Driv3r

Dette må være sommerens mest kontroversielle spill. Massivt forhåndshypet, og allerede kraftig kritisert fra flere hold, er Driv3r fort blitt spilljournalistenes skyteskive. Vi lurer på om spillet virkelig er så ille, og her er våre inntrykk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Testresultat

Driv3r

Terningkast 4

Fine byer, god grafikk, morsom kjøring, flere gode brett

Bugs og flere bugs, dårlig kontroll til fots, dumme fiender, elendig design mange steder

image: Driv3r

Driv3r er uten tvil Ataris største satsning på lenge. Spillet har vært under utvikling i mange år, det reklameres kraftig for det i media og store Hollywoodstjerner har bidratt med sine stemmer for å gjøre opplevelsen enda mer filmaktig. Og de lekre skjermene vi har sett på i løpet av utviklingstiden så i alle fall utrolig lovende ut.

LES OGSÅ:

Nå er spillet endelig ferdig, men velkomsten har ikke vært overveldende. Mange snakker om store tekniske problemer, kjedelige brett og følelsen av at spillet er langt fra ferdig. Og mye av det er sant, men etter en god del timer i Tanners univers, må vi bare si det rett ut: Det finnes riktignok mange bedre spill enn Driv3r, men det finnes også mange dårligere. Det er rett og slett ikke så ille som så mange skal ha det til.

Men la oss først gå gjennom bakgrunnen til det tredje Driver-spillet. Det er ingen hemmelighet at spillet har mange fellestrekk med klassiske titler som GTA III og GTA: Vice City, samt Getaway, True Crime og Mafia. Det foregår i detaljerte storbyer (i Driv3r er det Miami, Nice og Istanbul som blir våre lekeplasser), og du kan bevege deg til fots, i biler, båter og motorsykler. Du kan når som helst gå ut av et kjøretøy og stjele et annet, og mens du kjører, lønner det seg å respektere trafikkreglene, ellers legger politiet seg på hjul.

Tøffe tak

Det er tre hovedmodi i Driv3r – den viktigste heter Undercover, og det er her hele historien og oppdragene befinner seg. Men du kan også kjøre fritt rundt om i byene (kun Miami og Nice er tilgjengelig til å begynne med, Istanbul låses opp etter hvert). Du kan selv velge værtype og tid på døgnet, og ta deg god tid til å utforske gatene. Til slutt finnes det også en modus med mange små tilleggsoppdrag.

image: Driv3r

Undercover-modusen er likevel der det skjer. Du spiller politimannen Tanner, en ganske stereotypisk purk av den tause og tøffe typen. Din jobb er å infiltrere en biltyv-liga med forgreninger til Frankrike og Tyrkia. Strukturen i spillet er veldig lineært, her er det ikke spor av den friheten GTA-serien tilbyr. Du går fra oppdrag til oppdrag, og hele spillet er i grunn ikke spesielt langt, så levetiden er ganske begrenset.

Det er større fokus på kjøretøybaserte oppdrag enn fotbaserte, og det er også kjøringen som fungerer best i spillet. Det er godt utvalg av biler, og håndteringen av disse er enkel og såpass urealistisk at det blir gøy. Du kan sladde rundt hjørner og kappkjøre med intetanende forbipasserende – men pass deg for stolper og skilt. Krasjer du i en sånn, er det fullt stopp øyeblikkelig, noe som ofte er irriterende når du prøver å stikke av fra bevæpnede forfølgere. Bilene har en utrolig bra skademotor, med deler som flyr av og kjøreegenskaper som blir noe påvirket av ødeleggelser.

Siden hasardiøs kjøring er såpass viktig i spillet, har utviklerne lagt til en filmmodus som lar deg se dine sprell om igjen, med dramatiske kameravinkler og kul klipping. Og hvis du trykker på den svarte knappen mens du kjører, ser du bilen din fra et eksternt kamera i sakte film. Unyttig, men veldig stilig.

