DEN GANG DA: Dinsides testjournalist Thomas Marynowski sitter i telefonen, omkranset av tidsriktige duppeditter for snart 20 år siden. Foto: Bjørn Eirik Loftås
DEN GANG DA: Dinsides testjournalist Thomas Marynowski sitter i telefonen, omkranset av tidsriktige duppeditter for snart 20 år siden. Foto: Bjørn Eirik LoftåsVis mer

Dinside fyller 20 år

Dette var viktige Dinside-saker i 1998

Vi har lagt bak oss 20 år med daglige publiseringer av nyheter, tester, råd og tips. Her er noen gullkorn fra vårt første år på nett!

Dette var viktige Dinside-saker i 1998

Den 15. april er det 20 år siden Dinside.no, noe forsinket, publiserte sine første artikler på nett.

Og det var med store ambisjoner vi lettet på sløret:

Dinside skulle være nettstedet man gikk til før man skulle gå til innkjøp av noe, for å få vite hva man skulle kjøpe, og vi hadde store planer om å teste det aller meste av biler og dataprodukter i markedet. Samtidig skulle vi gi gode råd for best mulig privatøkonomi, blant annet gjennom kalkulatorer for alle tenkelige og utenkelige scenarier.

Dinside ble organisert i tre redaksjoner, Bil, Økonomi og Data – og allerede fra dag én publiserte vi nye saker daglig, 365 dager i året.

For en utvikling!

De første dagene var det jubel hvis en sak fikk 30 lesere. 20 år seinere har vi 1,3 millioner lesere i uka.

Alle i redaksjonen satt den gang på stasjonære PC-er med hver vår tykke billedrørsskjerm på 15 tommer, operativsystemet het Windows 98 og artikkelsystemet var egenutviklet og ikke særlig intuitivt. Og jada, røyking på kontoret var både lovlig og sosialt akseptert.

PÅ JOBB: Biljournalist Stian Gihle, på plass foran PC-en og ISDN-telefonen, i Dinsides lokaler den gang vi holdt til i Nydalen. Foto: Bjørn Eirik Loftås
PÅ JOBB: Biljournalist Stian Gihle, på plass foran PC-en og ISDN-telefonen, i Dinsides lokaler den gang vi holdt til i Nydalen. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer

Bredbånd var fortsatt et ukjent begrep. Privathusholdninger som hadde internettilgang, brukte en datamaskin tilkoblet et modem eller digitalt ISDN-adapter for å koble seg til nettet – med tilhørende tellerskritt. Var du mye på nett, ble det fort veldig dyrt. De fleste som var på nettet, var det naturlig nok i arbeidstida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor ble det ikke så mye fart på Dinside-sakene om kveldene eller i helgene i 1998. Da publiserte vi gjerne saker vi egentlig ikke trodde det var så mange som brydde seg om å lese.

Det samme gjaldt egentlig juli måned. Da var jo alle leserne uansett på ferie.

Veldig viktig med små bilder

I Dinside-redaksjonen var vi naturligvis veldig opptatt av at ting ikke skulle ta for lang tid å laste. Derfor hadde vi en regel som sa at forsidebildene våre ikke skulle være mer enn 80 piksler brede (seinere ble dette doblet til 160 piksler), og ikke overstige 2 KB i størrelse. Bildene var i praksis på størrelse med små frimerker.

MYE TEKST: Som du ser av skjermbildet over, fra oktober 1998, var det lite grafikk og mye tekst på forsiden vår den gang. Bildene var 80 piksler brede, logoen rundt 100. Skjermdump: Wayback.org
MYE TEKST: Som du ser av skjermbildet over, fra oktober 1998, var det lite grafikk og mye tekst på forsiden vår den gang. Bildene var 80 piksler brede, logoen rundt 100. Skjermdump: Wayback.org Vis mer

Vi var også opptatt av å lære andre at det var viktig å komprimere bildene godt før man brukte dem på hjemmesidene sine, og i artikkelen «Bedre og raskere bilder på internett» fra august 1998, kom vi med gode tips om hvordan du kunne beholde litt av kvaliteten selv om du komprimerte bildene hardt.

Første smak av bredbånd

Samtidig drømte vi om raskere internett, og om at vi en gang kom til å bli kvitt tellerskrittene for godt.

KUTT TELLERSKRITTENE: Bildet ble brukt til å illustrere vår første artikkel om bredbånd. Ordet bredbånd var imidlertid ikke oppfunnet ennå. Foto: Karoline Brubæk
KUTT TELLERSKRITTENE: Bildet ble brukt til å illustrere vår første artikkel om bredbånd. Ordet bredbånd var imidlertid ikke oppfunnet ennå. Foto: Karoline Brubæk Vis mer

Janco Multicom, nå bedre kjent som Get, hadde planer om å bygge et internett-system via TV-kablene, der brukerne kunne være så mye på nett de bare orket, og surfe dobbelt så raskt som på ISDN, for bare 423 kroner og 50 øre i måneden.

Detaljene finner du i denne artikkelen, publisert bare ei uke etter at Dinside så dagens lys i 1998.

