Apple Mac G3 400MHz – et råskinn i fancy plast

De nye Macene ble presentert i begynnelsen av januar, og det var mye hemmelighetskremmerier rundt både utseende og spesifikasjoner. Utseendet er mildt sagt utradisjonelt. Vi har testet den raskeste modellen på 400 MHz.

Apple Mac G3 400 MHz
Pris: 27 200 (33 456)

Karakterer:
Grafikkytelse:
10 av 10
Brukervennlighet:
9 av 10
Diskytelse:
8 av 10
Pris/ytelse:
8 av 10

Leverandør:
Apple Computer Tel.: 22 95 49 00

Kabinettet er meget enkelt å åpne for installasjon eller service. Vis mer

Apple er ikke redde for å gå nye veier. Med den siste G3-modellserien har de brutt radikalt med flere tradisjoner, og etablert noen nye. Dette gjelder både design og konfigurasjon.

Utseendet er slående. Alle bemerker det, og reaksjonene varierer fra ”Tupperware” til ”veldig elegant”. Det er klare paralleller til iMac både i materialvalg og farger, men målgruppen for denne maskinen er i den andre enden av skalaen. Den er beregnet på erfarne brukere, gjerne profesjonelle i kreative yrker.

Sammen med maskinen fikk vi også teste en 15-tommers flatskjerm i samme design.

Utrolig praktisk kabinett

Apple har hatt svært varierende kabinettløsninger. Den opprinnelige Macen var laget som en lukket enhet, og du måtte ha spesialutstyr for å åpne den. Senere modeller har variert sterkt med hensyn til tilgjengelighet, men dagens modeller er genialt enkle å håndtere.

Det er bare å løfte opp et lite håndtak, og så brette siden på kabinettet ned. Da ligger alle elementer tilgjengelig for alle slags inngrep.

I alle fire hjørnene er det buete håndtak, slik at det er enkelt og elegant å løfte og bære maskinen - fra alle vinkler og posisjoner.

Brukervennlig

Vi koblet opp maskinen i vårt nettverk og koblet også til min eksterne 9 GB SCSI-disk som inneholder mange forskjellige programmer og data.

Her viste Macens brukervennlighet seg fra sin aller beste side. Snarveiene som jeg hadde laget tidligere på en helt annen maskin, dukket opp på skrivebordet. Og virket.

I oppsettet for TCP/IP-nettverket valgte jeg Ethernet, DHCP-server, og tastet inn vårt domenenavn. Så var det bare å starte Internet Explorer og Macen var på nett.

Lynrask!

Det viste seg at Macen var langt raskere på å tegne opp Web-sider med Internet Explorer enn noen av PCene som vi benytter i redaksjonen. Det var faktisk snakk om flere ganger raskere opptegning, som var høyst merkbar, ikke bare målbar i finurlige testprosedyrer.

Vi installerte også Office 98 for Mac, noe som alltid er en behagelig opplevelse. Installasjonsrutinen går ut på å dra et ikon over på symbolet for harddisken. Etter kort tid er overføringen av data ferdig, og det er bare å starte et av programmene. Koden tastes inn, og du er igang. Sammenlignet med å installere Office på en PC er dette en helt annen verden. Å starte Word er utrolig raskt, og det samme gjelder all bruk, skrolling og vindushåndtering. Microsoft kan hvis de vil, tydeligvis.

Vi installerte også Photoshop 5.0, og gjorde noen enkle tester. Vi resamplet et av våre testbilder fra kameratesten opp til 5000 billedpunkter, kjørte filteret Gaussian Blur med 50 billedpunkter og roterte bildet 17 grader. Vi gjorde også de samme testene i Photoshop 5.0 på en 400 MHz Pentium II.

Macen brukte henholdsvis 9, 33 og 37 sekunder på disse testene. PCen brukte 7, 51 og 43 sekunder. Forskjellene med denne typen bruk av Photoshop er som du kan se minimale.

Vi testet til slutt teknosynth-programmet Rebirth fra Propellerhead software. Dette programmet simulerer 2 gamle analoge synther (Roland TB-303) og 2 trommemaskiner (TR-808 og TR-909) med effekter. Som en del av installasjonsrutinen kjører programmet en test som gir et ytelsestall.

