Ikea Uppleva ser pen ut, men har konkurrenter som matcher bildekvaliteten. Foto: Per Ervland
Ikea Uppleva ser pen ut, men har konkurrenter som matcher bildekvaliteten. Foto: Per ErvlandVis mer

TEST: Ikea Uppleva

Med en total pris på 8.845 kroner for lyd- og bilde-delen blir spørsmålet om produktene holder mål.

Selv om mange liker Ikeas møbler, er det nok ikke alle som har like stor tro på at selve TV-en og lydsystemet holder mål. Det korte svaret er at konseptet fungerer helt greit, men det har også et par klare svakhetstegn du bør være klar over.

LES OGSÅ:

God start

Etter at mine kollegaer hadde montert Uppleva kom undertegnede denne gang til dekket bord, og førsteinntrykket var positivt. Vår TV var som nevnt på 46 tommer, og var i likhet med TV-møbelet og anlegget helt hvitt; dette er altså en pakke som ser ganske så elegant ut.

Den er altså kinesiske TCL som har produsert TV-en, og designet er det lite å si på: Dette er en klassisk LCD-TV med kant-LED-belysning. Den er altså ganske slank og fin, og har på papiret de finessene og funksjonene vi forventer i dag: Her får du blant annet fire HDMI-innganger, to USB-innganger, samt overgangskabler for komponent.

Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Ikea Uppleva ser pen ut, men har konkurrenter som matcher bildekvaliteten. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland

Du får også PC-inngang (VGA), samt en digital (optisk) og analog lyd-utgang. TV-en har også innebygget tuner for bakkenettet. TV-en er i seg selv ikke trådløs, men om du ikke vil bruke nettverkskabel, kan du eventuelt kjøpe et wifi-adapter til 249 kroner i tillegg. Merk deg da at denne adapteren kun vil fungere på den ene USB-inngangen, og siden adapteren er så stor må du benytte en overgangskabel for å kunne bruke USB nummer to. Nå følger det heldigvis med en slik overgangkabel om du kjøper wifi-adapteret, men dette er uansett en klønete løsning.

Det er også viktig å være klar over at selve anlegget er svært spartansk utstyrt når det gjelder tilkoplinger:

Baksiden av den minimalistiske enheten har kun en HDMI-utgang for tilkobling til TV-en, samt en analag lydinngang. Her burde det i det minste vært en digital lydinngang som matchet TV-ens optiske.

I praksis vil det si at absolutt alle dine andre produkter må kobles direkte til TV-en, og at du må bruke den analoge lydkabelen mellom TV-en og anlegget for å få lyd ut av høyttalerne. Skal du spille av medieinnhold fra en minnepenne, er det imidlertid en ekstra USB-inngang i front. Den kommer godt med.

Vi må også nevne TV-stativet som fulgte med i vår pakke. Det tilter nemlig TV-en litt bakover, uten at du kan endre vinkelen. Dette gjør at du ikke bør sitte for lavt foran TV-en. Vi synes også det er dumt at TV-en ikke kan vris fra side til side på stativet, her må du altså vri hele TV-benkene i ønsket retning. TV-ens innsynsvinkel er nemlig svakest av de tre duellantene, så her lønner det seg å sitte rett foran TV-en.

Bildekvalitet


Det er godt å si at førsteinntrykket av TV-bildet er overraskende bra: Den klarer seg for eksempel langt bedre på horisontale panoreringer enn vi fryktet på forhånd. Det er bra for de av oss som liker jevne overganger i intense action-scener.

Den er riktignok ikke like god på vertikale bevegelser som hakker litt mer enn vi liker. Her gjør spesielt Philipsen en bedre jobb.

Når du ser på Blu-ray eller på TV-sendinger med klar og lys bakgrunn, kan også Ikea-TVen overbevise de fleste. Som på mange andre rimelige TV-er ser vi likevel at enkelte ansiktstoner bli vel rosa, og at de ulike bildemodusene og innstillingsmetodene ikke helt klarer å fjerne dette. Selv likte vi bildet best med fargetonen på varm, men selv da er TV-bildet hakket hardere enn både Philips og Samsung klarer å skvise ut.

TV-en er forøvrig rimelig enkel å stille inn, men TCL har gjort det litt unødig tungvint ved at menybildet dekker en unødig stor del av skjermbildet når du justerer.

