C&C: Renegade

En genial ide på papiret: En kjempepopulær strategiserie gjøres om til actionfylt førstepersonsspill, og endelig får du sjansen til å oppleve dette universet på nært hold. Dessverre lever ikke det ferdige spillet opp til alle forventingene...

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Command & Conquer er et kjent og kjært navn for de fleste spillinteresserte. Det første spillet i serien kom i 1995, og praktisk talt skapte det sanntidsstrategi-sjangeren (sammen med like geniale Warcraft). Siden den gang har vi kost oss med geniale Red Alert og Red Alert 2, samt ikke fullt så vellykkede Tiberian Sun.

På E3-messen i år 2000 fikk vi imidlertid se Command & Conquer-universet fra et helt nytt perspektiv – gjennom øyene til én av de mange soldatene du sikkert har kommandert inn i døden mens du spilte de andre spillene i serien. Det var en interessant ide, men spillet var svært tidlig i utvikllingsprosessen, og selv om det så bra ut, glemte vi det ganske fort i etterkant. Spenningen steg likevel da lanseringen begynte å nærme seg, og det var med stor interesse vi pakket opp og installerte spillet.

[Ugjyldig objekt (OPPSUM)]

Det var gledelig å se at Westwood faktisk tok seg tid til å utarbeide en interessant bakgrunnshistorie. Kanskje ikke verdens mest fengende, men du bryr deg faktisk om hva som skjer med personen du styrer. Han heter forøvrig Nick ”Havoc” Parker, og kan måle seg med Duke Nukem både når det gjelder skulderbredde og sjarm (eller mangelen på den). Vi liker Havoc, han har mye personlighet, og kommer med noen svært morsomme kommentarer i løpet av spillet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Historien fortelles via vellagede og underholdende filmklipp. Westwood bryter med tradisjonen, og benytter ikke levende skuespillere i klippene, men satser på ren dataanimasjon. Dette fungerer ypperlig, og filmsekvensene er fulle av stilige kameravinkler og humoristiske replikker.

Kampen fortsetter

C&C: Renegade

Renegade foregår samtidig med det første C&C-spillet. Det er altså plassert i den futuristiske utgaven av C&C-universet, og du må ikke forvente deg våpen eller enheter fra Red Alert-spillene.
Etter en grunnleggende opplæring er det bare å kjøre i gang med det første oppdraget. Et tilsynelatende standard angrep på en NOD-base setter deg plutselig på sporet til noe mye større – NOD har nemlig kidnappet noen av de fremste GDI-forskerne, og planlegger å bruke dem i et nytt, hemmelig prosjekt. Dette skal ikke GDI ha noe av, og snart er Havoc tilbake i kampens hete.

Oppdragene du må gjennom er varierte. Hvert oppdrag foregår på ett brett, og disse er vanligvis temmelig svære. Målene varierer fra å finne dine lagkamerater, laste ned data eller rett og slett sprenge en bygning eller to. Underveis i de aller fleste oppdragene vil du også få flere tilleggsmål som du ikke behøver å fullføre, men som gjør spillet desto morsommere. Plasseringen til de forskjellige brettene er også svært variert – et NOD-skip, en tropisk øy eller et vintersportssted – noe for enhver, med andre ord.

Brettene er også fulle av skriptede sekvenser, med fly og helikoptre som krysser himmelen, forsterkninger som dukker opp akkurat når du trenger dem og andre detaljer som gjør spillet mer levende.

C&C: Renegade

Noe av det morsomste er muligheten til å innta flere kjøretøy. Finner du en forlatt tanks eller ”buggy” er det bare å hoppe inn og kjøre. Flere av brettene er såpass store at muligheten til å kjøre gjennom deler av dem hjelper stort. Og ja, du kan stjele NODs kjøretøy også!

Generelt er spillflyten i Renegade bra, men ikke revolusjonerende. Motstanderne er som regel ganske dumme, og våpnene du bruker for å rydde dem unna er mange og ganske underholdende å bruke. Innholdsmessig ser vi på Renegade som et solid førstepersonsspill, som dessverre ikke skiller seg så enormt fra de fleste andre titlene på markedet.

Strategi fra et nytt perspektiv

En ting som imidlertid setter spillet i et annet lys, er Command & Conquer-tematikken. Vi synes det er rett og slett vanvittig gøy å se så mange av bygningene, kjøretøyene og symbolikken på nært hold. Vi har alltid vært svært glad i Command & Conquer-spillene, og spilt dem alle flere ganger. Derfor er dett rett og slett en herlig følelse å kunne gå rett inn i en NOD-base, skyte i stykker Tiberium Harvester-bilen for så å sprenge The Hand of NOD. Vi går så langt som å tro at det var slik det måtte føles å prøve de første Star Wars-baserte spillene etter å ha sett filmene uttallige ganger. Command & Conquer-lisensen er uten tvil spillets største stryke.

Teknologisk skuffelse

C&C: Renegade

Westwood valgte å utvikle en egen grafikkmotor for dette spillet. Det var kanskje ikke så lurt... Den kan nemlig ikke måle seg med dagens Quake III-baserte spill, og det er jo heller ikke en splitter ny motor. Vi kunne virkelig ønske utviklerne hadde lisensert en tredjeparts-motor til å begynne med, det hadde sett så mye bedre ut.

Hvorfor er grafikken så mislykket? Mange av interiørene i spillet er blant de styggeste vi har sett på lenge. Utvaska teksturer, lavt detaljnivå og uestetiske farger er bare noen av stikkordene. Av og til føles Renegade som et spill fra 1997, og ikke 2002.

Grafikken utendørs er bedre, men heller ikke perfekt. Teksturene her er heller ikke de skarpeste vi har sett, og polygontallet er nok generelt ganske lavt. Det eneste som redder helhetsinntrykket er de relativt bra animerte figurene og kjøretøyene.

Grafikkmotoren sliter også med en rekke tekniske ustabiliteter. Vi opplevde blant annet å bli skutt gjennom en vegg, og det er jo ikke helt bra. For å være rettferdig – vi klarte også å drepe noen NOD-stakkarer som trodde de var trygge bak sine vegger. Men det er heller ikke så bra...
Dessuten hendte det noen ganger at tilleggsoppdrag i noen av brettene ikke ble registrert, selv om vi utførte dem eksemplarisk. Det gjorde oss lite grann irritert.

Litt strategi også

Det er fullt mulig å spille Renegade på nettet, og ideen bak er temmelig god. Her er vekten lagt på lagspill og strategisk tenkning, og det føles som om du virkelig er en del av en klassisk Command & Conquer-flerspillerkamp. Vi fikk dessverre ikke tid til å teste flerspillermoduset så grundig som vi ønsket, men en av de tingene vi opplevde var en svært treg responstid. Er du heldig og unngår ”lag”, er nok multiplayer-delen av Renegade svært underholdende.

Konklusjon

Alt tatt i betrakning, havner Renegade ganske så midt på treet. Spillet bygger på en god ide, har en morsom hovedperson og mange underholdende oppdrag, men de tekniske problemene og av og til rett og slett mangel på originalitet, resulterer i et middelmådig tittel som til tider viser glimt av storhet. Vi føler at Renegade kunne vært så mye bedre, og er litt lei oss av den grunn. Men om ikke annet, så fikk vi i alle fall lyst til å installere noen eldre Command & Conquer-klassikere og spille dem for gamle dagers skyld.