Ti ting du må vite om kildesortering

Du må ikke nødvendigvis minimere garderoben ned til tretten hverdagsplagg og bli veganer for å ta bedre vare på kloden.

HVA SKAL HVOR? Visste du at drikkeglass i restavfallet, men at glassemballasje skal sorteres i returglass? Foto: Elisabeth Gulbrandsen
HVA SKAL HVOR? Visste du at drikkeglass i restavfallet, men at glassemballasje skal sorteres i returglass? Foto: Elisabeth Gulbrandsen Vis mer

Det har aldri før vært snakket så mye om klimakrise og viktigheten av forebyggende miljøtiltak som nå, og alvoret av situasjonen begynner å synke inn hos de fleste av oss.

Mange sammenligner kildesortering med andre klimatiltak, men avfall handler om mye mer enn CO2 og klima. Først og fremst handler det om gjenvinning og utnyttelse av naturressurser.

Her er ti ting du bør vite om kildesortering:

#1 Glassemballasje

Visste du at det kun er glassemballasje som skal kastes i containere for returglass? Altså drikkeflasker, syltetøyglass og lignende.

Drikkeglass, vaser, speil og keramikk skal pakkes inn i papir og kastes i restavfallet.

Dette er ifølge Jørgen Bakke Fredriksen, kommunikasjonsrådgiver i Renovasjonsetaten, en av de vanligste misforståelsene ved kildesortering.

Det gjenvunne glasset blir nemlig sendt til ulike glassverk rundt omkring i Europa, og dersom det er mer enn tjue gram porselen i ett tonn med glassavfall, så vil de ikke bruke det. Tjue gram porselen tilsvarer omtrent hanken på en tekopp, og da skjønner vi hvor lite som skal til for å ødelegge mulighetene for gjenvinning.

Keramikk, porselen og glassprodukter kan for eksempel inneholde bly, noe som vil forringe kvaliteten på det gjenvunne glasset. Glassemballasje er laget av helt reint glass, og det er derfor viktig at det kun er dette vi kaster i returpunktene for glass.

#2 Er det så miljøvennlig at plasten fraktes til utlandet for å gjenvinnes?

Plasten vi sorterer i Norge fraktes i all hovedsak til Tyskland, mens noe går til Sverige og Finland, hvor det havner på et ettersorteringsanlegg. Fordi plast består av ulike typer kjemiske sammensetninger sorteres det deretter i syv ulike plasttyper, slik at det er lik type plast som gjenvinnes.

Ifølge Fredriksen er dette på tross av den lange transporten likevel et plussregnskap.

– Alternativet til gjenvinning av plast, er at man bruker olje eller fossilt brennstoff. En kilo gjenvunnet plast tilsvarer to liter råolje, forteller Fredriksen.

Dessuten påpeker han at de er nøye med planleggingen av transporten, og at de gjerne benytter seg av returtransport.

#3 Den geniale og grusomme plasten

Plast er uten tvil en miljøversting, men den har også geniale egenskaper som bidrar til mindre matsvinn.

– Det er et mye større miljøavtrykk på produksjon av maten enn på produksjonen av emballasjen rundt, bekrefter Sylvelin Aadland som er ansvarlig for nettsiden sortere.no.

Hun påpeker at mange kommer til grønnsaksdisken og tenker at det er alt for mye plastemballasje, men denne emballasjen kan redusere matsvinnet med opptil 40-50%. Det er viktig å tenke på hvor langt disse produktene har reist, og hvor lite miljøvennlig den lange transporten er. Aadland forteller at det hver dag kastes 140.000 bananer, noe som tilsvarer 1 million bananer i uken.

– Bananer blir fort brune, men mitt beste tips er å kutte dem opp, fryse dem, og lage smoothie. Dette kan du gjøre med all frukt som du ikke får spist opp, sier Aadland.

#4 Hvor rein må plasten være før vi kaster den?

– Det viktigste er at vi ikke gjør det så vanskelig for oss selv. Noen tror at man skal skrubbe med såpe og vann, også lar de heller være å sortere, sier Aadland.

I utgangspunktet holder det å skylle av det, og det behøver ikke å være gullende rent før du kaster det. Det viktigste er at det ikke blir liggende matrester som råtner. Påleggspakker trenger man for eksempel ikke å skylle av, disse kan kastes rett i plastsøppelet.

