DinSide Data bygger PCer - bare til oss selv.

Både i Dataredaksjonen og IT-avdelingen har det vært stor byggevirksomhet i det siste. 5 nye PCer har blitt satt sammen, og her kan du lese om en av dem - basert på Athlon 1800+. En populær prosessor blant oss på DinSide, viser det seg.

Den første PCen i denne serien er undertegnedes hjemmePC. Den kom til verden noen måneder for tidlig, siden vi hadde en arbeidsulykke med vår forrige PC om kvelden lille julaften. Denne PCen hadde en Pentium III 850 MHz på et Abit BH6 hovedkort.

Prosessor drept av PCI-kort

Vi skulle sette i et nytt PCI-kort, som fikk PCen til å henge etter oppstart da Windows skulle finne og installere driveren. Vi forsøkte å sette kortet i en annen PCI-kontakt, men uten hell. Så tok vi ut alle PCI-kortene og satte i bare det nye kortet. Da fikk vi merkelige meldinger under oppstart, med feil prosessortype og hastighet.. Vi gikk inn i BIOS og valgte å laste inn default-settinger, men så ville ikke PCen starte i det hele tatt.

Vi testet med vår gamle Celeron 300A, og det fungerte fint. Vi byttet tilbake til Pentium III, men like dødt. Vi måtte bare innse at prosessoren var død. Den hadde muligens fått for høy spenning da BIOS-verdiene gikk ad undas.

Da hadde vi to muligheter:

1: Finne en brukt Pentium III med 100 MHz bus (FSB), siden den ikke lenger er i handelen.
2: Kjøpe nytt hovedkort og prosessor.

Vi valgte det siste, og gikk for et MSI K7266 Pro RU hovedkort og en Athlon XP1800+ prosessor.
Vi hadde egentlig tenkt å vente til lenger ut på våren, og kjøpe den nyeste utgaven av Pentum 4 – Northwood – når denne hadde falt litt i pris. Men det ville bli alt for dyrt å kjøpe den ved introduksjons-tidspunktet. Derfor sparte vi noen tusen ved å velge en Athlon-basert løsning i stedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Valg av hovedkort

Vi valgte kortet fra MSI på grunn av tre ting: Brikkesettet KT266A, 8 USB-porter (4 av dem støtter USB 2.0) og integrert RAID. Et alternativ var et hovedkort med nVidia sitt nye brikkesett, men det var ikke aktuelt med en integrert grafikkløsning, siden vi kjører Matrox G450 med to skjermer. Senere kommer det hovedkort med nVidiva-brikkesettet uten integrert grafikk, men vi kunne ikke vente.

Prosessor

Prosessoren AMD Athlon XP1800+ ble valgt rett og slett fordi det var den som ga mest for pengene. Over denne hastigheten øker prisene raskt, mens prosessorene under ikke er så mye billigere.

Til kjøling valgte vi en EKL PAPST vifte, som ikke støyer mer enn vår gamle Pentium III.

Harddisker

DinSide Data bygger PCer - bare til oss selv.

Til RAID kjøpte vi to Western Digital WD400 harddisker, disse kjører i RAID 1 med speiling av diskene. RAIDet er C-drive og kjøre Windows XP og programvaren. Datadisken, en Western Digital WD1000BB på 100 GB flyttet vi over fra den gamle PCen.

Den gamle C-driven, en IBM 75 GXP på 46 GB skal formateres og bli portabel datadisk i et FireWire-kabinett.

Øvrige komponenter

Vår Plextor 12x SCSI CD-brenner ble også flyttet over fra den gamle PCen, med sitt Adaptec AHA-2490 SCSI-kort.

Vi kjøpte også en Asus E616 DVD-ROM, og diskettstasjon hadde vi liggende.

Nettverkskortet fra den gamle PCen er et 3COM 3C905, vi kjøpte også et Tekram FireWire kort med 3 porter til erstatning for vår kombinerte USB og FireWire-kort fra Belkin.

Lydkortet er et M-Audio Delta DiO 2496 med digitale inn og utganger, samt analoge utganger.

Kabinettet

Vi tenkte å beholde den gamle PCen med Celeron, og komplettere den med diverse komponenter vi har liggende eller skaffer billig. Derfor måtte vi ha nytt kabinett.

DinSide Data bygger PCer - bare til oss selv.

Vi har lenge siklet på aluminiumskabinetter, særlig et i svarteloksert utførelse. Siden vi alltid har kjøpt billige kabinetter tidligere, tok vi oss denne gangen råd til å kjøpe et Lian-Li PC61. Til strømforsyning valgte vi en TSP på 420 Watt, for å være på den skråsikre siden. Den har to stillegående vifter.

Det er tre vifter i kabinettet, en på bakplaten under strømforsyningen og to i front foran den nedre harddiskrammen. Vi fjernet viften på bakplaten og har ikke satt strøm på viftene foran diskene heller. Temperaturen er godt innenfor det akseptable. Kabinettet er kjølig å ta på, og luftstrømmen fra viften i strømforsyningen som blåser ut er bare så vidt lunken.

Ellers er kabinettet svært behagelig å jobbe med. Det er en god del lettere enn tilsvarende stålkabinett, og har gode modulære løsninger både for hovedkort og disker. Det har plass til fem 3,5" disker i braketten nede i kabinettet, tre med ekstern adkomst, og fire 5,25" enheter. Det skulle holde for oss.

USB-kontaktene nederst i fronten fjernet vi. De sitter bare i veien slik vi har plassert PCen, og vi ville ikke risikere å sparke borti USB-kablene. Dessuten er alt vårt USB-utstyr permanent tilkoblet, det fulgte et komplett sett braketter med hovedkortet.

Vi har koblet til skanner, skriver, CompactFlash kortleser, trådløst tastatur/mus, 2 dongler (kopibeskyttelse for musikkprogrammer) og enda har vi to ledige porter. Et par USB-huber har vi også liggende fra før, hvis det skulle knipe.

Status

DinSide Data bygger PCer - bare til oss selv.

Vi har nå montert PCen, installert Windows XP og en del programvare. Den er selvsagt påtagelig raskere enn den gamle Pentium’en, programmene starter opp raskt og kjører så det griner.

Men vi gjorde en dum ting.

I Windows XP finnes det en ”Files & Settings Transfer Wizard”. Vi startet denne for å få over innstillinger, epostoppsett osv. Men her var det mye rart som kom over, og like mye som ikke ble med. Bare rot med andre ord, det virker som den Wizarden har stukket av alt for tidlig fra Hogwarth...

Derfor vurderer vi å formatere RAIDet og installere Windows fra bunnen på nytt, i stedet for å bruke masse tid på å rydde opp.

Dessuten lurer vi på om det er noe merkbart å hente ytelsesmessig på å kjøre RAID 0 i stedet for RAID 1. Dette krever mer omfattende testing, så det kommer vi tilbake til sammen med flere tester.

Kosmetiske planer

Det ser ikke så stilig ut med PC-grå CD-brenner, DVD og diskettstasjon i et stilig svart kabinett. Vi skal derfor enten droppe diskettstasjonen, eller kjøpe en med svart front. Når det gjelder CD/DVD så har vi planer om å bruke blindpanelene som fulgte med, kappe dem til og hengsle dem i underkant, som en klaff. Da vil CD-skuffen dytte klaffen ned når den åpnes, og en fjærmekanisme trekker klaffen inn når skuffen passerer på vei inn igjen. Litt dempemateriale for å unngå gjøkureffekten når klaffen smekker igjen er også med i planene. Ideen kommer forøvrig fra Apples PowerMac G3 og G4, som begge har tilsvarende løsning.