Ordet bredbånd eksisterte imidlertid ikke, og ble første gang brukt i en Dinside-artikkel i juni året etter.

Der skrev vi blant annet:

«Den høye båndbredden gjør at det blir mening i å se på videoklipp fra nyheter eller begivenheter. Oppløsningen og bildefrekvensen er så høy, at det ikke er så langt fra å ha et mini-TV på PC-skjermen.»

20 år seinere er 423 kroner og 50 øre omtrent det du må betale i måneden for et bredbånd som er mer enn 100 ganger raskere, nok til at flere i husstanden kan strømme filmer og serier i full HD-oppløsning samtidig, plukket fra et vell av tilbydere.

«Billig» var egentlig rådyrt

Og en titt i testarkivet fra 1998 setter virkelig prisutviklingen i perspektiv. Sjekk for eksempel testen av PC-en Best 4800X fra april 1998. Den hadde en 12-tommer blek og passiv matriseskjerm med en skjermoppløsning som bare var en fjerdedel av hva som er vanlig på en billig mobiltelefon i 2018. Videre hadde den en harddisk på 1,6 GB og 12 MB RAM. Det var svake greier allerede i 1998, men så var det snakk om en billig-PC med en prislapp på «bare 15.000 kroner»

LEKETØY: Ikke tok det særlig fine bilder, men dyrt var det. 5000 kroner måtte du ut med for dette Yashica-kameraet. Foto: old-digitalcameras.com
LEKETØY: Ikke tok det særlig fine bilder, men dyrt var det. 5000 kroner måtte du ut med for dette Yashica-kameraet. Foto: old-digitalcameras.com Vis mer

Eller hva med dette digitalkameraet fra Yashica, som tok bilder i oppløsningen 640 x 480 piksler og hadde et objektiv med brennvidde som tilsvarte en full mann med tunnelsyn?

Det brukte beskjedne ni sekunder på å lagre et bilde og ble levert med et minnekort med plass til hele åtte bilder. Prisen? Bare 5.000 blanke kroner.

I dag får du ekstremt mye bedre kameraer og datamaskiner til en brøkdel av prisen, sjekk for eksempel denne PC-en til litt over 2.000 kroner.

Dyre, ordinære biler

Biler var også svært dyre, sett i forhold til hva folk tjente. En kurant Nissan Primera med bensinmotor kostet over 300.000 kroner, mens du kunne få Peugeots populære 406 for 250.000 kroner. Riktignok var den noe nedstrippet hva angikk utstyr.

IKKE BILLIG: Nissan Primera fra 1998. Foto: Nissan
IKKE BILLIG: Nissan Primera fra 1998. Foto: Nissan Vis mer

Til sammenlikning koster en 2018-modell Nissan Leaf fra 236.000 kroner.

Mange tjente dårlig

I denne artikkelen fra 14. desember 1998, kommer det blant annet fram at en ingeniør gjerne startet med en årslønn på 275.000 kroner. Etter fem år kunne vedkommende forvente å ha økt lønnen sin med 45.000 kroner.

Var du lærer startet du på 190.000 kroner, journalister var litt mer verdt, de startet gjerne på 200.000.

Likevel sto det folk på venteliste den gang som nå, for å sikre seg de nye, dyre og hotte bilmodellene. I 1998 var det imidlertid ingen som sto i kø for å kjøpe elbiler. Den gang var det Audi TT og VW Beetle som gjaldt, sistnevnte var forhåndsbestilt til 600 norske kunder, kunne vi fortelle i denne artikkelen fra april 1998.

NYE-BOBLA: Volkswagen Beetle fra 1998. Foto: Wikipedia
NYE-BOBLA: Volkswagen Beetle fra 1998. Foto: Wikipedia Vis mer

Tullete framtidsprodukter

Framtida var noe vi var opptatt av, den gang som nå. Digitalkameraet var for eksempel nytt og spennende, men som du allerede har sett; uhyggelig dyrt. Mange drømte om at de skulle slippe å bytte ut sitt gamle filmbaserte kamera, og i stedet digitalisere filmrullen. Det ble med drømmen.

DIGITAL FILMRULL: Tanken var god, men kvaliteten på bildene var tvilsom - til og med i 1998-målestokk. Foto: Dpreview.
DIGITAL FILMRULL: Tanken var god, men kvaliteten på bildene var tvilsom - til og med i 1998-målestokk. Foto: Dpreview. Vis mer

Produsenter av de gamle tjukke skjermene trodde billedrør-teknologien fortsatt hadde en sjanse mot LCD, den måtte bare utvikles og krympes litt.

Og de gamle diskettene var ikke død: De skulle bare revideres og komme tilbake med en kapasitet på svimlende 200 MB.

I dag er det knapt noen som husker disse og mange andre framtidsprodukter som er blitt omtalt, som regel fordi det kom langt bedre og rimeligere alternativer på markedet lenge før de var klare for lansering.

Sakte, men sikkert går det virkelig opp for oss at, nei – alt var ikke mye bedre før. Det meste var faktisk mye verre.

Noen ganger er det akkurat slike dykk i arkivet som skal til for å minne oss på nettopp det.