Contract Jack

Et av våre favorittspill gjennom tidene har fått en tilleggspakke som forteller historien fra en annen vinkel. Til tross for den lave prisen er dessverre ikke Contract Jack spesielt verdt pengene.

Testresultat

Contract Jack

Terningkast 4

Mye humor, noen flotte brett

Dumme motstandere, mange kjedelige brett, resirkulert grafikk og lyd, ensformig

Contract Jack

Contract Jack er et spill som gjorde oss genuint triste. Spillet er nemlig en del av No One Lives Forever-serien, og de to titlene er etter vår mening blant de flotteste førstepersonsspillene noensinne, men det lever absolutt ikke opp til våre forventninger.

LES OGSÅ:

Contract Jack plasserer seg kronologisk mellom del en og to, men er ikke et fullstendig spill. Det er egentlig bare en tilleggspakke, men det krever ikke at du har noen av de andre spillene i serien installert.

Det vi elsket med NOLF-spillene var de ekstremt gode historiene, sjarmen, humoren, stemningen og den svært solide spillbarheten med plass til både sniking og brutalitet. Contract Jack mangler dessverre disse elementene, og dermed skuffer ganske stort.

Helten i spillet er altså ikke vår kjære Cate Archer, men en leiemorder kjent som John Jack. Han er en lite diskret muskelmann ansatt i H.A.R.M - organisasjonen vi prøvde å bekjempe i de andre NOLF-spillene. I og med at Jacks spesialitet er rå kraft, forsvinner hele snikeelementet og muligheten til å bruke gadgets. Her gjelder det bare å skyte - og det er ikke noe i veien med det, men Contract Jack får det bare ikke helt til.

Det er rett og slett så mye som mangler i forhold til NOLF2. Cate Archer kan undersøke falne fiender, lete gjennom arkivskap og oppdage humoristiske notater som gir oss tilleggsopplysninger, hun kan dra frem våpen hvis nødvendig, men kan like gjerne liste seg forbi usett. John Jack kan bare èn ting, og det er å skyte.

Kjedelig

Contract Jack

Bakgrunnshistorien er heller ikke så fengende som i de andre NOLF-spillene. Ditt oppdrag er å ødelegge en konkurrerende terroristorganisasjon som kaller seg Danger! Danger! Oppdragsgiveren er den velkjente Dimitri Volkov, og du stikker innom steder som Tsjekkoslovakia, månen og Italia. Problemet er at brettene har en tendens til å være ekstremt lineære og kjedelig designet, og det eneste du trenger å tenke på er å meie ned bølge etter bølge med identiske fiender. Det er rett og slett ikke spesielt inspirerende. Noen av brettene, spesielt månebasen, er ganske kreative, men generelt er det tamt.

Spillbarheten er rett og slett hentet fra midten av nittitallet, uten spesielle utfordringer eller nyskapende elementer. Det er bare snakk om å skyte og skyte enda mer, og det har vi gjort nok ganger. Hvorfor tar Monolith, i våre øyne et av de dyktigste spillskaperne i bransjen, et slikt steg tilbake?

Det som redder spillet er at det fremdeles er en god del humor igjen, og noen av samtalene du overhører er hysterisk morsomme.

Men totalt sett er Contract Jack rett og slett en middelmådig opplevelse som mangler sjelen til sine forgjengere. Vi håper Monolith sitter i dette øyeblikk og planlegger No One Lives Forever 3, og at de denne gangen bruker den kreativiteten de har.

Samme gamle

Contract Jack

Grafisk er spillet heller ikke så veldig imponerende, selv om Jupiter-motoren fortsatt fungerer. Det er ikke teknologien det står på, men viljen hos utviklerne - det virker som om brettene er kjapt satt sammen, og følgelig ikke spesielt pene. Musikken er for det meste hentet fra NOLF2, og stemmene er repetitive og småirriterende. Det hele bærer rett og slett preg av å være hastearbeid.

Selv om Contract Jack er bare en enkel og rimelig tilleggspakke, kan vi likevel ikke anbefale det til andre enn de mest hardbarkede NOLF-elskerne. Det er veldig synd, fordi de andre spillene er så gode. Så vi vil heller foreslå å spille gjennom NOLF 1&2 en gang til (eller for første gang, hvis du ikke har prøvd spillene tidligere), og håpe at John Jack og Cate Archer kommer sterkere tilbake neste gang.