Macen klarte 1134, og en 450 MHz Pentium klarer 1009, så vinneren er klar.

Maskinvaren

Testmaskinen var utrustet med en PowerPC-prosessor på 400 MHz med et hurtigminne på 1 Mb som kjører på halve prosessorhastigheten. Bussen er nå på 100 MHz og det er fire litt spesielle PCI-kortplasser.

Tre av PCI-kortplassene er 64-bits, og den fjerde er spesialtilpasset grafikkortet ATI Rage Pro 128 og kjører på dobbel hastighet (66 MHz). På testmaskinen var det dessuten installert et Ultra2Fast/Wide SCSI-kort slik at det er bare to kortplasser som er ledige.

Harddisken er en IBM-modell på 9 GB som roterer med 10 000 omdreininger.

For tilkobling av tilleggsutstyr er det 2 USB-porter, 2 FireWire-porter (IEEE 1394), 10/100 Mbit nettverk og en kontakt for den gamle ADB-bussen for tastatur, mus og andre styreenheter. Det er også kontakter for lydsignal inn og ut på minijack.

Tastatur og mus var av identisk type som følger med iMac, og kobles til på USB. Vi er ikke begeistret for noen av disse, spesielt er den runde musen for liten, og dessuten har den feil fasong. En rund mus er bare tull – retningsfølelsen forsvinner, og du får ingen tilbakemelding i hånden på om du holder musen rett i forhold til selve mekanismen som føler bevegelsen.

Heldigvis kan du bruke det klassiske tastaturet og den gode gamle musen. Disse er bruksmessig helt topp, men er ikke i det samme designet. I følge rykter i Mac-miljøene, har Apple visstnok nye tastaturer og mus på gang.

Studio Display

Flatskjermen er behagelig i bruk, og det er enkelt å justere både høyden og vinkelen. Den har stor flate, ikke mye mindre enn vår tradisjonelle 17-tommers NEC-skjerm. Skjermen er knivskarp og lyssterk.

Den har et litt ujevnt ”skinn” i overflaten, og er vel ikke optimal til profesjonell bildebehandling. Til de fleste andre bruksområder er den ypperlig, og den tar selvfølgelig langt mindre plass enn tradisjonelle skjermer.

Skjermen har tilkobling til ADB-kontakten, slik at eldre tastatur og mus kan kobles rett i skjermfoten. Det følger også med en alternativ, enklere skjermstøtte som er enda mindre plasskrevende, men da er det mindre justeringsmuligheter.

Konklusjon

Den nye G3-serien er raskere, frekkere og billigere enn tidligere modeller. Hvis bruksområdet og tilleggsutstyret du bruker ikke krever serieporter eller diskettstasjon, er dette det beste tilbudet fra Apple på mange år.

Det eneste problemet med disse maskinene er altså at de ikke har serieporter eller diskettstasjon. Eller for å snu på problematikken, at utviklerne av tilleggsutstyr og programvare fremdeles holder på sine gamle løsninger.

Først og fremst har dette rammet musikere og musikk/lydstudioer. Problemet er at alle MIDI-interfacer må kobles til en serieport, og at svært mye av programvaren bruker disketter under installasjonen for å legge inn kopibeskyttelse.

Begge disse problemene er i ferd med å løse seg. Det kommer nå både tilleggskort og moduler med serieporter som kan installeres i G3-maskinen. Nye MIDI-interface med USB er også på vei, og andre former for kopibeskyttelse vil bli tatt i bruk for nye programversjoner som lanseres i løpet av våren.

FireWire-løsninger for tilleggsutstyr er enda et stykke unna. Foreløpig er det bare videoløsninger som fungerer med dette grensesnittet.

Flere konfigurasjoner i alle prisklasser

G3-serien leveres med prosessorer fra 300 MHz og med varierende konfigurasjoner av hurtigminne, minne og lagringsmedia. Listeprisene går fra 14 490 (17 823 inkl. mva) for den minste modellen og opp til 27 200 (33 456 inkl. mva) for toppmodellen som vi har testet.

LCD-skjermen har en listepris på 9 460 (11 636 inkl. mva).

Mer detaljert info finner du hos

Apple Computer.