Tenk hytte nå!

Vinteren er like rundt hjørnet, og dersom du er en av landets 450.000 hytteeiere kan det være lurt å klargjøre hytta for vinteren.

Det finnes rundt 450.000 hytter i Norge. Av disse er 430.000 forsikret, viser tall fra Norges Forsikringsforbund. Mange hytter står uten tilsyn store deler av året, og kan lett bli utsatt for innbrudd-, frost- eller snøtyngdeskader.

- Fordi hytteeierne vanligvis er på hytta i kortere tidsrom og bare i deler av året, kan slike skader forbli uoppdaget over lengre tid, noe som ofte gir store følgeskader, sier sier informasjonsdirektør i Norges Forsikringsforbund Preben Sandborg Røe. Slike skader dekkes ikke av forsikringen.

Innbrudd på topp

Forsikringsselskapene mottok i løpet av 1997 melding om rundt 20.000 hytteskader. Av disse var 10 prosent brannskader, 40 prosent innbruddskader, 20 prosent vannledningsskader, 10 prosent bygningskaskoskader, 10 prosent naturskader og resten andre skader.

Hytteeierne kan selv redusere risikoen for skader som spesielt rammer hytter. Man bør generelt følge alle de vanlige forsiktighetsreglene som gjelder i det daglige. Blant annet gjelder kravet om alminnelig aktsomhet og påbudet om brannsikringsutstyr også for hytter.

Her er noen hytteråd:

Hytteinnbrudd

Pass på at alle vinduer er stengt.
Trekk for gardinene for å hindre innsyn til verdigjenstander
Pass på at alle dører er forsvarlig låst

Mange hytter ligger langt fra folk og er ubebodd i lange perioder. De er derfor ofte fristende offer for innbrudd. Det rapporteres jevnlig om både impulsinnbrudd og mer organiserte innbruddsraid med tømming av hele hyttegrender.

Råd: Innbruddsalarm kan være et alternativ fordi den stresser tyven under arbeidet eller gjør at tyven velger en annen hytte. Uten tilknytning til alarmstasjon har alarm likevel ofte begrenset verdi som varsling.

Ekstra forsikringsgodkjente låser og låsbare vinduer eller vinduslemmer anbefales. Slik sikring virker preventivt mot impulsinnbrudd, men har noe begrenset verdi overfor profesjonelle innbruddstyver i områder med liten eller ingen trafikk.

Organisert vaktordning vil i mange tilfeller virke etter hensikten i hyttegrender, hvor man i samarbeid med andre hytteeiere i velforening inngår avtale om gjensidig ansvar for å varsle de øvrige ved uregelmessigheter, eller medlemmene spleiser på annet vakthold.

Det tryggeste i tillegg til normal låsing og sikring er å unnlate å flagge for tydelig at hytta rommer store verdier. Gardiner for vinduene hindrer innsyn til fristende verdiobjekter. Er det mulig å stenge veien med nøkkellåst bom i god avstand fra hyttegrenda, gjerne synlig fra mer trafikkert vei, virker dette effektivt. Profesjonelle innbruddstyver som er ute etter antikviteter og andre verdisaker trenger transportvei helt frem. En solid, ordinær “skogsbilveibom”, gjerne plassert på et sted uten utsikt mot hytteområdet, kan være vel så bra som en moderne kostbar bom, den sikrer like godt, er billigere og flagger ikke på samme måte at det er fristende bytte å hente ved enden av veien.

Ikke oppbevar alkohol på hytta. Da slår tyvene seg gjerne mer til ro, og faren for herverk er større. Fotografer antikviteter og andre saker av spesiell verdi.

Brann

-Sjekk at batteriet i røykvarsleren fungerer hver gang du kommer på hytta
-Sjekk at trykkmåleren på brannslukkingsapparatet peker på grønt felt. Ryst apparatet kraftig noen ganger i året
-Sjekk slanger og koblinger på propananlegget
-Dekk ikke til varmekilder
-Fyr med god trekk og fei pipa med jevne mellomrom
-Bruk ikke brennbare lysestaker/mansjetter

Uforsiktig bruk av åpen ild er en vanlig årsak til både hyttebrann og boligbrann og det er alltid god grunn til å behandle levende lys og andre varmekilder med den aller største respekt.

Det er også svært viktig at klær som henger til tørk i nærheten av varmekilder er hengt skikkelig fast slik at de ikke kan gli ned eller blir hengende for tett innpå varmekilden.
Bruk alltid gnistfanger foran peisen. Steng ikke av trekken før alle glør har gått ut (kullosfaren). Bruk stødige ikke brennbare lysestaker, unngå bruk av antennelige lysmansjetter.