Klønete

En del av spillets oppdrag foregår som sagt til fots, og her begynners Driv3rs problemer å dukke opp i større grad. For det første har vi kontrollen, som riktignok ikke er direkte håpløs, men rett og slett unøyaktig. Når du skal sette deg inn i biler, eller komme deg ut av båter, skal det ofte flere forsøk til. Og når det kommer til skyting, er siktesystemet ofte vanskelig å kontrollere. Autoaim-funksjonen oppdager ofte ikke motstanderne, selv om du peker rett på dem. Og motstanderne er ikke spesielt smarte akkurat, og står gjerne helt stille og blir skutt på uten å reagere. Det får spillet til å virke svært lett, men samtidig er kontrollsystemet såpass tregt at du selv vil bli drept før du rekker å snu deg og besvare ilden. Alt i alt er de fotbaserte oppdragene alt for ofte preget av tilfeldigheter og prøving og feiling.

image: Driv3r

Brettene generelt og designen på de er svært blandet drops. Noen er vellagede og intense, vi tenker spesielt på brettene der du må rømme fra en øy utenfor Nice der en kriminell gjeng har tilholdssted, samt et annet brett der du må til enhver tid holde hastigheten på bilen din på over 80 km i timen, ellers så eksploderer den. Brett som disse gir spillet det riktige Hollywood-preget. Men samtidig er det en rekke brett som bare er plagsomme, enten fordi de er dårlig designet eller fordi klumsete kontroll kommer i veien. Spesielt de siste brettene i Istanbul, som består i hovedsak av enkle biljakt-sekvenser med så små marginer at de blir nesten umulig å gjennomføre – de er ikke utfordrende på en god måte, de er bare irriterende. Hvis du bare så vidt kommer borti en annen bil eller en objekt i veibanen, kan du bare glemme å fortsette siden du ikke har sjans å rekke å ta igjen bilen du jakter på.

Flotte byer

På den tekniske siden er det både mye bra og mye dårlig. Det største problemet er det store antallet bugs og feil, som tyder på en forhastet utviklingsprosess. Tanner faller gjennom vegger, setter seg fast, ting henger i luften og XBoxen fryser. Det er ikke bra, spillet er ikke blitt tilstrekkelig testet og burde blitt utsatt et par måneder til. Det er rett og slett trist at utgiverne presser utviklerne til å overholde utgivelsesdato, selv om det betyr at et uferdig produkt blir sendt til butikkene.

Men teknologien som ligger i bunnen av spillet er absolutt vellaget. Grafikken på XBox-versjonen er meget bra, særlig sammenlignet med lignende spill som GTA eller True Crime. Byene er svært detaljerte og realistiske, med nydelige utsikter, trange smug og brede motorveier, vi hadde bare likt å sett flere fotgjengere. Nice er den eneste av spillets byer vi faktisk har vært i, og det ser riktig så virkelighetstro ut.

image: Driv3r

Bilene er også flott modellert, med forsiktig gjenskinn fra omgivelsene og den nevnte skademotorer. Til fots er det verre, Tanner er ikke så bra animert og heller ikke spesielt detaljert. Alt i alt synes vi grafikken er godt over gjennomsnittet når det gjelder det kunstneriske – men her er det heller ikke alt som er optimalisert. Det er svært mye pop up og tegnedistansen er ikke spesielt lang. I tillegg hakker spillet merkbart ved flere tilfeller.

Lydsporet er heller ikke verst. Kjente stemmer som Michael Madsen, Mickey Rourke, Ving Rhames og Michelle Rodriguez bidrar til å gjøre filmklippene mer filmaktige, og det fungerer meget bra. Musikken er også stilig, om noe repetitiv.

Konklusjon

Totalt sett er vi både skuffet og fornøyd med Driv3r. Det er lagt mye arbeid i å gjenskape de tre byene, og de ser svært bra ut. Mange av brettene er godt laget, kjøringen er veldig underholdende og du føler flere ganger at du er med i en rå Hollywood-film. Men samtidig er flere av de fotbaserte brettene helt grusomme, ødelagt av rotete kontroll, plagsomme fiender og dårlig planlegging. I tillegg er det såpass mange tekniske problemer her, ustabiliteter og feil at vi har ingen tvil om at dette spillet burde fremdeles vært under utvikling. Med noen måneder ekstra ville Driv3r blitt et solid og underholdende actionspill, men nå er det en ujevn og ustabil opplevelse. Vi ser hvor bra spill det kunne blitt, og det er desto tristere å ikke få oppleve dets fulle potensial. Men litt gøy er det, uansett.