BeOS 5

Gratis operativsystemer har blitt populære; først Linux, nå også BeOS. Vi har lastet ned BeOS 5 Personal Edition og sjekket den ut på noen av våre PCer.

Vi har prøvet ut BeOS versjon 4 tidligere, noe du kan lese om i denne artikkelen. Det som ble sittende igjen som vårt hovedinntrykk den gangen, var at BeOS var teknisk bra og et spennende produkt. Men vi savnet programvare for praktisk bruk.

BeOS har i versjon 5 fått støtte for mer maskinvare og for flere standarder og grunnoppgaver. Forutsetningene for programvareutviklerne har dermed bedret seg, men har det egentlig skjedd noe for Intel-baserte bordmaskiner på BeOS-fronten?

Vi lastet ned programmet og testet.

Installasjon

Installasjonen er meget enkel. Den nedlastede filen pakkes ut til en installasjonsfil. Du velger hvor installasjonen, som har en fast størrelse på 500 MB, skal ligge. Så starter du BeOS fra en snarvei på skrivebordet.

På vår første testmaskin skjedde det svært lite. Maskinen har et Intel 810-basert hovedkort med Celeron 500, og denne maskinvaren var tydeligvis ikke støttet i BeOS. Vi fikk opp BeOS sitt oppstartsbilde, men så var det bom stopp.

Neste PC var bygget på et Asus P2B LS hovedkort med integrert SCSI og nettverk, Celeron 400 og et Asus GeForce skjermkort.

Her kom BeOS opp i gråtoner i 640x480 punkters oppløsning, siden skjermkortet ikke var støttet. Vi bytte over til vårt gamle ATI Rage 128 skjermkort, og da fungerte det helt utmerket.

Siste PC var bygget på et Intel hovedkort med Pentium III 600 MHz, et 3DFX skjermkort - Voodoo 3 3500 TV - med støtte for video inn/ut samt et FireWire-kort.

Her gikk installasjonen helt uten antydning til problemer.

Rask oppstart fra Windows

Denne versjonen av BeOS startes altså direkte fra Windows, ved å dobbeltklikke på et ikon på skrivebordet. Windows avsluttes til DOS, og så starter BeOS.

På PCen med Celeron 400 tar dette litt over 33 sekunder, mens på PCen med Pentium III tar det bare litt over 17 sekunder.

Starter vi direkte til BeOS ved hjelp av oppstartsdisketten fra Be, tar det ett minutt og 41 sekunder på Celeron 400 PCen mens Pentium III-PCen brukte ett minutt og femten sekunder. Til sammenligning tar oppstart til Windows 98 SE ett minutt og 55 sekunder på Celeron og håret over ett minutt på Pentium III.

Skal du kunne starte BeOS direkte fra harddisk, må du kjøpe fullversjonen. Den er sannsynligvis nesten like rask som å starte fra Windows, pluss selve maskinens oppstartstid, som varierer med hovedkort, BIOS osv.

På nett med to klikk

Begge PCene er koblet opp i vårt nettverk, og det var latterlig enkelt å få dem opp på Internett. Men det kunne vært enda enklere. Av en eller annen grunn er ikke DHCP standard innstilling. Men så snart vi valgte dette, og klikket på omstart av nettverksrutinen, så var vi på Internett.

Det følger med en egen nettleser i BeOS, NetPositive, men denne har problemer med å vise mange av de mer avanserte, mer eller mindre InternettExplorer-avhengige sidene som det blir stadig flere av.

Vi lastet ned en betaversjon av Opera for BeOS, men denne var ikke noe bedre. Den var heller ikke spesielt imponerende med henhold til hastighet og skrolling, slik som Windows-versjonen av Opera er.

Hvor er programmene?

I fjor var det en forventningsfull stemning i mange brukermiljøer; flere utviklere hadde lovet støtte for BeOS både innen lyd, video, grafikk og standard-programmer.

Men situasjonen har ikke blitt vesentlig bedre i løpet av det siste året. Programvareutviklerne har ventet på at Be skulle gjøre ferdig felles basisrutiner som de kunne utnytte i programvaren. Dette er svært viktig, for å unngå at alle finner opp egne sære løsninger. Dette har ikke fått den oppmerksomhet som har vært nødvendig fra Be. Dette er tydelig, siden det har skjedd en endring i fokus på hva som er Be sine visjoner for framtiden (se nedenfor).

Det er flere halvferdige programmer tilgjengelig, men vi fant ingen ting som er et reelt alternativ til Windows eller Mac når det gjelder effektive verktøy for å produsere mediainnhold. Og dette skulle liksom være BeOS sin styrke.

Dings-motor eller mediaOS?

Be har som nevnt endret fokus. Selskapet satser nå på å utvikle operativsystemer for små apparater som er beregnet på spesielle oppgaver, først og fremst i forbindelse med tilknytning til Internett.

Men BeOS som et kraftig mediaOS, som et reelt alternativ til MacOS og Windows, det har vi ikke lenger noen tro på. Be virker ikke overbevisende når det gjelder å holde liv i dette håpet, og selskapet har ikke kommet med noen kraftige, overbevisende signaler her.

De to ledende utviklerne av musikkprogrammer, Emagic og Steinberg, annonserte i fjor BeOS-versjoner av sine programmer og drivere for maskinvaren. Men dette har uteblitt og planene videre er usikre.

Be har annonsert at de kommer til å være tilstede på den store, internasjonale musikkmessen i Frankfurt i april, med representanter for den europeiske avdelingen og noen utviklere fra USA.

Det vi hadde håpet på denne gangen, var at det var noe langt mer konkret som kunne vises fram, i form av programvare.

Men det ser ut som toget, som BeOS skulle være for mediautviklere, er i ferd med å havne på et sidespor for godt.

Dette vil bli klarere i løpet av sommeren. Da vil vi se hva den fulle versjonen av BeOS 5 byr på, og om de lovede, fantastiske programmene faktisk kommer på banen.

Men vi holder ikke pusten mens vi venter.