Feiing og fyring
Pipebrann rammer oftere hytter enn bolighus fordi hytter vanligvis ikke omfattes av obligatorisk feiing og kontroll av ildsted. Sotavleiringer i piper og ildsteder fører lett til pipebrann og piper som brukes jevnlig må helst feies hvert år og ildsteder må etterses på eget initiativ. Sprukne piper og gjennomrustede røykrør kan gi farlige gnister, og treverk nær varm pipe vil etter hvert bli lettantennelig.

Feilaktig fyring, bla. fyring med minimal trekk, fyring med rå ved eller brenning av plastholdig søppel, fører til stor sotavleiring. Blant annet vil mye uforbrent gass materialisere seg som tykke sotlag i pipa. Dette gir dessuten stor luftforurensing.

Råd: Gå sammen med hyttenaboene om anskaffelse av feieutstyr. Fei pipa og skrap av ildstedet innvendig en gang i året for sikkerhets skyld.
Fyr med god trekk. Det er en myte at langsom “rundbrenning” gir bedre utnyttelse av veden, det motsatte er faktisk tilfelle. Hold dessuten ildstedene i god stand, skift ut skadde deler.

Propan
Lekkasje i propanutstyr og slanger kan føre til ekstrem brann- og eksplosjonsfare.

Råd: Sjekk jevnlig propanutstyr, slanger og koblinger. Bruk såpevann for å finne lekkasjer. Koble fra slangen om natten og når du forlater hytta. Tenn ikke ved gasslukt, luft først godt ut og finn og reparer eventuelle lekkasjer.

Vedlikehold av sikringsutstyr
Loven pålegger hytteeiere å ha forskriftsmessig brannsikringsutstyr og å holde dette i full stand.

Råd: Husk å snu brannslukkingsapparatet opp ned og rist kraftig et par ganger i året, dette hindrer at pulveret klumper seg. Pulverapparater er ikke evigvarende og må refylles omtrent hvert tredje til fjerde år. Sjekk røykvarsleren rutinemessig hver gang du ankommer hytta.

Aske fra ovn og peis
Hvert år brenner minst én hytte ned som følge av at aske fra ildstedet blir satt ut til kjøling ut for hytteveggen før det tas med videre. Vind kan spre gnister og blåse liv i glørne og det skal ikke mye til før hyttekledningen tar fyr.

Råd: Kjøl ned slik aske i en sinkbøtte med metallokk, plassert på fast plate eller steinhelle og i god avstand fra hytta.

Vannskader

Vannledning med tilknyttet utstyr i hytter er særlig utsatt for frostskader, fordi strømtilførselen i hytteområder vanligvis er mindre pålitelig enn i boligområder. Et frostsprengt vannrør kan forårsake skader i hundretusenkronersklassen dersom opptining, f.eks. som følge av mildvær, skjer uten at det er folk tilstede. Frostsprengte toalettskåler og vannberedere gir også store utlegg.

Råd: Sørg for at det er tilstrekkelig varme i rom med vanninstallasjoner. Isolér inntaksledningen godt og montér varmekabel mellom bakkenivå og hyttegulv. Det kan være lurt å åpne benkeskapet hvor rørgjennomføringen er for å slippe til romvarmen. Skru av hovedkranen og tøm vannberederen. Toalettskåler og vannlåser kan med fordel ihelles frostvæske når hytta forlates vinterstid.

Snø

I noen innlandsstrøk kan det falle formidable snømengder vinterstid, i Agder også ved kysten. Mange hyttetak er dimensjonert for mye snø, men perioder med stort snøfall og etterfølgende mildvær med regn kan gi ekstreme belastninger slik at det sterkeste tak kan briste. Forsikringen dekker snøtyngdeskader, men egenandelen er betydelig.

Siden forsikring skal dekke “plutselige og uforutsette skader” har hytteieren dessuten et betydelig ansvar for å følge med ved slike ekstreme værsituasjoner og om nødvendig sørge for snørydding. Det regnes eksempelvis som plutselig og uforutsett når vekslingen fra ekstremt snøfall til silregn skjer over så kort tid at det ikke er rimelig å forvente at hytteeieren skal kunne reagere i tide. Vurderingen blir en annen hvis det snør og snør i ukevis og værmeldingen over tid rapporterer om store snømengder i det aktuelle området.

Råd: Følg med ved store og langvarige snøfall, særlig hvis snøfallet etterfølges av mildvær og regn. Avtal gjensidig varsling av store snømengder med hyttenaboer