Bygge egen PC del 3:Formatering og installasjon

Det siste stadiet før den nye PCen tas i bruk dreier seg om å formatere harddisken og installere operativsystemet. Vi skal se på hvordan dette gjøres, og hva du bør passe på.

Det har alltid vært ganske mye knot forbundet med å forandre pent sammenskrudde løsdeler til en fungerende PC. Etter oppstart fra diskett, er det bare å kaste seg ut i FDISK og formatere og partisjonere. Deretter må DOS-systemfiler installeres på harddisken, slik at PCen kan starte opp fra denne. Så må CD-ROM-filer installeres, og endelig kan du begynne å installere Windows.

DinSide har allerede skrevet en egen artikkel om denne metoden i forbindelse med vår test av harddisker:Partisjonering og formatering

Lettere med Windows 98

Hvis du har kjøpt fullversjonen av Windows 98 – ikke oppgraderingsversjonen –
samtidig med alle PC-delene, er det vesentlig lettere å komme i mål enn noen gang tidligere. Endelig følger det med en utmerket oppstartsdiskett, (sjekk i BIOS at PCen leter etter oppstartsfiler fra diskett først i denne installasjonsfasen) og du får tre valgmuligheter etter oppstarten:

1: Starter Installasjonsprogrammet for Windows 98 fra CD-ROM.
2: Starter datamaskinen med CD-ROM.
3: Starter datamaskinen uten CD-ROM.

Når du velger alternativ #1 vil installasjonsprogrammet på en helt jomfruelig PC først sørge for formatering av harddisken, så ta seg av installasjon av systemfilene for tilgang til CD-ROM og til slutt starte selve installasjonsprogrammet for Windows.

Partisjoner – nei takk

Du må velge mellom diskformatene FAT32 eller FAT16, og vi anbefaler absolutt en stor partisjon med FAT32.

Tidligere var det mange som delte inn harddisken i et systemområde, et programområde og et dataområde. Tilsynelatende er dette fornuftig, siden det gir inntrykk av orden og at det er enklere å ta separate sikkerhetskopier, av bare datafiler, bare programmer eller kombinasjoner. Men det viser seg at det ikke er så lurt likevel.

Den viktigste årsaken er at det ikke lenger er nødvendig å partisjonere store disker. I FAT16 kan en partisjon ikke være større enn 2 Gb, men med FAT32 er det foreløpig ingen praktisk begrensing – det drøyer vel enda en stund til vi får harddisker som er større enn 2048 GB.

En viktig årsak er at systemområdet har en lei tendens til alltid å ville bli større enn partisjonen det ligger på. Uansett. Windows selv vokser med tiden, etter som du installerer oppgraderinger og systemtillegg. Brukerprogrammene legger som regel også mange av sine filer inn i Windows’ systemområder. Dette er etter hvert blitt så uoversiktlig at ikke en gang ledende utviklere i Microsoft kan fortelle hvor de forskjellige systemfilene egentlig hører hjemme.

Som en følge av dette, vil du ikke kunne skille programmer og system på en fornuftig måte, derfor er det ikke lenger noe poeng med en egen partisjon for programmer.

Å ha en egen partisjon for datafiler kan kanskje ha noe for seg, men siden denne også begrenser størrelsen på system- og programområdet vil vi ikke anbefale dette heller.

Viktig om drivere for tilleggsutstyr

Er det lurt å montere alt i PCen før Windows installeres? Det kommer an på om det er nye kort som støtter Plug&Play eller ikke. Regelen er at nye kort kan du godt montere. Windows vil håndtere disse på en kontrollert måte, og sjelden stelle til noe ugagn.

Hvis for eksempel skjermkortet er så nytt at det ikke allerede ligger noen egen driver i Windows98, så vil det bli installert en standard VGA-driver i første omgang. Etterpå installerer du den egentlige driveren fra CD-ROM eller disketter, og den gamle VGA-driveren blir slettet.

Reservert plass for ISA

Noen ganger vil du fortsette å bruke eldre ISA-tilleggskort, såkalte ”legacy”-kort, som ikke støtter Plug&Play, i den nye PCen. Da er det viktig å legge til rette for dette på et tidlig tidspunkt. Ellers kan du komme opp i resurskonflikter som kan gi seg ubehagelige utslag.

Hvis kortet har vært installert i en annen maskin tidligere, er det lurt å skrive ned resursene – både hvilken IRQ og hvilket adresseområde kortet bruker – før du monterer det ut av den gamle maskinen.

Hvis du har glemt dette, kan du ofte sjekke på selve kortet. Det er som regel noen brytere eller koblingsbøyler som bestemmer resurssene, og disse er vanligvis tydelig merket.

Før du installerer Windows bør du gå inn i BIOS og reservere den aktuelle IRQ for tilleggskortet.

Dermed vil Windows plassere Plug&Play-kortenes resurser utenom de som er reservert for ISA-kortet. P&P-kort kan nemlig dele resurser, mens ISA-kort slett ikke kan dele på disse.

Hovedkort med 5 PCI-plasser

Enkelte hovedkort har 5 plasser for PCI-kort, men det er ikke helt vilkårlig hva som plasseres i hvilken plass. Nummer 1 og nummer 5 deler systemresurser, og det er ikke alle kort som kan ha et problemfritt samliv i disse plassene.

Enkelte kort opererer som ”bus-master”, som innebærer at de kan ta over og kontrollere datastrømmen mellom PCI og minnet i korte perioder. Dette gjøres uten at prosessoren blandes inn, og øker ytelsen i systemet.

Hvis du har to kort som begge er bus-mastere kan det oppstå problemer hvis de plasseres i de to PCI-plassene som deler resurser. Derfor må slike krevende kort plasseres i andre plasser, mens mindre krevende kort deler resursene.

Ekstra skjermkort i Windows 98 kan dele resurser med et nettverkskort, mens et potent UltraWide SCSI-kort og et flerkanals profesjonelt lydkort ikke er begeistret for å dele godene.

Servere og arbeidsstasjoner med mange PCI-plasser har ikke disse problemene. Dette er fordi de har flere separate PCI-kretser som arbeider i parallell.

Til slutt

Når du nå har fått maskinen opp å kjøre, og det er klart for å installere alle brukerprogrammene og dataene, vil du sannsynligvis lettere kunne løse eventuelle problemer. Du vil også lettere kunne utvide maskinen, tilpasse den til nye behov og kanskje spare både tid og penger.

Vi har bygget mange PCer gjennom årene, og det er alltid en god følelse å vite at vi kjenner den til bunns. Den er ikke lenger et kranglete apparat, men en lydig tjener både til jobb og moro.