Sony er allerede en storprodusent av DVD-spillere. Foto: Bernhard Steen/ Torvald Kvamme
Sony er allerede en storprodusent av DVD-spillere. Foto: Bernhard Steen/ Torvald KvammeVis mer

DVD er fremtiden

Den ser ut som en CD, men kan inneholde opptil 25 ganger så mye data som dagens små sølvskimrende plater. Den har vært omgitt av et nærmest surrealistisk kaos, men nå er endelig de ulike produsentene blitt enige om det meste. DVD -- Digital Versatile Disk (også ofte kalt Digital Video Disk) -- er på vei til å bli fremtidens medium både innen video, musikk og data.

Ved første blikk er en DVD nærmest til forveksling lik en CD. Teknologien som ligger til grunn for de to disk-typene er i bunn og grunn ganske lik, størrelsen er den samme, utseendet er så likt som overhodet mulig, og DVD-spillerene kan --heldigvis -- spille vanlige CDer.

Teknologien bak DVD er derimot mye mer avansert enn hva som er tilfellet med den mer enn 15 år gamle CD-standarden.. Først og fremst har produsentene klart å lage en standard som pakker "sporene" i disken langt tettere sammen enn på en CD. I tillegg har man laget metoder som gjør at innholdet blir lagret svært mye mer effektivt, og som gjør at repeterende, unødvendige data ikke lagres mer enn en gang. Og til slutt har man sørget for at det er mulig å lagre to separate lag med spor på en og samme disk-side.

Resultatet er at vi snart kan kjøpe sølvdisker -- 12 cm i diameter -- med opptil åtte timer lange filmer (så lange filmer er det vel snart bare Vibeke Løkkeberg som lager). Allerede i dag finnes det faktisk noen få DVD filmer på markedet, med priser på rundt 200 kroner, og tilbudet er stadig økende.

Kaosets tid forbi?

Sony og Phillips har tjent enorme summer på at det var dem som oppfant CDen på begynnelsen av åttitallet, og på at de dermed mottar en liten "royalty" for hver eneste spiller og CD som blir solgt. Da så DVDene var under diskusjon, endte det naturligvis med at også andre leverandører ønsket å kunne påberope seg noen oppfinnelser som gjorde at de kunne få royalties når standarden "tok av". Enden på visa var at to store, urørlige blokker med elektronikkfirma stod mot hverandre, uten noen lyst til å gi opp "sin" teknologi. Heldigvis viste det seg til slutt at disse elektronikkfirmaene hadde lært noe fra standardkrigen mellom VHS, Beta og Video 2000, og dermed ble det inngått enkelte kompromisser som gjorde at DVD-standarden ble ferdig.

Totalt idioti

Det som ikke var overraskende, var at medieselskaper som Sony og Time/Warner forlangte ulike typer kopibeskyttelse dersom de skulle lage DVD-utgaver av filmene sine. For det første måtte det være mest mulig vanskelig å kopiere fra DVD-film til video. For det andre -- og dette synes å være den komplette idioti -- forlangte man ulike standarder for ulike kontinenter, slik at det ikke skulle være mulig å spille filmer fra f.eks Japan i Europa eller USA. Begge kravene ble innfridd, i dag finnes det kopibeskyttelse i DVD-standarden, og det er begrenset hvor brukerne kan kjøpe filmer som virker på spillerene deres. Heldigvis er det begynt å dukke opp noen få såkalte multisystem-spillere, som kan spille DVDer fra hele verden.

Kvalitet

Men hva i all verden skal man egentlig med en ny standard? Er ikke dagens tape-baserte video bra nok for folk flest? Svaret er nok dessverre nei. Alle som har sammenlignet video med filmer på laserdisk, vet hvor begredelig kvaliteten på førstnevnte ofte er. Laserdisker er på sin side en gammel, analog standard (som, bevares, fortsatt på mange måter holder mål), men det var vel egentlig aldri tvil om man skulle få en ny, digital måte å distribuere filmer på. Vi har sett diverse DVD-filmer (alle basert på den amerikanske standard), og kvaliteten på disse var svært mye bedre enn hva som var tilfellet da vi så dem fra videokassett. Riktignok har vi lest om DVD-filmer med elendig kvalitet, men her viser det seg uten unntak at det er gjort feil ved overføring fra gammel, analog teknologi til den nye digitale teknologien.

På den annen side er det lite sannsynlig at DVD vil erstatte videokassettene i overskuelig fremtid. Sistnevnte er altfor utbredt og kan jo -- i tillegg til å spille av video -- spille inn video.

Musikk og data

Enkelte dataspill kommer i dag på mer enn fem CDer, først og fremst fordi de inneholder mye video og avansert grafikk. Og fordi spillene blir mer og mer avanserte -- og mer og mer krevende -- har spilleverandørene kastet seg over DVD-standarden. Allerede nå finnes det DVD-ROM-spillere for PCer, og de første DVD-spillene kom på markedet i fjor høst.

Når det gjelder musikk, er ennå ikke DVD-produsentene blitt enige. Først neste år kan man regne med at det blir mulig f.eks. å kjøpe Rolling Stones' samlede på et par DVDer

Likheten mellom en CD og en DVD

En DVD er 12 centimeter i diameter -- akkurat som en CD.
En DVD er 1,2 millimeter tykk -- akkurat som en CD.
De nye DVD-spillerne kan heldigvis spille eksisterende CDer.
DVDer kan produseres på dagens CD-fabrikker, med relativt enkle modifikasjoner.
Takket være at DVDene, akkurat som CDene, leses med en laser, er slitasjen på dem absolutt minimal.
Det går svært raskt å søke frem musikk, videosekvenser og informasjon på DVDene, akkurat som på CDene
DVD tåler både fingermerker og støv -- som CDene.

Forskjellen mellom en DVD og en CD?

En DVD kan lagre syv ganger så mye musikk eller data som en CD (4,7 gigabyte mot 680 megabyte på en CD).
En DVD med to spor-lag, kan lagre 8,5 gigabyte på en side.
Man kan til og med lage to-siders DVDer, som kan lagre hele 17 gigabyte.
I praksis betyr dette at man, på én, dobbeltsidig disk kan lagre hele fire og en halv times video -- i meget god kvalitet -- og samtidig ha plass til digital sorround-lyd på tre språk, og teksting på atter fire språk.

Hva er ulempene med DVD?

Det tar tid før de fleste filmer blir tilgjengelig på denne standarden.
Det er ikke mulig å spille inn på DVDer. Først på andre siden av år 2000 kan man regne med å se bra DVD-opptakere.
Det er aldeles idiotisk at man har laget forskjellige standarder for ulike deler av verden.
Diskene har kopibeskyttelse.
Spillerene er fortsatt dyre -- fra 6000 kroner og oppover.