AMD leder foran Intel i USA

Lavprismarkedet har virkelig tatt av i USA, og utgjør nå en langt større del av den totale omsetningen enn tidligere. Dette vinner AMD på, som har satset sterkt på dette markedet.

For første gang er det solgt flere PCer med prosessor fra AMD enn fra Intel. Dette skjedde i januar i USA, og hele 44 prosent av PCene som ble solgt i det amerikanske forhandlernettet var utstyrt med AMDs K6-prosessor, mens 40 prosent hadde Intel-prosessor.

Markedet for PCer med en utsalgspris under 1000 dollar har vokst kraftig i det siste. Dette klatret for første gang over 60 prosent, og ble registrert til hele 65 prosent av alle PCer som er solgt. Her hadde AMD over dobbelt så stor markedsandel som Intel, med over 50 prosent mot Intels 25 prosent og Cyrix med 24 prosent.

Intel dominerer fremdeles det totale markedet, men dette viser at selv med en så dominerende posisjon, er det mulig for konkurrenter å vinne markedsandeler.

Strategi eller forvirring?

I 1998 valgte Intel å lansere Celeron-familien, som en rimelig produktlinje i direkte konkurranse med AMD. Til å begynne med bommet de stygt, siden de første versjonene uten hurtigminne hadde påtagelig dårligere ytelse enn AMD, spesielt på vanlige brukerprogrammer.

Da Intel fikk lagt inn hurtigminne, viste det seg at Celeron på mange måter var mer avansert enn Pentium II. Dette ble fort kjent i spillmiljøet og blant hobby-mekkerne som overklokket Celeron 300A (kjørte den på høyere hastigheter enn den var merket for).

I kontor- og forbrukermarkedet i USA har tydeligvis ikke Celeron hatt den samme gjennomslagskraften. De store salgskanalene kan ikke bruke salgsargumenter som ikke støttes av Intel, og derfor ble AMD det naturlige valget for lavprisalternativet i den mer seriøse salgskanalen.

Hva med det norske markedet?

AMD ligger fremdeles langt etter Intel her hjemme. Det er ingen store norske PC-produsenter som har gått aktivt inn for å markedsføre PCer med AMD-prosessorer. Prismessig er det faktisk ikke mye å vinne på å bruke AMD i stedet for Celeron. Det dreier seg ikke om mer ennen prisforskjell på mellom 0 og 100 kroner for prosessorer med samme klokkefrekvens.

Det som skjer i det amerikanske markedet, er at produsentene velger de rimeligste komponentene som hovedkort, harddisker, skjermkort og minne, og kombinerer dette med en AMD-prosessor. Det må nødvendigvis bli en billig PC.

Pentium II (eller III etter hvert) kombineres med dyrere og mer potente komponenter, og selges som et dyrere kvalitetsprodukt.

For amerikanske forbrukere er det helheten og prisnivået som teller – i Norge ser vi litt mer på enkeltdelene, og er villige til å strekke oss lenger i pris. Da er det ikke lenger noe argument for å bruke AMD, siden både pris og ytelsesforskjellen i praktisk bruk er så liten.