Den papirløse bokhylla?

Etter 230 år, slutter Britannica å utgi leksikon i papirformat, og satser heller på en gratistjeneste på Internett. Kunnskapsforlaget har sparket 80 bokselgere og satser også elektronisk. Vi har forsøkt å titte inn i krystallkula for å gi deg svar på hva som skjer videre.

Det papirløse kontoret kommer visst aldri, men kanskje den papirløse bokhylla snart blir en realitet? Når verdens tyngste bokverk forsvinner nesten over natta og blir erstattet med datasignaler, er ikke det tilfeldig. For det har vist seg å bli stadig vanskeligere å selge tunge bokverk når digitale oppslagsverk koster mindre og gir bedre søkemuligheter samt mye tilleggsinformasjon.

Men når Britannica, som skal ha tjent penger på sine CD- og DVD-leksika, nå hopper med begge beina ut i gratispublisering på Internett, kan ikke det bety annet enn at de har kikket inn i krystallkula og sett mørke skyer over CD-/DVD-fremtiden.

Vi har også forsøkt å kikke inn i krystallkula: Hvordan går det med Encartas sterke CD-satsning når hovedkonkurrenten gir bort et leksikon, med enda bedre tekstinnhold, til alle lesere? Og hva gjør Kunnskapsforlaget med sine leksika – Store Norske leksikon og Fokus, som er på norsk, et språk som bare forstås av 4,5 millioner mennesker? Og av disse er det ikke så rent få som behersker engelsk mer enn godt nok til å bruke gratistjenesten til Britannica.

Men først, la oss slå fast én ting: Det kommer ikke til å bli særlig kostbart å bruke leksikon i fremtiden. Men hvordan kommer oppslagsverkene til å se ut etter noen år til med digital fartstid?

I dag er jo digitale oppslagsverk basert på papirutgavenes begrensninger og muligheter, og i det ligger det ikke mange sporer til fremtidig suksess.

Kjappere oppdateringer

Da mor og far for noen år siden endelig tok seg råd til å investere i et stort leksikon, var det ment som en investering for flere år. At konger døde og grenser ble flyttet var ikke noe man kunne gjøre noe med. I beste fall kunne familien kjøpe tilleggsbind annet hvert år.

I dag er ikke det godt nok. Selv ikke dagens CD-leksika er gode nok for et krevende publikum: "Tenke seg til at Ehud Barak vant statsministervalget i Israel i går, og her står det at Benjamin Netanyahu er landets statsminister!" er i ferd med å bli en typisk og naturlig reaksjon blant mange nettbrukere.

For det er nemlig fullt mulig å lage leksikonløsninger som oppdateres daglig og til og med time for time. For når Nettavisen gir deg detaljer om flystyrten en time etter ulykken, ja da har ikke Britannica, Encarta og Kunnskapsforlaget noen unnskyldning for ikke å klare det samme.

Encarta Online har kommet et stykke på vei med hurtige oppdateringer, men det er litt tilfeldig hvilke artikler som blir oppdatert. Britannicas metode for oppdateringer, med årlige oppdateringer i form av egne artikler, er så dårlig at den ikke kommer til å overleve i en digital tidsalder. Kunnskapsforlaget hevder på sin side at de med sitt CD-leksikon, Fokus, kan oppdatere eksisterende artikler og legge til nye ved hjelp av nedlastninger over Internett. Men disse oppdateringene kommer ikke oftere enn én gang i måneden.

Men hva skjer med skillene mellom digital avis og oppslagsverk? Allerede i dag ser vi at flere digitale aviser tilbyr sine lesere omfattende, om enn ikke elegant tilpassede, arkiver over gamle nyheter. En fremtid hvor digitale aviser og oppslagsverk blir mer like, kan føre til radikale endringer i vår mediestruktur, slik at for eksempel Aftenposten og Store Norske leksikon blir slått sammen til én digital informasjonsbank.

Mer tilpasset

Digitale oppslagsverk sliter med at all informasjon er basert på statiske strukturer og at informasjonen stort sett bare kan presenteres på ett detaljnivå. Derfor opplever en bruker som for eksempel er på jakt etter lettfordøyelig informasjon om Vincent van Gogh, at han ender opp med en artikkel som bringer han halvveis gjennom Kunsthistorie grunnfag. Eller en bruker som er på jakt etter informasjon om fauna på Malta, ender i beste fall opp med lister over statsministre etter krigen.

