MINDRE MOMS: Administrerende direktør Jan Røsholm i Elektronikkbransjen mener at lavere merverdiavgift er veien å gå for å oppnå lavere priser på reparasjoner. Foto: Elkjøp/Creative Commons
MINDRE MOMS: Administrerende direktør Jan Røsholm i Elektronikkbransjen mener at lavere merverdiavgift er veien å gå for å oppnå lavere priser på reparasjoner. Foto: Elkjøp/Creative CommonsVis mer

Reparere kjøleskap og fryser

Vil at reparasjon skal bli mye billigere

I dag er det ofte billigst å kjøpe nytt.

Mange av oss har opplevd at vaskemaskinen, fryseren eller kjøleskapet har gått i stykker. I mange tilfeller lønner det seg ikke å reparere. Å kjøpe nytt koster ofte mindre.

Dette vil både politikere, forbrukermyndigheter og miljøforkjempere endre på.

Og – kanskje litt overraskende – også elektronikkbransjen.

MINDRE MOMS: Svenskene har gjort det billigere å reparere. Men moms på deler har de fortsatt. Foto: Africa Studio/Shutterstock/NTB scanpix
MINDRE MOMS: Svenskene har gjort det billigere å reparere. Men moms på deler har de fortsatt. Foto: Africa Studio/Shutterstock/NTB scanpix Vis mer

– Gjør som svenskene

Administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen kunne nylig legge fram rekordtall for bransjen. Og uansett hvor hyggelig det er, ønsker også han å bidra til at vi reparerer framfor å kjøpe nytt.

– Svenskene har innført momsreduksjon på reparasjoner, men ikke på deler. Jeg mener man i Norge burde vurdere begge deler, sier Røsholm til Dinside.

Røsholm mener at et slik reduksjon i merverdiavgiften ikke bare burde gjelde hvitevarer som vaskemaskiner og kjøleskap, men også TV og mobiler.

– Det er jo slik at originaldeler selges til veiledende pris. Kjøper man uoriginale deler for eksempel på eBay, har man jo ingen garanti for at disse er trygge og fungerer. Det kreves også fagbrev eller annen relevant utdannelse for å utføre reparasjoner på hvitevarer, men ikke på mobiltelefoner og nettbrett.

Røsholm mener dermed at et bidrag fra myndighetene i form av avgiftsreduksjon er rette veien å gå for å få ned kostnadene.

Han understreker samtidig at bransjen allerede i dag bidrar til gjenvinning og gjenbruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hele 90 prosent av det vi selger blir gjenvunnet. Det vil si at jern, plast, kobber og andre materialer blir smeltet om til ny plast og nytt metall. Og ti prosent blir ombrukt. Det betyr at de går ut igjen til nyere eiere og på den måten får utvidet levetid.

VERKSTEDVALG: Elektronikkbransjen burde i likhet med bilbransjen ha fritt verkstedvalg, mener fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Foto: Kjell Håkon Larsen/Forbrukerrådet
VERKSTEDVALG: Elektronikkbransjen burde i likhet med bilbransjen ha fritt verkstedvalg, mener fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Foto: Kjell Håkon Larsen/Forbrukerrådet Vis mer

– Lær av bilbransjen

Fagdirektør for handel Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet er også opptatt av at reparasjoner skal bli billigere og mer tilgjengelige.

– Bekymringen vår knytter seg til at den totale avfallsmengden har fordoblet seg på 15 år. Et bærekraftig forbruk vil måtte innebære gjenbruk og reparasjon av produkter.

Han mener at elektronikkbransjen burde følge bilbransjen når det gjelder regler for reparasjon.

– Der bestemmer jo kunden selv hvilket verksted som skal ta jobben. Slik burde det også bli med produkter som kjøleskap, frysere og vaskemaskiner. Frittstående verksteder må få tilgang til både deler og reparasjonsmanualer.

Som Røsholm peker han også på bruktmarkedet som en effektiv gjenvinningsmekanisme.

– Vi har dessverre ikke klare tall som viser hvor mye dette bruktsalget utgjør og hvordan det innvirker på den totale levetida før produktet kasseres for godt, sier Instefjord.

BYTTER UT: Nordmenn er tidligere ute med bytte av kjøleskap og fryser i dag enn tilfellet var for 20 år siden. Foto: Andrey Popov/Shutterstock/NTB scanpix
BYTTER UT: Nordmenn er tidligere ute med bytte av kjøleskap og fryser i dag enn tilfellet var for 20 år siden. Foto: Andrey Popov/Shutterstock/NTB scanpix Vis mer

Ut med kjøleskapet!
Det er ikke slik at kjøleskap og frysere varer kortere i dag enn for 20 år siden. Forbruksforskningsinstituttet SIFO har derimot funnet ut av vi nå kvitter oss med det tyngste utstyret på kjøkkenet ett og et halvt år tidligere i dag enn på slutten av 90-tallet.

Forskerne har sammenliknet tall fra en studie i 1998 med tall fra i fjor. De konkluderer med at de aller fleste nok kaster ut det gamle kjøleskapet eller fryseren fordi de går i stykker.

– På for eksempel en vaskemaskin kan en reparasjon utgjøre halvparten av innkjøpsprisen. Det er naturlig å anta at dette misforholdet bidrar til at mange forbrukere velger å kassere hvitevarer framfor å reparere, mener Instefjord.

Samtidig blir integrerte hvitevarer stadig vanligere.

– Bytter man kjøkken, må ofte også kjøleskapet byttes, sier SIFO-forsker Pål Strandbakken.

MOMS-FRITT: MDGs Une Aina Bastholm vil ha endringer som favoriserer reparasjon framfor nykjøp. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
MOMS-FRITT: MDGs Une Aina Bastholm vil ha endringer som favoriserer reparasjon framfor nykjøp. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Politisk vilje?

Torsdag morgen arrangerte Forbrukerrådet et frokostseminar i Oslo der representanter fra både bransje, miljøbevegelsen og forbrukermyndighetene var representert.

Politikere fra SV, KrF, Ap og Høyre var også til stede.

Allerede samme ettermiddag holdt Stortinget åpen høring om stortingsmelding 45 om avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi, samt et representantforslag fra MDGs Une Aina Bastholm.

I Stortingsmeldingen, som skal behandles i Stortinget 27. februar, heter det blant annet:

Det er et stort potensial for forebygging av elektriske og elektroniske produkter gjennom tilrettelegging for reparasjon eller økning i levetida til produktene.

Det er et EU-direktiv på gang som skal gjøre det lettere å reparere. Likevel er det lite som tyder på at norske politikerne på egen hånd vil gå for å redusere eller til og med fjerne momsen på reparasjoner.

I sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslo Miljøpartiet de grønne å fjerne moms på reparasjon helt. De fikk imidlertid ikke støtte av Høyre og Fremskrittspartiet, som mente momsfritaket bare ville ha symbolsk effekt.