Bærbar PC på do

Av og til er det nødvendig å utnytte tiden maksimalt. Undertegnede, som er B-menneske i ekstrem forstand, har ikke lett for å stå opp om morgenen. Derfor er det ikke uvanlig at morgenens toalettbesøk blir langt - jeg må jo rekke å våkne samtidig.

Tidlig på 90-tallet fikk jeg den gode ideen at det kunne være greit å få unnagjort litt skrivearbeide fra husets beste sete om morgenen. En god gammel bærbar PC fra Bondwell fikk oppgaven. Det var ikke rare maskinen, med en 8088-II-prosessor på 7,16 MHz og to diskettstasjoner på hver 720 KB. Det var likevel akkurat nok til at MS-DOS 4.0 og Wordperfect 5.1 fikk plass på to disketter.

Opptakt til ragnarok

Maskinen fungerte utmerket i flere uker, men en dag fikk jeg besøk (jeg skal ikke nevne navn, men du vet hvem du er). Han lånte toalettet og noen minutter senere ropte han at han trengte hjelp til noe teknisk. Siden jeg er vant til å yte support på tekniske innretninger, ilte jeg til. Spørsmålet jeg fikk var dog noe overraskende:

- Hvorfor virker ikke denne badevekten??!

Epilog

Problemet var at Bondwell-PCen aldeles ikke var konstruert for å tåle omtrent 80 kg, selv ikke fordelt over størrelse 43 i sko! Ikke oppga den enheter i kilo heller – i alle fall ikke i gjenlukket tilstand.

Skjermen sa takk for seg og der sluttet altså skriveeventyret fra husets minste rom.

Det er kanskje lett å forstå at en lukket bærbar PC kan ligne på en badevekt når den ligger på badegulvet, men det hjalp ikke meg stort. Maskinen hadde heldigvis uttak for ekstern skjerm, men hvem ville bruke en XT når en 486 PC står ved siden av? I alle fall ikke jeg.

Har du noen morsomheter på lur? Vi hører gjerne fra deg! Send inn dine bidrag til Fredagshumor. (Men husk: Det må være data-relatert humor! :)