Bygge egen PC?

Noen mennesker ser på PCen som en hvilken som helst annen bruksgjenstand. Men hvis du er blant de som allerede har fiklet litt inni PCen og satt inn tilleggskort og mer minne, kan du lese videre om hvordan du tar neste skritt og bygger din egen PC.

Å bygge en moderne PC i minitårn er ikke noe komplisert prosjekt. Sammenlignet med tekniske hobbyer som modellfly eller radiostyrte biler, er det latterlig enkelt.

Det er ikke mange delene som skal skrus sammen, og det er ikke så mange muligheter til å gjøre feil. Til gjengjeld starter maskinen som regel ikke i det hele tatt hvis du gjør noen grunnleggende feil. Men det skal svært mye til for virkelig å ødelegge noe.

Hva trenger du?

En PC består som regel av minimum åtte enheter:

1. Prosessor
2. Hovedkort
3. Minne
4. Grafikkort
5. Diskettstasjon
6. Harddisk
7. CD-ROM-leser
8. Kabinett

Dette er de nødvendige delene. En del tilleggsutstyr kan også være aktuelt:

9. Lydkort
10. Nettverkskort
11. Modem/ISDN-kort

Da er vi oppe i 11 enheter.

I tillegg trenger du tre ledninger (flatkabler) som skal plugges inn mellom hovedkortet og lagringsenhetene. For å montere delene sammen, bruker du mellom 18 og 24 skruer og en håndfull avstandsstykker mellom kabinettet og hovedkortet.

Det er det hele.

Å handle komponenter

Det er svært mange produsenter å velge mellom, og enda flere firmaer som selger PC-komponenter. Noen vil prøve å finne Den Aller Billigste Leverandøren i Verden, som samtidig er rask, sikker og gir god service.

Hvis du har tålmodighet til dette, og ikke regner din egen tid som verdifull, så sett i gang. Det kan være noen hundrelapper å spare, men vi foretrekker å ta en liten ringerunde i nærmiljøet og handle et sted hvor vi kan hente varene samme dag. Det sparer både tid og ergrelser. Bor du avsides blir bildet litt annerledes, men jo nærmere salgsstedet er, jo bedre, er vår erfaring.

Hvilke komponenter skal jeg velge?

Prosessor
Det første store valget står mellom en Intel Pentium II-basert PC med Slot 1 for prosessoren eller den produsent-uavhengige alternative standarden basert på Super7.

I virkeligheten har du pr. i dag tre relevante prosessorvalg, sortert etter pris:

Slot 1/Intel Pentium II
Slot 1/Intel Celeron
Socket 7/AMD K6-2

Generelt er Intel å foretrekke, hvis økonomien ikke setter begrensinger. AMD kan være et godt alternativ hvis det ikke er noen helt spesielle bruksområder som er viktige, og PCen stort sett brukes til én oppgave av gangen.

Intel scorer ved intens fleroppgavekjøring fordi den har en større hurtigbuffer. Intel har også raskere FPU – den delen av prosessoren som brukes til behandling av flyttall – som er viktig i enkelte media- og konstruksjonsprogrammer. Avanserte spill er også krevende på dette området.

Celeron er den samme prosessoren som Pentium II, men kjører på lavere hastigheter og har mindre, men raskere hurtigbuffer.

AMD er den billigste løsningen og er en glimrende prosessor til typiske kontor- og hjemmeoppgaver. Her er den konkurransedyktig i forhold til Intel-prosessorer med samme klokkefrekvens, men altså ikke ved tung fleroppgavekjøring.

Neste år vil vi få noen flere prosessoralternativer, men det kommer vi tilbake til.

Hovedkort
Her er det svært mange aktører, og mange modeller å velge mellom. Det er lurt å velge et anerkjent fabrikat. De merkene som er mest utbredt i Norge er i alfabetisk rekkefølge: Abit, Aopen, Asus, FIC, Gigabit, Intel, Micronics, QDI, Soyo og Tyan.

Alle moderne hovedkort er i ATX-format, som innebærer standardplassering av både ytre tilkoblinger og de forskjellige komponentene på kortet.

Det som skiller hovedkortene er antall kortplasser for AGP, PCI og ISA. Noen kort har 5 PCI og 2 ISA, mens andre har 4 PCI og 3 ISA. Valget er avhengig av hva du har tenkt å plassere i disse kortplassene.

Hvis du har flere spesielle eldre ISA-kort som du er avhengig av og må bruke i den nye PCen, må du selvfølgelig velge et hovedkort som gir plass til disse. Ellers er det best å satse på et kort med mange PCI-plasser.