Bilder av menyene får du her:

Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland

De største svakhetene kommer imidlertid først fram om du demper belysningen i rommet og studerer sortnivået.

Som rimelige kant-LED-TVer flest er det her ganske enkelt å se lysgjennomtrenging (clouding) i de aller mørkeste scenene, og det vil være et irritasjonsmoment for filmentusiaster på budsjett. På dette punktet er forøvrig Samsungen hakket bedre, mens Philipsen gjør det klart best.

Hva med sortnivået?

Hvis du kun har Ikea-TV-en foran deg, vil du antagelig synes at sortnivået er helt ok, men side om side med konkurrentene trekker den det korteste strået.

Også her holder vi en knapp på Philipsen, og vi kan ta en nyhetssending som eksempel:

Der du på Philipsen tydelig ser jakkeslaget og stripene på programlederens mørke blazer, så er dette omtrent fraværende på Ikea-TV-en. På dette punktet er forskjellene helt åpenbare.

Nå kan du selvsagt justere i bildemenyen og bedre på dette: Et alternativ er å øke lysstyrken kraftig, for eksempel opp til 70%, og vips så kommer detaljene fram igjen.

Problemet med denne løsningen er imidlertid at også resten av bildet blir langt lysere – eller blassere - på Ikea-TV-en.

Her må du altså velge: Jo bedre sortnivå, jo flere detaljer mister du. Jo høyere lysnivå, jo blassere TV-bilde.

Helt ok lyd!

Ikea har den største subwooferen i testen, noe som definitivt gir lyden fra anlegget en ekstra dytt i riktig retning. Det spiller også høyere enn anlegget fra Samsung og Philips, så her får du et fin tillegg til TV-lyden fra de spinkle TV-høyttalerne. Spiller du for høyt vil imidlertid fronthøyttalerne fort miste fokus og sprekke opp, så noe party-anlegg er det ikke.

Minuset med fronthøyttalerne på Ikea-anlegget er at de gir svært liten spredning av lyden, noe som er en liten nedtur når du skal spille musikk. Til film og TV-titting fungerer dette likevel helt ok, selv om Samsungs anlegg har bedre kontroll på lyden når du nærmer deg maksimalt lydnivå.

God på medieavspilling - slapp SmartTV

USB-inngangen i fronten av anlegget gir deg tilgang til bilder, video og musikk, og innholdet blir vist på skjermmenyen.

Selve menyene ser kanskje ikke så veldig fancy ut, men de fungerer helt greit når du først har blitt vant til fjernkontrollene (det følger med to identiske i pakken).

Den gode nyheten er at Ikea-TV-en her gjør en god jobb. Alle våre bilde- og lydfiler ble for eksempel spilt av uten problemer, inkludert Flac og Apples M4A. Bildefilene kan for øvrig enkelt roteres, og vises i den oppløsningen de er tatt. Dette er uproblematisk.

Også når det gjelder avspilling av video gjør Ikea-TVen en god jobb. Den spilte av alle videoformatene vi prøvde, men hadde dog et lite problem med to av våre fire MKV-formater: Mens det ene klippet ble spilt av i både 720p og 1080p, hoppet den altså over de to neste.

Merk deg at anlegget også klarer å lese av undertekst hvis den er tilgjengelig, men du får ikke satt den på som standard. Her må du altså velge norsk undertekst manuelt hver gang du ser på filen.

Smart-TV-delen er imidlertid en liten nedtur. Problemet er ganske enkelt mangelen på innhold. Du har riktignok YouTube som fungerer greit, men når vi vet at Samsung gir deg film- og serie innhold fra HBO, Netflix, Viaplay, Canal Digital og Headweb er det ikke så mye å skryte av. På dette punktet har altså TCL og Ikea en jobb å gjøre.

Trykk her for å komme direkte til konklusjonen!

Testresultat

Ikea Uppleva & musikkanlegg

Ser bra ut i hvitt. TV-lyden får et klart løft av anlegget, og testens største subwoofer trekker opp.

Vi er ikke fornøyd med sortnivået, og anlegget lider av at det ikke har nok innganger.

Eller trykk på lenkene under for å lese om de andre alternativene: