AMD kutter prosessorprisene

Opptil 40% lavere priser er det siste utspillet fra AMD i prosessorkrigen. Intel har fremdeles en klar ledelse i ytelse for de kraftigste x86-prosessorene med sin 400MHz Pentium II. Men dette markedet er for de mest krevende og teknologikåte brukerne. Det store flertallet av brukere har fremdeles mer jordnære krav, spesielt i bedriftsmarkedet. Det er her de store slagene står.

Intel vil gjerne ha brukerne til å tro at den gamle standarden for prosessorplassering, den såkalte Socket 7, er håpløst gammeldags og nærmest ubrukelig. Men ser du nærmere på den praktiske nytten av PCen blir bildet straks mer nyansert. Spesielt for store bedrifter med mange brukere blir en tusenlapp spart for hver PC et betydelig beløp. Dette kan avgjøre om en avdeling i firmaet kan utrustes med nye maskiner.

AMD leverer nå sin K6-prosessorer med hastigheter på 233, 266 og 300 MHz. Siden Intel nå bare leverer 233 MHz Pentium MMX-prosessorer, er det ikke alle hovedkort basert på Intels brikkesett som kan bruke en AMD 266-MHz prosessor. 300 MHz-versjonen krever med ett unntak (ECS P5TX-Bpro) hovedkort med brikkesett fra Intels konkurrenter, som AMD, VIA, SIS og ALI.

Ny prosessor på trappene

28 mai kommer også den nye K6-2 med 3DNow! teknologi. Dette er en meget spennende prosessor som er optimalisert for 3D-grafikk og håndtering av mediadata. Prisen på denne vil være ca 20% høyere enn standard K6 300 MHz-utgaven. For å utnytte denne prosessoren kreves også nye hovedkort, som støtter 100 MHz systembuss (som Intels nyeste hovedkort) og nye, raskere minnebrikker.

I en ny PC utgjør prisen på en Intel Pentium II 300 MHz prosessor ca 3.500 kroner ekskl. mva. En 300 MHz AMD K6-prosessor vil på sin side koste under 2.000 kroner. Dette er en vesentlig prisforskjell. Ytelsen er målbart forskjellig, med Intel et strå foran. Men i praktisk bruk vil begge maskinene oppfattes som svært raske PCer til de aller fleste oppgaver.

Mesteparten av programvaren som finnes i dag kjører faktisk helt greit på alle nye PCer. Dette gjelder både operativsystemer og brukerprogrammer. Det er først når du skal gå løs på de virkelig tunge oppgavene, som bilde- og videoredigering, lydbehandling og teknisk konstruksjon at de dyreste maskinene kommer til sin rett. Og selvfølgelig krever de heftigste spillene alltid det som kan skaffes av CPU-kraft.