Aliens vs Predator 2

Det første spillet var en moderat suksess med flere mangler. Nå er oppfølgeren her, og vi ble på forhånd lovet en mye mer komplett opplevelse. Lever spillet opp til forventningene?

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Det originale Aliens vs Predator-spillet kom på markedet sommeren 1999, og hadde et veldig originalt konsept: Du fikk valget mellom å spille som menneskelig marinesoldat, en Predator eller en Xenomorph fra Alien-filmene. Alle tre hadde sine fordeler og ulemper, og bød på tre separate opplevelser. Slik er det også i oppfølgeren.

La oss se litt på bakgrunnen for spillet. Ideen til å blande Predator og Alien-filmene, kommer opprinnelig fra den andre Predator-filmen, der vi et øyeblikk kan skimte en Xenomorph-hodeskalle på Predators trofévegg. Denne tråden ble senere tatt opp i en Dark Horse-tegneserie, og altså videreført i det første AvP-spillet.

Lev deg inn

[Ugjyldig objekt (OPPSUM)]

Den kanskje viktigste forbedringen i forhold til det første spillet, er at del to har en mye mer komplett bakgrunnshistorie, noe vi definitivt savnet i originalen. Flere filmklipp forteller deg hva som foregår på planeten LV-1201, der både menneskelige soldater og forskere, Predator-jegere og aggresive Aliens befinner seg samtidig. Uansett hvilket perspektiv du spiller i, føler du at du er en del av en større og helhetlig historie, som inkluderer alle tre velkjente livsformene – og noen helt nye.

Noe som gjør opplegget enda mer troverdig, er at de tre separate historiene påvirker og overlapper hverandre. Du vil ofte besøke de samme stedene, se dem fra forskjellige perspektiv og merke resultatene av hva de andre rasene har foretatt seg.

Utviklerne Monolith har også sørget for detaljer som småprat mellom soldatene, notater som oppdaterer deg om hva som egentlig foregår og andre, tilsynelatende ubetydelige ting som får deg til å føle deg som en del av en levende verden på en fremmed planet.

Tre veier å gå

Aliens vs Predator 2

Uansett hvem du velger å spille som, er det mange nyheter innenfor de tre kampanjene. Vil du være marinesoldat, må du finne deg i å være den mest sårbare for fysisk angrep, men også den best utstyrte. Du vil finne mange tunge våpen underveis, og du vil garantert få bruk for dem også! Av alle de tre sidene ligner soldat-perspektivet mest på andre førstepersonsspill, og det er nok den kampanjen du burde begynne med.

Monolith har gått nye veier for å innføre noe som manglet i det første spillet, nemlig stemning. Spesielt bruken av lys er svært imponerende, eller kanskje bruken av mangelen på lys... Mørke er nemlig stikkordet i soldatoppdragene, og dette skaper uante mengder spenning. Du vil garantert oppleve noen meget nervepirrende momenter i det du beveger deg rundt i de forlatte basene. Du vet at det er Aliens i nærheten, du kan høre dem og føle dem, men du kan ikke se dem... før det er for sent.

Predator-delen av spillet er naturligvis helt annerledes. Dette muskuløse monsteret har mange teknologiske innretninger tilgjengelig, og det er disse mulighetene som gjør det nesten uovervennelig. Du kan, som Predator, gjøre deg usynlig, se infrarødt og benytte flere våpen som brukes både i nærkamp og på avstand. Det er de sylskarpe nærkamp-våpnene til Predatoren som er mest spennende. Det mest tilfredstillende er å snike deg bak ryggen til disse patetiske menneskene, for så å kappe av hode etter hode, som selvsagt skal spares på til troférommet.

Aliens vs Predator 2

Så var det tid for den mest originale delen av spillet: Aliens-kampanjen. Det begynner ganske uskyldig. Som en såkalt Facehugger, en nyklekket liten Alien, er oppdraget ditt å finne en passende vert som lar deg utvikle deg til en ordentlig Xenomorph. Du kan ikke forsvare deg, så her er det viktig å forbli usett. Neste steg, etter å ha revet opp innvollene til verten, er å finne mat slik at du kan vokse. Du er fremdeles ganske så forsvarsløs, og foretrekker å holde deg i skyggene. Overlever du og klarer å finne mat, blir du til en livsfarlig, glinsende svart Alien. Du blir en ustoppelig drapsmaskin, uten våpen, men med tenner og hale som kan rive mennesker i fillebiter på få sekunder. Du kan også se i mørket og klatre på veggene. Vanvittig tilfredstillende!

Alt i alt er de tre kampanje meget underholdende. Vi synes personlig Predator-delen var den mest kjedelige, men slikt avhenger mest av egne preferanser. Noen negative kommentarer har vi likevel – spillet er temmelig lineært uansett hvem du spiller som, det er lite interaktivitet med omgivelsene, og det hele er over ganske fort.

Heldgvis finnes det flerspillermuligheter i AvP 2. Disse er imidlertid ikke så veldig utbygd, selv om det tilsynelatende er mange modus å velge mellom, begrenser innholdet seg stort sett til rett frem-deathmatch. Men gøy er det, og levetiden forlenges i alle fall.

Lyd og bilde

Aliens vs Predator 2

Grafikken i AvP 2 håndteres av Lithtech 2.5-motoren, som også ble brukt i spillet No One Lives Forever. Teknisk sett er ikke motoren verdens mest avanserte, men holder stand ganske bra. Kvaliteten på 3D-objektene er ofte middels, og animasjonene er heller ikke alltid livaktige nok. For det meste er det visuelle intrykket bra nok, spesielt med de flotte lyseffektene som skaper atomsfæren.

Lyden er i alle fall på høyt nivå, med alle lydene du kjenner fra filmene og spesialeffekter som forsterker intrykkene og øker pulsen. Vi anbefaler surround-høyttalere for den optimale opplevelsen!

Konklusjon


Aliens vs Predator 2 er absolutt blant de bedre førstepersonsspillene i år. Monolith-teamet, som stod bak No One Lives Forever – som vi synes er et av høydepunktene på spillfronten den siste tiden – har nok en gang levert en solid og underholdende tittel. Det lever ikke helt opp til NOLF-standarden, men er en flott blanding av spennende action, skummel stemning og forsiktig sniking. Med andre ord: noe for enhver. Hvis du likte det første spillet, kan vi garantere at du vil like del to – den er mye, mye bedre.