Disken som var for stor

Maxtor D540X er for tiden verdens største EIDE/ATA disk med sine 160 GB. Kapasiteten er faktisk så stor at ingen standard PCer begriper størrelsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For å finne fram til bestemte data på en harddisk brukes det en ganske kompleks metode. Opprinnelig ble det tatt utgangspunkt i en beskrivelse av diskens fysiske geometri, hvor disken ble delt inn i cylinder, head og sector. Tenk deg disken som en lagkake hvor hvert lag er delt inn både i ringer og i stykker, og lesehoder både på over og undersiden av lagene.

LES OGSÅ:

I PCens BIOS håndteres dette av en tjeneste som kalles Int13h som bruker et interrupt og en bestemt adresse – derav navnet.

Men for 20 år siden ble det ikke tatt høyde for at diskene skulle bli så store, det var bare satt av 24 bits til å adressere hele disken:

  • 10 bits for Cylinder (maks 1024)
  • 8 bits for Head (maks 256)
  • 6 bits for Sector (maks 63 siden ’0’ er utelatt)
Med 512 bytes per sektor blir det bare mulig å adressere 8,46 GB. Dette er jo ikke mye i dag, men for 20 år siden var det nærmest ren fantasi å tenke seg en så stor harddisk. Da var det i det hele tatt luksus å ha en harddisk på 10 MB, som var datidens standard.

Derfor kom Int13h Extensions. Her brukes 64 bits adressering, som håndterer et svimlende antall sektorer.

I dag brukes LBA – Logical Block Adressing – som beskriver hver sektor med et unikt nummer, i stedet for Cylinder/Head/Sector. Oversettingen mellom denne adresseringen og diskens geometri håndteres både av BIOS og kretsene i harddisk-kontrolleren, slik at vi ikke behøver å forholde oss til dette.

Men i den vanlige ATA-spesifikasjonen brukes bare 28 bits til å beskrive antallet sektorer i oversettingen mellom operativsystemet, BIOS og harddisken.

Det gir en begrensning på 128 GB. Og Maxtor-harddisken er på 160 GB.

image: Disken som var for stor

BIOS i en moderne PC skjønner at disken er stor, men klarer likevel ikke å oversette dette til operativsystemet.

Løsningen

image: Disken som var for stor

Maxtor D540X bruker ATA-6 grensesnittet som bruker 48-bits adressering. Det er også kjent som Ultra/ATA-133 og har en enda høyere teoretisk overføringshastighet mellom kontrolleren på disken og hovedkortet – hele 133 MB/sekund mot 100 MB/sekund for standard ATA-100.

For å kunne håndtere den totale kapasiteten på disken må du derfor installere et nytt kontrollerkort, eventuelt kjøpe et nytt hovedkort med støtte for ATA-133.

Ellers så vil disken oppfattes som en 128 GB disk i operativsystemet.

Alternativt kan du kjøpe den samme disken i FireWire-utgave, som vi har testet tidligere. Her håndteres diskens geometri av brikkesettet som oversetter til FireWire-protokollen og driveren til denne i operativsystemet.

Derfor var det helt uproblematisk å få tilgang til alle 160 GB på den eksterne utgaven.

Mens vi venter

Vi bestilte et Promise Ultra133 kontrollerkort, og i mellomtiden testet vi disken som 128 GB. Det var interessant:

Leseytelsen var kurant, med 35 033 KB/sekund, mot 35 920 KB/sekund hos FireWire-utgaven.

Skriveytelsen var derimot langt dårligere, med beskjedne 11 116 KB/ sekund mot 19 433 KB/sekund hos FireWire-utgaven.

Vi ser fram til full testing med korrekt grensesnitt, i løpet av kort tid.
Vil du vite mer om BIOS, harddisker og grensesnitt? Det finner du hos The PC Guide