Unngå prissjokk på boligen

Hvis du velger riktig eieform kan du spare tusenvis av kroner. Staten tar opp til 3% av kjøpssummen når du kjøper bolig. Vi viser deg hvordan du slipper unna det gebyrkåte byråkratiet.

Selv om alle kostnadene bolig-skiftet blir oppgitt i salgsoppgaven, kommer ekstrakostnadene gjerne som et lite sjokk på boligkjøperen.

I tillegg til boligmarkedets stive priser kommer ulike avgifter som kan utgjøre opp til 3% av kjøpssummen. Hvor mye du må betale er avhengig av hvordan type bolig du kjøper. Det største skillet går mellom selveier-boliger og andels-boliger.

Selveierne er statens gullkalv

Dokumentavgiften til staten er den største ekstrautgiften som boligkjøpere må ut med. Denne avgiften utgjør hele 2.5% av kjøpssummen, og er en avgift alle selveiere må ut med.

Staten håver inn over 2.5 milliarder kroner hvert år, uten noen som helst motytelse, og rammer spesielt førstegangsetablererne hardt.

Fordel å bo i blokk

Kjøper du en leilighet i et borettslag eller en aksjeleilighet slipper du imidlertid unna dokumentavgiften.

Du slipper også unna tinglysningsgebyret, som er på 900 kroner, og panteobligasjons gebyret på 1200 kroner, som selveiere må ut med.
Du må i stedet betale et eierskiftegebyr til forretningsføreren.

Dette gebyret dekker utgifter som eierskiftet påfører sameiet, og er i hovedsak et dokumentasjons- og overføringsgebyr. Størrelsen på eierskiftegebyret varierer fra sameie til sameie, men pleier å ligge fra 2000 til 7000 kroner.

Alle kostnadene skal frem

-Vi legger til 2.7% på kjøpesummen på selveierboliger for å dekke ekstrakostnadene, forteller Olav Svoor hos Notar. Og fortsetter med å fortelle at alle disse ekstra kostnadene skal komme tydelig frem i salgsoppgaven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pia Lund i Obos kan fortelle at prisforskjellene mellom de ulike typer leilighetene har blitt mindre og mindre, og at de praktiske konsekvensene av de ulike boligtypene er få, ettersom de reguleres av samme lov.

-Selveierleiligheter er fortsatt litt dyrere, men borettslagsleiligheter og aksjeleiligheter følger hakk i hel, fortsetter Svoor. Dette kommer av at forholdene rundt sameiene, og aksjelagene har blitt enklere for kjøperen å tyde. Og finansieringen, enten det er gjennom en felles gjeld, eller personlig, har blitt mindre viktig.

Hvor mye blir det?

Med 2.5% i dokumentavgift blir det en ekstrakostnad på 37.500 kroner for en selveier bolig til 1.5 million, mens for en bolig til 2 millioner må du ut med 50.000 kroner.

Dokumentavgiften har vært kjernen for mye debatt og diskusjon, og blir av de aller fleste sett på som en lite fornuftig avgift. Den siste tiden har det vært mye snakk om å fjerne dokumentavgiften, og det kan nå virke som om det er politisk enighet om å fjerne avgiften, eller tullegebyret som mange eiendomsmeglere kaller den.

Fram til det skjer må du sørge for å ikke gå så høyt i budgivingen at du ikke klarer å betale opp mot 3% av kjøpssummen i tillegg.

Det er nemlig liten vits å få boligdrømmen lagt i grus, allerede før du flytter inn.