye formatene tilbyr digitalisert lyd med 16, 20 og 24-bits oppløsning og sampleratene er 44,1, 88,2 176,4 kHz eller 48, 96 og 192 kHz.

I tillegg er det også muligheter for 6-kanals lyd med optimal kvalitet (24-bit og 192 kHz) med musikk i opptil 74 minutters lengde. Dette skjer med datakompresjon, men denne opererer ikke med tap av informasjon, som for eksempel MP3. Ved dekompresjon gjenopprettes dataene 100%.

I tillegg er det støtte for kombinert avspilling av lyd og bilde. Dette er enten i form av kompatibilitet med lydformatene i DVD-video, eller som avspilling av slides kombinert med musikk.

Vil vi ha dette?

Det kan se ut som om dette formatet har lagt listen en god del over hodet på de fleste brukere. Også blant musikkprodusenter, musikere og lydstudioer føres det en heftig debatt om fordelene ved de nye formatene.

Teknisk sett er det ingen forsterkere eller høyttalere som kan utnytte det nye formatet fullt ut. Ikke i nærheten en gang! Den totale dynamikken ved 24-bits lyd er på 144 dB. Full guffe er da omtrent som et jagerfly som tar av på en meters hold, med full etterbrenner osv. Men for at dynamikkområdet skal ligge over de ca 30 dB som i beste fall er nivået for den naturlige bakgrunnsstøyen, kommer vi opp i 174 dB. Da begynner vi å nærme oss svaret på spørsmålet: ”Hvordan låter det når en dynamittgubbe sprenges inne i hodet?”

Det som anføres av de alvorlige herrer med gullører, er at forvrengningen ved 24-bits lyd blir vesentlig mindre for lavere nivåer hos svært dynamisk musikk. Den kjøper vi, men denne musikktypen er kanskje ikke hovedtrenden i markedet for tiden.

Så det er et visst sprik ute og går. På den ene siden har vi de ivrige musikkbrukere som flittig laster MP3-filer opp og ned fra nettet. På den andre siden har vi entusiastene og fanatikerne som vil ha det absolutt beste og industrien som gjerne vil selge oss helt nytt utstyr i alle ledd.

Men det låter visstnok svært så bra, ifølge de som har jobbet med utstyr som klarer å fange virkeligheten i 24-bits og 96 kHz.

Lengre album?

Prosessen som ligger bak definisjonen av de nye formatene har ikke vært lett, siden det ikke har vært det helt store påtrykket verken fra konsumentene eller forhandlerne. DVD gjør det mulig å lagre langt større datamengder, men å lage lengre album eller større samleplater har ikke vært noe alternativ. Dette er ikke trenden i markedet, tvert i mot.

Ideen om album som presenterer flere sider av en artist, har lenge vært gjenstand for diskusjon. I bransjen har de som selger produktet ikke noe spesielt ønske om bredde i materialet på et album. Det som er topp, er at albumet bare inneholder låter som er potensielle hits. Dette kan stå i motsetning til artistenes ønske om variasjon og bredde i stil og uttrykk. Dette gjelder både unge og lovende artister som er underveis i sin utvikling, og etablerte artister som har sine egne sterke synspunkter på repertoar.

Brukerne er i større grad fokusert på låter framfor album, noe som spesielt er tydelig hos unge kjøpere.