Noen hovedkort har en del funksjoner integrert på hovedkortet. Dette kan være grafikkløsning, lyd, nettverk og SCSI. Som regel bør du unngå kort med integrert grafikk og lyd, siden disse sjelden er av særlig god kvalitet. Men hvis disse elementene ikke betyr noe for ditt bruk, kan du selvfølgelig spare noen kroner ved å velge et slikt. Det frarådes imidlertid hvis du skal spille spill eller lage musikk.

SCSI og nettverk kan være greit, hvis du har behov for disse løsningene. Dette er som regel kvalitetsløsninger og du kan spare noen kroner i forhold til separate tilleggskort.

Minne
Det lønner seg å kjøpe kvalitetsminne, som er testet og garantert. Ingen ting er mer frustrerende enn de mystiske feilene som kan oppstå ved dårlige minnebrikker. Kjøp minne samme sted som du kjøper hovedkort. Da vil du sannsynligvis ikke støte på noen problemer som ikke lar seg løse.

Grafikkort
Her kan du velge i et stort register som spenner fra rimelige løsninger for helt enkel bruk til kostbare spesialløsninger. Valget er svært avhengig av bruksområde, men mange leverandører tilbyr gode kompromissløsninger. De mest populære allround-kortene kommer fra Ati, Diamond, Hercules, Matrox, Number 9 og STB.

Du kan lese mer om grafikkort i vår artikkelserie Grafikkort – for spill og jobb.
.
Diskettstasjon
Dette er den minst viktige komponenten, og du kan i prinsippet velge hva som helst.

Harddisk
Her er det mange valgmuligheter, og vi henviser til vår løpende test av harddisker.

CD-ROM-leser eller CD-brenner
Her er det mange valgmuligheter, og vi henviser til våre løpende tester av CD-ROM-lesere og CD-brennere.

Kabinettspørsmålet
Her er det praktiske hensyn som rår. Noen vil ha et lite og nett kabinett, mens andre vil ha et stort og rommelig tårn. Den mekaniske kvaliteten varierer, men det meste av det som tilbys her i landet er av kurant kvalitet.

Noen kabinetter er veldig smarte med hensyn til adkomst og utskifting av komponenter. Særlig gjelder dette harddisker og andre lagringsenheter. Det er svært ergerlig hvis du må demontere alt bare for å skifte en kabel eller endre en innstilling på en av komponentene i maskinen.

Det er mange måter å løse disse praktiske monteringsdetaljene på, så du bør sjekke kabinettet grundig. Støynivået på viften i strømforsyningen er også en viktig detalj.

Montering

Det du trenger av verktøy er en stjernetrekker i størrelse 2 og en liten skiftenøkkel. Du kan også få bruk for en vanlig flat liten skrutrekker og muligens en flat nebbtang til å brekke ut eventuelle blindpaneler der hvor brakettene for tilleggskortene skal stå.

Statisk elektrisitet kan ødelegge elektronikkomponenter, så det er viktig å unngå dette. Ved å berøre PC-kabinettet rett før du tar i andre komponenter, lader du ut eventuell statisk elektrisitet. Ikke ta ut komponentene av de antistatiske posene før de skal monteres, og unngå i størst mulig grad å berøre komponenter og kontakter på kortene og diskene.

Det er også viktig ikke å skru til så hardt. Plasser først alle skruene som skal feste enheten og skru løst til. Så skrur du til slik at det sitter, men ikke ta i alt du orker.

Hovedkortet monteres på avstandsstykker av messing som skrus ned i kabinettet. Du finner ut hvor disse skal stå, og fester dem godt med en liten skiftenøkkel (eller passende fastnøkkel hvis du har slike).

I en PC med Pentium II eller Celeron-prosessor, monteres denne på hovedkortet før dette monteres i kabinettet.

Minnet, i form av en DIMM-modul, monteres etter at hovedkortet er skrudd på plass.

Så monterer du lagringsenhetene, det er lurt å bruke fire skruer på hver enhet, og ikke skru til hardt før alle skruene er på plass.

Så er turen kommet til kablene mellom strømforsyning og hovedkort, mellom prosessor/vifte og hovedkort, mellom disker og hovedkort og ikke minst mellom disker og strømforsyningen. Mange glemmer dette i gleden over å nærme seg slutten av monteringen, og blir svært skuffet under første forsøk på oppstart.

Til slutt monteres tilleggskortene, her kan det være litt kranglete å gjøre plass til brakettene. Noen kabinetter har blindpaneler som nesten er stanset ut, og disse må bikkes frem og tilbake til de brekkes av. Her er det lurt å ha en flat skrutrekker og en nebbtang for hånden. Det er ofte svært skarpe kanter i åpningene, så for å unngå blodspor i PCen er det lurt å passe på. (Snakker vi av erfaring, mon tro?)

I neste artikkel tar vi for oss oppsett av BIOS samt harddisk, og installasjon av Windows.