I dag og i fremtiden er ikke dette godt nok.

Det krevende gratisbrukere ønsker seg er å komme frem til akkurat den informasjonen de søker, med akkurat det detaljnivået de trenger. Og for å få til en slik presentasjonsform, må all informasjon i dagens leksika bygges om. Svært avanserte databaser med intelligente søkefunksjoner vil måtte ta over for dagens primitive løsning med alfabetisk ordnede artikler.

Utfordringen her blir i stor grad å få artikkelforfattere og databaseutviklere til å snakke sammen og forstå hverandre. Og da er det slett ikke sikkert at Britannica og Kunnskapsforlaget blir vinnerne. Uansett blir det oss brukere som feller den nådeløse dom.

Saftigere

Hvem vil vel i fremtiden være tilfreds med bare å lese om filmen "Citizen Kane" hvis de ikke kan se klipp fra filmen i fullskjermsformat i tillegg? Eller lese om kjemiske reaksjoner, når en animasjon eller et filmklipp forklarer alt så mye tydeligere?

Lydklipp, filmer, animasjoner, bilder og interaktive bilder kommer i fremtiden til å være sentrale suksessfaktorer for oppslagsverk. Det av slikt materiale vi får presentert i dag er i hvert fall ikke særlig mye, og altfor lite av det går i dybden.

Teknologien er allerede på plass for det meste av det vi i løpet av de neste årene kommer til å ta for gitt. Flash gir unike muligheter for fullskjermsanimasjoner i høy kvalitet, Real formidler allerede i dag lydklipp til vanlige modemsurfere med god kvalitet og både Real og Microsofts ASF-format gjør det mulig å sende filmklipp over Internett med brukbar kvalitet. Det de fleste av oss nå trenger er faktisk bare raskere internettilkobling.

Penger?

På en eller annen måte må penger tjenes.

Britannica tilbyr allerede nå to løsninger for sine brukere: Bannerannonser vises på sidene for gratisbrukere, mens de som ønsker det kan slippe bannerannonsene mot å betale en månedlig avgift på $5 (ca. 40 kroner).

Kunnskapsforlaget slipper snart sitt Store Norske leksikon løs på det norske publikum, mot en månedlig kostnad av 50 kroner. Encarta har lenge hatt to tjenester, en lettversjon som er helt gratis og en fullkvalitets betalingstjeneste som koster omtrent det samme som den annonsefrie tjenesten til Britannica.

Det betyr at for deg som forbruker, faller prisen fra ca. 20 000 til 0 kroner for papirutgaven av Britannica, mens Store Norske faller fra ca. 12 000 til 600 kroner i året.

Men hva skjer hvis Store Norske i internettformat ikke blir noen suksess? At for eksempel mange brukere synes det er like greit å bruke et gratis Britannica?

Det vil i så tilfelle være store sjanser for at Kunnskapsforlaget blir tvunget til snart å tilby en gratis internettjeneste – kanskje allerede til neste år – selv om dette visstnok skal være fjernt fra deres nåværende strategi. Men når prisen allerede har blitt redusert med 94% fra papirutgaven, er det ikke langt igjen før alt er gratis.

Encarta er også utfordret av Britannica. Encarta og Britannica har gjennom flere år vært de fremste konkurrentene på CD-ROM, og Encarta kommer helt sikkert til å miste brukere til Britannica. Vi regner det som temmelig sikkert at Encarta i disse dager vurderer om ikke de også snart skal begynne med annonsefinansiering for sin fullversjon, slik at de kan utligne Britannicas gratistilbud.

Spørsmålet er til slutt om bannerannonser er nok for at slike tjenester skal tjene mer penger enn de bruker. Men det er et spørsmål vi får ta opp en annen gang, ettersom denne utfordringen berører langt flere tjenester enn bare digitale oppslagsverk.

Vi har testet alle verkene som er nevnt i denne artikkelen. Lenkene finner du i venstremargen.