#5 Returkartonglotteriet eksisterer enda

Dersom du skyller melkekartongen din, presser den flat, og skriver på navn og telefonnummer, er du med i trekningen av 10.000 kroner. Hvis du skyller, bretter og stapper minst seks drikkekartonger i en syvende, til en kubbe, kan du vinne 100.000 kroner.

Hvem som helst kan delta i konkurransen, og hvert år deles det ut premier for til sammen 1,6 millioner kroner. Dette er fordelt på 120 premier a kr.10.000, og 4 premier a kr.100.000. NB! Du trenger ikke å fjerne plastkorken før du kaster den i papirsøppelet.

#6 Vær varsom med utladete batterier

Ifølge Aadland inneholder batterier alltid noe restenergi når de kasseres, og det kan derfor bli brann dersom et batteri havner i en avfallskvern eller på et avfallsanlegg og det er noe brennbart i nærheten. Du kan levere batteriene dine i alle matbutikker, men regelen er at du skal sette en tapebit over polene på batteriet for å sikre mot kortslutning.

En annen viktig grunn til å levere inn brukte batterier, er at alle alkaliske batterier består av sink, som er et grunnstoff vi holder på å gå tom for.

– Dersom vi fortsetter å utvinne like mye som vi gjør i dag, beregnes det at vi vil gå tom for sink innen 2032. Derfor er det ekstra viktig å gjenvinne, slik at vi får sink og andre nødvendige grunnstoffer tilbake i kretsløpet, forklarer Aadland.

#7 Ikke skyll ned medisiner

Ifølge Aadland er det mange som lurer på hvor de skal kaste medisiner og medisinrester. Dette skal returneres til apoteket, og må aldri skylles ned i hverken toalettet eller i vasken. Dette er viktig for å begrense at farlige stoffer spres ut i naturen. Pillebrettene er som regel en blandingsemballasje som består av plast og metall, og skal kastes i restavfallet.

#8 Gavepapir må sorteres

Det nærmer seg jul, og vi skal i den anledning avklare to ting. Plastnettingen som er rundt veden er statisk, og kan sette seg fast i sorteringsmaskiner og gjøre store ødeleggelser. Derfor skal denne i restavfallet.

Det samme gjelder de glansede julegavepapirene. Disse innpakningspapirene er laget av fargestoffer og leire, og inneholder nesten ikke papirfiber, og skal derfor også kastets i restavfallet. Aadland oppfordrer alle til å bruke en annen gaveinnpakning, eller et papir i tjukkere kvalitet.

#9 Reglene varierer

Visste du at reglene for kildesortering kan variere fra by til by og kommune til kommune? I Bergen skal eggekartongen kastes i restavfallet, mens den i Oslo kastes i papirsøppelet. I Stavanger kan de kaste plast og metallemballasje i restavfallet, fordi de har et ettersorteringsanlegg som finsorterer avfallet, før det vaskes og sorteres.

Sortere.no er en nettside som gir svar på alt du måtte lure på angående kildesorteringen der du bor.

#10 Mye mat går i søppelet

Ifølge Aadland kastes det 42,6 kilo mat i året per person, som kunne vært spist. Det betyr at hver åttende handlepose går rett i søppelet. En ting er at vi kaster all denne maten, men en annen ting er at den desidert største sorteringsfeilen vi gjør, er at vi kaster matavfallet i restsøppelet.

– To tredjedeler av det som kastes i restavfallet skulle vært sortert, brukt eller spist. I fremtiden kan det være aktuelt å se på en ordning som gjør at du betaler etter forbruk. Det betyr at du betaler etter hvor mye restavfall du produserer, noe som gjør at det vil lønne seg for deg som forbruker å kildesortere, og bidra til å ta bedre vare på ressursene, forklarer Aadland.

Noen områder i Bergen har allerede innført dette, og på steder hvor søppelet kastes i nedfallsluker bruker de en registreringsbrikke som identifiserer deg.

– Dette betyr at jo oftere du kaster restavfall, desto dyrere blir det. Det kan være med på å tvinge folk til å sortere, sier Aadland.

Jørgen Bakke Fredriksen, kommunikasjonsrådgiver i Renovasjonsetaten, tror at nøkkelen er å lage et godt system hjemme.

– For å kildesortere er du avhengig av å ha flere søppelbøtter, og det er denne logistikken som må gå opp. Får man til en god løsning på det, er mye gjort. Da slår etterhvert automatikken inn, og sorteringen går av seg selv, avslutter Fredriksen.